Eugene Ely

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eugene Ely
Eugeneely.jpg
Født21. oktober 1886
Iowa
Død19. oktober 1911 (24 år)
Macon
Beskjeftigelse Flyger
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Distinguished Flying Cross, National Aviation Hall of Fame

Eugene Burton Ely (21. oktober 1886[1] – 19. oktober 1911) var en flypionerer, kreditert for den første take off og landing på et skip.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ely ble født i Williamsburg, Iowa og oppvokst i Davenport, Iowa. Etter å ha fullført åttende klasse, ble han uteksaminert fra Davenport Grammar School 4. januar 1901.[2] .[3] I 1904 ble han ansat som sjåfør for Rev. Fr. Smyth, en katolsk prest i Cosgrove, Iowa, som delte Elys forkjærlighet for raske kjøretøyer,  Med Father Smyths bil (en rød Franklin) satte Ely rekorden mellom Iowa City og Davenport.[4]

Ely bodde i San Francisco da jordskjelvet inntraff i 1906 [5] og var aktiv der i de tidlige dager med salg av og kappkjøring med biler.[6] Han giftet seg med Mabel Hall 7. august 1907,han var da 21, og hun 17 år, noe som betydde at ekteskapet måtte ha morens samtykke.[6][7]. De tilbragte hvetebrøsdagene i Colorado.[8] Paret Elys flyttet til Nevada City, California i 1909, og en gang kjørte han «auto diligensen»s rute.[9]

Paret flyttet til Portland, Oregon i begynnelsen av 1910, hvor han fikk jobb som en bilselger for E. Henry Wemme.[6] Like etter kjøpte Wemme en av Glenn Curtiss' første fire-sylindrede dobbeltdekkere og fikk salgsrettighetene til den nordlige stillehavskysten. Wemme var ute av stand til å fly dette Curtissflyet selv, men Ely, i den tro at fly var like enkelt som å kjøre en bil, tilbød seg å fly det. Han endte opp med å krasje det i stedet, følte ansvar og kjøpte vraket fra Wemme.[6]. I Løpet av et par måneder hadde han arbeidet med reparasjon og lærte å fly det.[6] Han fløy det til Portland-området, og reiste videre til Minneapolis, Minnesota i juni 1910 til å delta i en utstilling. Her møtte han Curtiss og begynte å arbeide for ham .[6] Etter et mislykket forsøk i Sioux City, Iowa,[10] reiste Ely til en utstilling i Winnipeg på vegne av Curtiss i juli 1910.[11] Ely fikk fra Aero Club of America sitt flysertifikat den 5. oktober 1910. Det var det 17. amerikanske flysertifikat.[6]

Førstegangs hendelser[rediger | rediger kilde]

Første take-off[rediger | rediger kilde]

Ely tar av fra USS «Birmingham» ved Hampton Roads, Virginia 14. november 1910

I oktober 1914 møtte Ely og Curtiss kaptein Washington Chambers, USN, som hadde blitt utnevnt av George von Lengerke Meyer, Secretary of the Navy, for å undersøke militært bruk av fly i marinen. Dette førte til to eksperimenter. Den 14. november 1910 tok Ely av med et firesylindret skyvefly fra en midlertidig plattform bygget over baugen på den lette krysseren USS «Birmingham».[6][12].[13]. Flyet styrtet så snart det forlot den 25 meter lange plattform-rullebanen, og flyets hjul berørte vannet før steg.[6] Elys er briller ble dekket med oljersprut, og flyveren landet umiddelbart på en strand, enn å lande i Norfolk Navy Yard som planlagt.[6]. John Barry Ryan som hadde fått 500 dollar for å bygget plattformen, satte opp en premie på 500 dollar for å lande på et skip.[14]

Første landing med et fly på et krigsskip: Ely lander sitt fly på USS «Pennsylvania» i San Francisco Bay, 18. januar 1911.

Første landing[rediger | rediger kilde]

To måneder senere, den 18. januar 1911 landet Ely sin Curtiss pusher fly på en plattform på panserkrysseren USS «Pennsylvania» forankret i San Francisco-bukta.[nb 1] Ely fløy fra Tanforan Racetrack i San Bruno, California og landet på «Pennsylvania» som ble den første vellykkede landing på et skip.[16][17] Denne landingen var også den første noensinne ved hjelp av bremsekroker, et system konstruert og bygget av sirkusartisten og flygeren Hugh Robinson.[6] Ely fortalte til en journalist: «Det var lett nok. Jeg tror kunsten kan lykkes i ni ganger av ti»

Ely kommuniserte med United States Navy og bad om sysselsetting, men United States marine hadde ennå ikke organisert noen flyvirksomhet.[6]. Ely fortsatte å fly på flystevner, mens kaptein Cambers lovet å «ha ham i tankene», hvis marinen opprettet flyavdelinger.[6] Kaptein Cbambers rådet Ely til å kutte ut de sensasjonelle virksomheter for hans sikkerhet og av hensyn til luftfarten.[6] Når han ble spurt om å pensjonere seg, svarte han, ifølge Den Des Moines Register: «Jeg tror jeg vil fortsette, og holde på med dette til jeg blir drept.»[6]

Curtiss Pusher replika i flukt i 2011

For å feire flyets 100-årsjubileum fløy maritim sjef Bob Coolbaugh en personlig bygget replika av Elys Curtiss fra rullebanen ved NAS-Norfolk 22. november 2010. Den amerikanske marinen hadde planlagt flygende demonstrasjon på marinens jubileumsarrangementer over hele Amerika.[18]

Død[rediger | rediger kilde]

Den 19. oktober 1911, mens han fløy på en utstilling i Macon, Georgia, var flyet hans for sent å trekke seg ut av et stup og havarerte.[6] Ely hoppet ut av det havarerte flyet, men brakk nakken, og han døde et par minutter senere.[6] Tilskuere plukket vraket rent på jakt etter[suvenier, inkludert Elys hansker, slips og lue.[19] På det som ville ha vært hans tjue-femte fødselsdag, ble kroppen hans ført tilbake til hans fødeby for begravelse.[20]

Den 16. februar 1933 tildelte den amerikanske Kongressen ham Posthumt Distinguished Flying Cross «for ekstraordinær prestasjon som en pioner sivil flyver, og for hans betydelige bidrag til utviklingen av luftfarten i USAs marine»[21] En utstilling av tidligere marinefly ved Naval Air Station i Norfolk i Virginia bærer Elys navn, og en granittmarkør ved Newport News, Virginia, markerer stedet hvor Ely gjorde sine historiske flyvninger i 1911, og minner om hans bidrag til den militære luftfart og sjøforsvaret spesielt.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ “The landing platform, constructed of pine planks, was 130 feet long by 32 feet wide. Ten feet of it hung at an angle -- with a drop of four feet -- over the stern of the ship. The arresting gear comprised 21 ropes -- each with 50-pound sandbags attached to either end -- laid across the runway. Each rope was suspended 8 inches above the deck. Three hooks had been affixed to the underside of the aircraft to catch on the ropes when the landing was made”.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 1900 census, Scott County, Iowa
  2. ^ Davenport Daily Leader, January 21, 1901, p. 4.
  3. ^ Richardson-Sloane Special Collections Center, Davenport Public Library, March 26, 2012
  4. ^ Iowa City Daily Press, August 26, 1904, p. 4; September 28, 1904, p. 4; December 3, 1904, p. 8; December 5, 1904, p. 1
  5. ^ Williamsburg Journal Tribune, April 26, 1906, p.
  6. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Moore(January 1981)pp.58–63
  7. ^ Genforum Genealogy courtesy of Cathy Gowder
  8. ^ Williamsburg Journal Tribune, August 29, 1907, p. 10
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. juni 2015. Besøkt 12. mars 2012. 
  10. ^ Atlantic Daily Telegraph, July 2, 1910, p. 6
  11. ^ «WinnipegREALTORS®». winnipegrealtors.ca. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. november 2015. 
  12. ^ Modifications for take-off required outfitting the ship with “an 83-foot-long ramp, sloping 5 degrees over the bow. The ramp’s forward edge was 37 feet above the water
  13. ^ Mersky, P. (2011). «Ely’s Flights – Part 1, The First Launch». Approach: The Naval Safety Center's Aviation Magazine. 56 (1): 3. 
  14. ^ Hiller B. Zobel, John H. Zobel, "Those Magnificent Men", American Heritage, Winter 2011, pp.46–51
  15. ^ Demers, D.J. (2011). «What goes up…». Naval History. 25 (1): 48. 
  16. ^ Accessed February 8, 2007. Arkivert 6. februar 2007 hos Wayback Machine.
  17. ^ Accessed February 8, 2007.
  18. ^ «EAAer Flies Curtiss Pusher Replica in Navy Centennial Ceremony». Arkivert fra originalen 25. november 2010. Besøkt 6. desember 2010. 
  19. ^ Skylark: the life, lies, and inventions of Harry Atwood. s. 25. 
  20. ^ Cedar Rapids Evening Gazette, October 21, 1911, p. 16.
  21. ^ U.S. Air Services, Vol.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]