Ernst Henn
| Ernst Henn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. feb. 1909 Neunkirchen-lès-Bouzonville | ||
| Død | 11. apr. 1945 (36 år) Löningen | ||
| Beskjeftigelse | Vicar | ||
Ernst Henn (født 18. februar 1909 i Neunkirchen i Elsaß-Lothringen; død 11. april 1945 i Löningen i Det tyske rike) var en katolsk prest i Oldenburger Münsterland som var del av motstanden mot nasjonalsosialismen. Hen er blitt medtatt i Deutsches Martyrologium des 20. Jahrhunderts.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Ernst Henn absolverte i mars 1927 sitt abitur i Cloppenburg som årgangsbeste. Den 17. desember 1932 ble han presteviet i St.-Paulus-domkirken i Münster. Frem til 1939 var han kapellan i Cloppenburg og deretter til 1940 vikar i Dinklage.
Han var blitt kjent som motstander av nazismen, og for å frata ham muligheten til å preke, ble han i mai 1940 innkalt til krigstjeneste i Wehrmacht. Han ble sanitetssoldat på Østfronten i Sovjetunionen, men ble etterhvert syk. Etter et flere måneders opphold på militærlasarett kunne han i november 1943 gjenoppta sin prestetjeneste i menigheten St. Vitus i Löningen.
Den 11. april 1945 heiste han under beskytning parlamentærflagg (hvitt flagg) for at byen Löningen og fremfor alt sykehuset der måtte bli forskånet fra ødeleggelser. Mens han gjorde dette ble han dødelig såret av en pansergranat. De britiske styrker innstilte artilleriilden straks de så den hvite fanen. En britisk offiser er blitt sitert med at «dersom det ikke hadde vært for den hvite fanen ville stridsvognene ha åpnet ild nok en gang, og følgene for Löningen ög særlig for sykehuset ville ha vært skrekkelige. Slik reddet vicar Henn med sin modige innsats Löningen og særlig sykehuset».[1]
Motstand[rediger | rediger kilde]
Som reaksjon mot novemberpogromene i 1938 - krystallnatten og etterfølgende herjinger - anklaget fader Ernst Henn i sin preken i St.-Josef-Kirche i Cloppenburg den 27. november 1938 nasjonalsosialistene for «gemene» og «nedrige» forbrytelser.[2] I NSDAPs Kreis-ledelse ble han ansett som «den farligste av Cloppenburgs geistlige». Han ble forhørt og det ble innledet straffeforfølgelse mot ham.[3]
Litteratur (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Werner Nilles: Vikar Ernst Henn (1909-1945) – „Ich kann mich nicht vor der Wahrheit drücken“. Dialog-Medien und Emmaus-Reisen, Münster 2015, ISBN 978-3-944974-08-8.
- Werner Nilles: Art. Vikar Ernst Henn. In: Helmut Moll (Hg. im Auftrag der Deutschen Bischofskonferenz): Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts. 7. überarbeitete und aktualisierte Auflage. Verlag Ferdinand Schöningh, Paderborn 2019, S. 518–522.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Pfarrer Clemens Arlinghaus: Vikar Henns Tod, i: II. Weltkrieg Das Kriegsende in Löningen vor 50 Jahren. Herausgegeben von der Kath. Kirchengemeinde St. Vitus Löningen, der Ev.-Luth. Kirchengemeinde Löningen und der Stadt Löningen, 1995, s. 21.
- ^ St. Vitus Löningen, abgerufen am 2017-07-01.
- ^ dialogversand.de Vikar Ernst Henn (1909-1945)[død lenke], abgerufen am 2017-07-01.