Ernst Kantorowicz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ernst Kantorowicz
FødtErnst Hartwig Kantorowicz
3. mai 1895[1][2][3][4]
Poznań[5][6][7][8]
Død9. september 1963[1][2][3][4] (68 år)
Princeton[9]
Utdannet ved Humboldt-Universität zu Berlin, Universitetet i Heidelberg, Ludwig-Maximilians-Universität München
Beskjeftigelse Middelalderhistoriker, historiker, universitetslærer, motstandskjemper
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, Medieval Academy of America (1956–)
Utmerkelser Haskins Medal (1959)

Ernst Hartwig Kantorowicz (født 3. mai 1895 i Posen, nå Poznań, død 9. september 1963 i Princeton i New Jersey) var en tysk-jødisk historiker med middelalderen som fagfelt.

Kantorowicz deltok som frivillig i første verdenskrig. Etter krigen var han med i et frikorps i Posen, senere i Berlin. Fra 1918 til 1921 studerte han filosofi, historie og nasjonaløkonomi i Berlin, München og Heidelberg. Mens han var i Heidelberg hørte han til kretsen omkring Stefan George og var venn med brødrene Claus og Berthold von Stauffenberg.

Frem til 1930 underviste han som privatdosent ved universitetet i Heidelberg. Fra 1930 til 1932 var han æresprofessor ved universitetet i Frankfurt, før han ble ordinær professor ved samme universitetet. Etter nazistenes maktovertagelse i Tyskland i 1933 trakk han seg tilbake, og emigrerte til USA i 1939. Han begynte å undervise i middelalderhistorie ved Berkeley-universitetet. Under mccarthyismen ble han avskjediget,[trenger referanse] men han fikk et professorat ved Institute for Advanced Study i Princeton.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Kantorowicz er fremfor alt kjent for to hovedverker: Kaiser Friedrich der Zweite (1927) om keiser Fredrik II av Det tysk-romerske rike, og The King's Two Bodies.

Referanser[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)