Ernobius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ernobius
Ernobius mollis
Nomenklatur
Ernobiinae
Pic, 1912
Populærnavn
mykborebiller[1]
dødningeur
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieBore- og hettebiller
Økologi
Antall arter: ca. 90, 7 i Norge
Habitat: terrestrisk, i død ved og lagrede matvarer
Utbredelse: alle verdensdeler, mange knyttet til mennesker
Inndelt i

Ernobius er en slekt av små, vedborende borebiller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark».

«Veggesmeder» er et gammelt navn på biller av familien tyvbiller og borebiller. Navnet har de fått fordi billene, som lever inne i ganger i treverket, kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene. Dette gir en hørbar tikking og man kan faktisk høre at billene holder på med noe inne i veggen. Tikkingen tyder på alvorlige billeangrep og dette bør undersøkes straks.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (2 – 9 mm) biller, som oftest brunlige på farge. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae). Denne gruppen har gjerne forholdsvis tynt hudpanser, og antennene er lange og trådformede. Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.

Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.



Systematisk inndeling (ufullstendig artsliste)[rediger | rediger kilde]

Ernobius mollis
Treliste

Liste over artene[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 
  2. ^ Zahradník, P. (2013). Two new Ernobius species from Cyprus (Coleoptera: Bostrichoidea: Ptinidae). Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Arkivert 2016-03-04 hos Wayback Machine Studies and Reports, Taxonomical Series 9(2): 583-590.
  3. ^ Novoa, F., & Baselga, A. (2000). A new species of Ernobius Thomson (Coleoptera: Anobiidae: Ernobiinae) from the Cíes Islands, Spain. The Coleopterists Bulletin, 54(3), 403-407.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ernobius&oldid=23713686»