Esolus

Esolus
	Esolus parallelepipedus
	Nomenklatur
	Esolus; Mulsant & Rey, 1872
	Populærnavn
	elvebiller
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Overfamilie	Byrrhoidea
	Økologi
Antall arter:	11
Habitat:	akvatisk, på bunnen i rennende vann
Utbredelse:	Palearktis
	Inndelt i

Esolus er en slekt av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft. Til gjengjeld er de avhengige av oksygenrikt vann.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (ca. 1,5 millimeter), avlange, blanke, mørke elvebiller, kan gjerne ha litt bronseaktig glans. Antenner og bein er gjerne gulbrune. Antennene er ganske tynne. Pronotum er avrundet firkantet, med en skarp lengdefure på hver side. Dekkvingene er nokså jevnbrede, jevnt punkterte. Beina er ikke spesielt lange, uten forstørrede fotledd eller klør.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Elvebillene kryper rundt på bunnen av rennende vann. De kan ikke svømme og er avhengige av å klamre seg fast til bunnen. Både larvene og de voksne lever av å skrape alger og detritus fra steiner og grus. Noen få arter lever på vannplanter i stillestående vann. Larvene puster med gjeller som sitter inne i endetarmen (kan skytes ut), mens de voksne billene har et såkalt plastron. Undersiden er dekket av vannavstøtende (hydrofuge) hår. Disse holder på plass en sølvaktig hinne av luft, og oksygenutveksling skjer mellom denne og det omringliggende vannet. Denne tilpasningen gjør at billene ikke trenger komme til overflaten for å få luft, men til gjengjeld er de avhengige av vann med høyt oksygeninnhold, slik som kaldt, raskt rennende vann. De utvokste larvene kryper på lang og forvandler seg til en puppe i en utgravd hule på bredden. De nyklekte billene kan fly langt, men når de først har funnet en passende bekk slår de seg vanligvis til der for resten av livet. De kan leve flere år.