Eugène Viollet-le-Duc

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc, fotografert av Nadar.

Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc (født 27. januar 1814 i Paris, død 17. september 1879 i Lausanne i Sveits) var en fransk arkitekt og arkitekturteoretiker. Han ble berømt for sine restaureringer av middelalderbygninger og for sne vitenskapelige arkitekturistoriske arbeider.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fra Cathédrale Saint-Just de Narbonne

Viollet-le-Ducs far var en embedsmann i Paris som samlet på bøker; hans mor var arrangerte fredagssalonger som ble besøkt av blant andre Stendhal og Sainte-Beuve. Hans morbror, Étienne-Jean Delécluze, «a painter in the mornings, a scholar in the evenings»,[1] tok seg i stor grad seg av guttens utdannelse.

Viollet-le-Duc ble filosofisk og politisk i takt med sin tid: republikaner, anti-klerikal, opprørsk.[trenger referanse] Han bygde en barrikade under julirevolusjonen i 1830 og nektet å begynne studier ved École des Beaux-Arts.[trenger referanse] I stedet satset han på direkte praktisk erfaring i arkitektkontorene til Jacques-Marie Huvé og Achille Leclère.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Viollet-le-Duc gikk sterkt inn for gotisk arkitektur og det han oppfattet som dens konstruktive prinsipp.[trenger referanse] I sin egen formgivning var imidlertid Viollet-le-Duc usentimental og rasjonell. Han anvendte sine historiska kunnskaper til innovative konstruksjoner i moderne materiale som støpjern.[trenger referanse]

Viollet-le-Duc er særlig kjent for sine restaureringer av middelalderbygninger, som Sainte-Madeleine-kirken i Vézelay, Notre-Dame de Paris, Saint-Sernin i Toulouse, Mont Saint-Michel, Carcassonne og slottene Roquetaillade og Château de Pierrefonds. Han gjorde uvanlig dypt forskningsarbeid rundt bygningene han skulle restaurere, blant annet med arkeologiske studier der det var hensiktsmessig.[trenger referanse] Han noterte og avteget også møbler, klær, musikkinstrumenter og rustninger. Hans studier og forarbeider forut for sine restaureringsarbeider omfattet også romanikken og renessansen.

Han er imidlertid blitt klandret for å «overrestaurere» og forandre dem til å bli noe de aldri var.[trenger referanse]

Viollet-le-Duc er knyttet til den nygotiske arkitektur, en stil som stod i sterk motsetning til den klassistiske Beaux-Arts-arkitekturen som var populær i samtiden.[trenger referanse]

Noen studenter[rediger | rediger kilde]

Dictionnaire raisonné de l'architecture française du XIe au XVIe siècle (Paris, 1868)

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Dictionnaire raisonné de l'architecture française du XIe au XVIe siècle, 10 bind, Paris 1854–1868
  • Dictionnaire raisonné du mobilier français de l'époque Carlovingienne à la Renaissance. Mehrbändiges Werk. Paris 1868. elektronisches Dokument, Volltext
  • Histoire de l'habitation humaine. Paris 1875. elektronisches Dokument, Volltext
  • Entretiens sur l’architecture. 2 Bände. Paris 1863–1872; Reprint Brüssel 1977

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Paul Gout: Viollet-le-Duc, sa vie, son oeuvre, sa doctrine. Champion, Paris 1914 (Digitalisat[død lenke])
  • Jean-Paul Midant: Eugène Viollet-le-Duc. Éditions du Patrimoine, Paris 2008, ISBN 978-2-85822-940-6
  • Stiftung Bibliothek Werner Oechslin (utg.): Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc. Internationales Kolloquium. gta-Verlag, Zürich 2010, ISBN 978-3-85676-114-1 (Schweiz); Gebr. Mann Verlag, Berlin 2010, ISBN 978-3-7861-2453-5 (übrige Länder).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Summerson, John (1948). Heavenly Mansions and Other essays on Architecture. London: Cresset Press. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Eugène Viollet-le-Duc – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata

Wikisource-logo.svg Wikisource: Eugène Viollet-le-Duc – originaltekst