Ernst von Richter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ernst von Richter
Født10. januar 1862
Berlin
Død4. februar 1935 (73 år)
Berlin
Beskjeftigelse Politiker
Parti Deutsche Volkspartei
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelse Den kongelige Sankt Mikaels fortjenstorden, 2. klasse av Den røde ørns orden, Albrechts-ordenen

Ernst Friedrich Hermann von Richter (født 10. januar 1862 i Berlin, død 4. februar 1935 i Berlin) var en tysk jurist og politiker (Deutsche Volkspartei) i det tyske keiserrike og Weimarrepublikken.

Richter studerte retts- og statsvitenskap i Berlin og Thüringen. Etter fullendte studier sluttet han seg til studentforeningen Corps Rhenania Tübingen, hvor han ble æresmedlem i 1912. I 1891 ble han ansatt i den prøyssiske forvaltningen. I 1900 ble han ansatt i innenriksministeriet, og i 1904 ble han utnevnt til Oberregierungsrat. Senere fikk han tittelen Wirklicher Geheimer Rat og i 1908 ble han adlet. I 1908 ble han også utnevnt til æresdoktor ved universitet i Jena.

Fra 19. mai 1905 til 5. mai 1914 var Richter statsminister i Sachsen-Coburg-Gotha og samtidig formann for hertugdømmets saksiske statsministerium, avdeling B i Gotha. Fra 1917 til 1920 var han Overpresident i den prøyssiske provinsen Hannover.

Fra 1919 til 1921 var Richter medlem av den grunnlovsgivende prøyssiske Landsforsamling og var innvalgt i Preußischer Landtag frem til 1928.

Fra 7. november 1921 til 6. januar 1925 var han finansminister i ministerpresident Otto Brauns andre regjering.