Erotiske folkeeventyr
,_ca_1865_(6943180639).jpg)
Erotiske folkeeventyr er en samling erotiske fortellinger samlet inn i Norge på 1800-tallet, utgitt for første gang på Universitetsforlaget i 1977 med Oddbjørg Høgseth som redaktør.[1]
Samlingen består av muntlige fortellinger med erotisk innhold, skrevet ned av blant annet Peter Chr. Asbjørnsen, Jørgen Moe, Moltke Moe, Rasmus Løland og Knut Nauthella på 1800-tallet. De aller fleste av disse hadde ikke vært publisert før Erotiske folkeeventyr ble utgitt i 1977.
Form og innhold
[rediger | rediger kilde]I likhet med andre eventyr er dette muntlige fortellinger som er nedtegnet. Til forskjell fra de folkeeventyrene som ble utgitt i nasjonalromantikken, er eventyrene her utgitt som de ble nedtegnet. Språket er derfor nærmere datidens talemål, og i formen har eventyrene færre gjentakelser og andre tilpasninger som ble gjort i eventyrutgivelsene på 1800-tallet.[1]
.jpg)
I eventyrenes sjangerinndeling vil de fleste av eventyrene passe inn i som kalles skjemteeventyr, altså underholdsningseventyr som gjerne harselerer med folks dumskap eller lyter. Hovedpersonene i fortellingene er gjerne vellystige menn eller kvinner, ektepar som ikke forholder seg til vedtatt normer og regler, og prester med en annen seksualmoral enn forventet av en prest. Språk og innhold er direkte og seksuelt, med titler som «Kukken og skosålen», «Jenten som skulle akte mødommen sin» og «Det romfitta slaget».
Sammenheng med andre folkeeventyr
[rediger | rediger kilde]
Noen av disse fortellingene ble utgitt på tysk i 1888, men utover det forble de upublisert frem til Erotiske folkeeventyr ble utgitt i 1977. Tolv av fortellingene, samlet inn av Asbjørnsen og Moe, ble utgitt i det tyske tidsskriftet Kryptadia i 1883.
En del av de erotiske eventyrene ble samlet inn av Asbjørnsen og Moe samtidig med deres innsamling av eventyrene som ble gitt ut som Norske Folkeeventyr i 1840-årene, men disse grovere fortellingene passet ikke inn i den nasjonalromantiske fortellingen om den norske folkesjela. I manus finner man kommentarer fra Asbjørnsen og Moe om de erotiske folkeeventyrene som «svinsk, ubrugeligt og obscønt».[2]
Det erotiske har også opprinnelige hatt en større plass i mange folkeeventyr enn i de versjonene som endte opp med å bli trykt.[3] Eksempelvis kan man i Asbjørnsens notater til eventyret «Prinsessen som ingen kunne målbinde» se at der prinsessa svarer «Det er varmere i glohaugen» når Askeladden innleder med å si til henne at «Det var da godt og varmt her», så sier hun i den opprinnelige nedtegnelsen «Det er varmere i Ræva mi».[1]
Mottakelse
[rediger | rediger kilde]Da samlingen ble utgitt i 1977 av Universitetsforlaget ble samlingen en salgssuksess, og solgte 40 000 eksemplarer på kort tid. I etterkant har den blitt utgitt i nye opplag med jevne mellomrom, siste gang i 1996.[4]
Utgivelsen fra 1977 har en rekke burleske illustrasjoner av Finn Graff, Morten M. Kristiansen, Hans Normann Dahl og Rune Johan Andersson.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Høgset, Oddbjørg (1977). Erotiske folkeeventyr. Universitetsforlaget.
- ^ Kvitebjørn kong Valemon : norsk folke-eventyr blir film : studieveiledning. Oslo: Statens filmsentral, Skolefilmutvalget. 1991.
- ^ Naper, Cecilie (1992). Jakten på kvalitet : om populærlitteratur og populær litteratur. Oslo: Pax.
- ^ Egeland, Marianne (1996). Med kunnskap skal landet bygges: Universitetsforlaget 1950-1990. Universitetsforlaget. s. 107.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]