Eucharitinae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eucharitinae
Nomenklatur
Eucharitinae
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
FamilieEucharitidae
Økologi
Antall arter: ca. 350 kjente, 15 i Europa,
ikke i Norge
Habitat: larvene er parasitter på maur
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Eucharitinae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en underfamilie i ordenen vepser. Gruppen omfatter rundt 350 kjente arter fordelt på 50 slekter. De fleste lever i tropene. Det er funnet 15 arter i Europa, men familien går neppe så langt nord som Norge. Eucharitidene er parasitoider som angriper maur.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små, mørke snylteveps, gjerne metallfargede. De virker pukkelryggede med en høyt hvelvet forkropp og en bakkropp som er nokså liten og festet til forkroppen med en tynn stilk. Kroppen er hard og kraftig skulpturert, thorax har ofte bakoverrettede pigger eller kroker. Hodet er nokså lite, og slutter tett til kroppen slik at det dekker pronotum. Antennene er mer eller mindre trådformede hos hunnene, kamformede hos hannene. Beina er slanke, vingene avrundede uten synlige vingefrynser. Forvingen er noe fortykket ved fremkanten og har et lite vingemerke (pterostigma), ellers ingen årer. Bakkroppen er flattrykt fra sidene, nokså liten, ofte trekantet sett fra siden, og er festet til forkroppen med en lang og tynn stilk (petiolus). Hunnens eggleggingsrør er ganske kort og stikker ikke påfallende ut bak bakkroppen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Eucharitidene er parasitoider som angriper larver og pupper av maur (Formicidae). Hver parasittlarve utvikler seg i én maurlarve og spiser denne helt opp før den selv klekkes. Hunnene legger svært mange (opptil 15 000) knøttsmå egg på planter, enten boret inn i plantevevet eller i naturlige sprekker i planten (for eksempel knopper eller bladfester). Fra disse eggene klekkes knøttsmå (ca. 0,13 mm lange), slanke, harde larver, såkalte planulae. Disse har en sugekopp bakerst til å feste seg til passerende maur. Planula-larvene er svært aktive og i alle fall noen av dem kan hoppe. De henger seg fast på passerende arbeidsmaur for å bli ført tilbake til tua. Det er uklart om de aktivt leter etter maurene eller bare sitter og venter på at de skal passere. Bare en liten del av de mange larvene lykkes med dette. Om larven finner en maur, blir den fraktet tilbake til tua på mauren, der slipper den seg av og lever resten av larveperioden som parasitoid på maurens avkom. Planula-larven borer seg inn i en maurlarve og forvandler seg til en mer konvensjonell larve, men vokser ikke noe særlig før verten forvandler seg til en puppe. Da går eucharitide-larven til angrep på maurpuppen og spiser den etter hvert helt opp før den selv forpupper seg. Etter klekking blir de voksne snyltevepsene noen tid inne i maurtua. De får da være i fred for maurene, trolig fordi de etterligner maurkoloniens feromoner.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger [1].

Pseudochalcura nigrocyanea, hann
Treliste
  • ordenen vepser, (Hymenoptera)
    • gruppen stilkvepser, Apocrita
      • gruppen Proctotrupomorpha
        • gruppen Chalcidoidea
          • familien Eucharitidae Walker, 1846
            • underfamilien Eucharitinae Walker, 1846 – 352 arter i 50 slekter, den eneste underfamilien som forekommer i Europa
              • stammen Psilocharitini Heraty, 2002
              • stammen Eucharitini Heraty, 2002
                • slekten Ancylotropus Cameron, 1906 - 6 arter, Asia
                • slekten Apometagea Heraty, 2002 - én art, Australia
                • slekten Athairocharis Heraty, 2002 - to arter, Sør-Afrika
                • slekten Austeucharis Bouček, 1988 - 14 arter, Australia
                • slekten Babcockiella Heraty, 2002 - fire arter, Afrika
                • slekten Carletonia Heraty, 2002 - én art, Panama
                • slekten Chalcura Kirby, 1886 - 29 arter, Asia og Australia
                • slekten Cherianella Narendran, 1994 - seks arter, Afrika
                • slekten Colocharis Heraty, 2002 - tre arter, Sør-Amerika
                • slekten Cyneucharis Heraty, 2002 - én art, Tanzania
                • slekten Dicoelothorax Ashmead, 1899 - to arter, Sør-Amerika
                • slekten Dilocantha Shipp, 1894 - fem arter, Mellom-Amerika
                • slekten Eucharis Latreille, 1804 – 47 arter, Gamle verden, 12 arter i Europa, Mellom- og Sør-Europa
                • slekten Eucharissa Westwood, 1868 - fem arter, Afrika
                • slekten Galearia Brullé, 1846 - to arter, Sør-Amerika
                • slekten Hydrorhoa Kieffer, 1904 - sju arter, Afrika
                • slekten Isomerala Shipp, 1894 - tre arter, Amerika
                • slekten Kapala Cameron, 1884 - 21 arter, Amerika og Afrika
                • slekten Lasiokapala Ashmead, 1899 - én art, Brasil
                • slekten Latina Koçak & Kemal, 2008 (synonym Laurella Heraty, 2002- fire arter, Sør-Amerika
                • slekten Leurocharis Heraty, 2002 - én art, Australia
                • slekten Lirata Cameron, 1884 - seks arter, Sør-Amerika
                • slekten Liratella Girault, 1913 - én art, Sør-Amerika
                • slekten Lophyrocera Cameron, 1884 - sju arter, Amerika
                • slekten Mateucharis Boucek & Watsham, 1982 - tre arter, Afrika
                • slekten Mictocharis Heraty, 2002 - én art, Madagaskar
                • slekten Mimistaka Heraty, 2002 - én art, Sør-Afrika
                • slekten Neolirata Torréns & Heraty, 2013 - tre arter, Sør-Amerika
                • slekten Neostilbula Heraty, 2002 - én art, Madagaskar
                • slekten Obeza Heraty, 1985 - åtte arter, Amerika
                • slekten Parakapala Gemignani, 1037 - tre arter, Sør-Amerika
                • slekten Parapsilogastrus Ghesquière, 1946 - fem arter, Asia og Australia
                • slekten Pogonocharis Heraty, 2002 - én art, Indonesia
                • slekten Pseudochalcura Ashmead, 1904 - 14 arter, Amerika
                • slekten Pseudometagea Ashmead, 1899 - åtte arter, Nord-Amerika
                • slekten Rhipipalloidea Girault, 1934 - to arter, Australia og Ny-Guinea
                • slekten Saccharissa Kirby, 1886 - fire arter, Asia og Australia
                • slekten Schizaspidia Westwood, 1835 - 29 arter, Asia og Australia
                • slekten Stilbula Spinola, 1811 – 37 arter, Gamle verden, to arter i Mellom-Europa
                • slekten Stilbuloida Bouček, 1988 - to arter, Australia
                • slekten Striostilbula Bouček, 1988 - én art, Australia
                • slekten Substilbula Bouček, 1988 - fire arter, Australia
                • slekten Thoracantha Latreille, 1825 – tre arter, Sør-Amerika, én art er funnet i Danmark (innført?)
                • slekten Thoracanthoides Girault, 1928 - én art, Australia
                • slekten Tricoryna Kirby, 1886 - 15 arter, Australia
                • slekten Zulucharis Heraty, 2002 - sju arter, sørlige Afrika

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «John Heraty (2014) Catalog of World Eucharitidae, 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. november 2016. Besøkt 4. oktober 2015. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [1]
  • Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2] Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [3]
  • van Noort, Simon (uten dato) WaspWeb - Eucharitine wasps of Africa and Madagascar [4]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]