Prinsessen som ingen kunne målbinde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Du er så kroket i ord du,» sa prinsessen. «Nei, jeg er ikke kroket, men dette er kroket,» svarte gutten, og tok opp det ene bukkehornet. «Nei! nå har jeg aldri sett maken!» ropte prinsessen. «Her ser du maken,» sa gutten, og tok opp det andre.

Illustrasjon av Carl Larsson til folkeeventyret Prinsessen som ingen kunne målbinde[1] til en svensk utgave av Asbjørnsen og Moes eventyrsamling utgitt 1927.[2]

Prinsessen som ingen kunne målbinde er et norsk folkeeventyr[1] som først ble utgitt under tittelen "Spurningen" i Peter Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moes første utgave av Norske Folkeeventyr fra 1843, men ble senere også trykket opp i andre utgaver.

Handling[rediger | rediger kilde]

Eventyret forteller om en prinsesse som er «så vrien og vrang i ord», og en konge som lover henne bort til den som kan målbinde henne. Etter hvert blir kongsgården så nedrent av folk som vil prøve seg at de får beskjed om at hvis de mislykkes, så skal de få svidd ørene med et svijern han har liggende i en glohaug. Askeladden og de to storebrødrene drar avsted for å prøve lykken. Underveis samler Askeladden opp to bukkehorn, en utgått skosåle og annet skrot – mener de eldre brødrene, iallfall.
       Vel fremme mister de eldre brødrene munn og mæle straks prinsessen viser til glohaugen. Lillebrorens evner som ordsmed, sammen med samlingen av gjenstander han skaffet underveis, gjør imidlertid at han klarer å målbinde prinsessen. Dermed vinner Askeladden både kongsdatteren og halve kongeriket.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Prinsessen som ingen kunne målbinde»
  2. ^ «Prinsessan som aldrig blev svarslös»
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.