Eugène Lefébure

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eugène Lefébure
Født 11. november 1838
Prunoy
Død 9. april 1908 (69 år)
Alger
Yrke Arkeolog, antropolog, egyptologer, poet
Nasjonalitet Frankrike

Eugène Jean Baptiste Louis Joseph Lefébure (født 11. november 1838 i Prunoy i departementet Yonne i Frankrike, død 9. april 1908 i Alger) var en fransk egyptolog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eugène Lefébure var elev ved det keiserlige lycéum i Sens fra 1855 til 1857; på samme tid var også Stéphane Mallarmé der. Men det synes som om de to først ble nærmere kjent med hverandre i april 1862, da Lefébure var begynt i postvesenet og arbeidet i Auxerre. I 1876 avanserte han til kasserer i et av byen Lilles distrikter. I 1878 forlot han denne stillingen.

Egyptolog[rediger | rediger kilde]

Allerede i ung alder hadde han bedrevet filologiske spesialstudier, og de førte ham snart inn på egyptologiens område. Han utgav i 1868 sitt første større egyptologiske arbeide, Traduction comparée des hymnes du XV:e chapitre du rituel funéraire égyptien, en grundig analyse av solhymnene i 15. kapittel av De dødes bok med bruk avdødspapyruser tilgjengelige i Louvre. Årene 1874–75 utkom hans viktige arbeide Le mythe osirien.

Av Eugène Lefébures øvrige arbeider er hans utgave av Soutimès-dødspapyrusen (Papyrus funéraire de Soutimès, 1877), utgitt sammen med Pierre-Paul Guieysse, og hans tolkning av innskriftene på Seti Is sarkofag særdeles fortjenstfulle.

Han laget også planoversikter over kongegravfunnene KV26, KV27, KV28, KV29, KV37, KV40 og KV59, og likeså WV24 og WV25.

Han utgav forøvrig en mengde mindre og epokegjørende artikler vedrørende egyptisk mytologi dels i sin lærer François Chabas Mélanges égyptologiques, dels i franske og tyske fagtidsskrifter.

Lefébures mest hovedsakelige virkefelt var den egyptiske mytologi og folkloristikk, som han mer enn noen annen fransk forsker visste å føre fremover. I år 1879 var han maître de conférences ved Collège de France i Paris, ble i 1882 lærer ved universitetet i Lyon, var 1882–83 forstander for den franske Mission archéologique i Kairo, vendte hjem til Lyon og ble i 1887 professor ved høyskolen i Alger.

Av Eugène Lefébures senere arbeider kan nevnes to avhandlinger han publiserte om egyptiske kongegraver, Tombeau de Seti I, Tombeau de Ramses IV (1882–89), publiserte i Memoires de la Mission archéologique française au Caire, samt Rites égyptiens (1890).

Sine siste år viet han hovedsakelig til den svenske tidskriftet Sphinx (viktige bidrag til den egyptiske religionshistorie).

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Traduction comparée des hymnes au soleil (1868)
  • Le mythe osirien (1875),
  • Le papyrus funéraire de Soutimès d’après un exemplaire hiéroglyphique du Livre des morts appartenant à la Bibliothè que nationale reproduit (1877)
  • Les Hypogées royaux de Thèbes (1885–1889)
  • L’oeuf dans la religion Egyptienne (1887),
  • Rites égyptiens: construction et protection des édifices (1890)
  • Etude sur Abydos (1893)

Kilder[rediger | rediger kilde]