Vis kilden til Erna Solbergs regjering

{{Infoboks regjering
| regjering_navn        = 
| juristiksjon          = Norge
| regjering_nummer      = 
| regjering_type        = 
| flagg                 = Flag of Norway.svg
| flagg_omriss          = true
| bilde                 = Erna Solberg, Wesenberg, 2011 (1).jpg
| bilde_størrelse       =
| bildetekst            = [[Erna Solberg]] ble Norges andre kvinnelige statsminister, og den første statsministeren fra [[Bergen]] siden 1935.
| alt                   = Portrett av Erna Solberg
| dato_formet           = 16. oktober 2013
| dato_oppløst          = 14. oktober 2021
| statsoverhode         = [[Harald V]]
| statsoverhode_tittel  = [[Liste over Norges monarker|Monark]]
| regjeringssjef        = [[Erna Solberg]]
| regjeringssjef_tittel = [[Liste over Norges statsministre|Statsminister]]
| antall_ministere      = 20
| antall_partier        = 
| partier               = {{Fargestripe|{{Farge/Høyre}}}} [[Høyre]] <br/>{{Fargestripe|{{Farge/Venstre}}}} [[Venstre]] <br />(fra 2018) <br />{{Fargestripe|{{Farge/Kristelig Folkeparti}}}} [[Kristelig Folkeparti]] <br />(fra 2019) <br />{{Fargestripe|{{Farge/Fremskrittspartiet}}}} [[Fremskrittspartiet]] <br />(2013–2020)
| type_regjering        = [[Mindretallsregjering]] <br />(2013–2019, 2020–2021) <br />[[Flertallsregjering]] <br />(2019–2020)
| opposisjonsparti      = 
| opposisjonsledere     = [[Jens Stoltenberg]] <br />(2013–2014) <br />[[Jonas Gahr Støre]] <br />(2014–2021)
| valg                  = [[Stortingsvalget 2013]] <br />[[Stortingsvalget 2017]]
| periode               = 2013–2017 <br />2017–2021
| periode_beskrivelse   = Stortingsperioder
| innkommende_valg      = 
| utgående_valg         = 
| forgjenger            = [[Jens Stoltenbergs andre regjering]]
| etterkommer           = [[Jonas Gahr Støres regjering]]
}}
'''Erna Solbergs regjering''' var [[Norges regjering]] fra 16. oktober 2013 til 14. oktober 2021. Regjeringen hadde [[Erna Solberg]] som [[Norges statsminister|statsminister]] og [[regjeringssjef]].

Frem til 17. januar 2018 var Erna Solbergs regjering en [[mindretallsregjering]] som utgikk fra [[Høyre]] og [[Fremskrittspartiet]] (FrP). Den ble også kalt '''Høyre–FrP-regjeringen''' og '''den «blåblå» regjeringen''',<ref>{{Kilde www|forfatter= Frank Ertesvåg, Sigrid Helene Svendsen, Synnøve Åsebø, Ingeborg Huse Amundsen, Nilas Johnsen og Lars Joakim Skarvøy|url = http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10135726|tittel = Vil ikke hete Solberg-regjeringen|besøksdato = 2013-11-15|utgiver = [[VG Nett]]|dato = 2013-10-07}}</ref> og baserte seg på en samarbeidsavtale med [[Venstre]] og [[Kristelig Folkeparti]] (KrF).<ref>{{Kilde www|forfatter=Lars Glomnes, Marie Melgård og Karen Tjernshaugen|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Hoyre-og-Frp-gar-i-forhandlinger-7324381.html|tittel= Høyre og Frp går i forhandlinger|utgiver=[[Aftenposten]]|dato=2013-09-30}}</ref>

Den 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvidelse-av-regjeringen-ikke-ny-regjering/id2585698/|tittel=Utvidelse av regjeringen – ikke ny regjering|besøksdato=2020-08-03|forfattere=|dato=2018-01-16|fornavn=|etternavn=Statsministerens kontor|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref> med Venstre og ble da kalt''' den «blågrønne» regjeringen'''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvidelse-av-regjeringen-ikke-ny-regjering/id2585698/|tittel=Utvidelse av regjeringen – ikke ny regjering|besøksdato=2020-08-03|forfattere=|dato=2018-01-16|fornavn=|etternavn=Statsministerens kontor|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref>

Den 22. januar 2019 ble regjeringen utvidet med Kristelig Folkeparti,<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-utvidelse-av-regjeringen--ikke-ny-regjering/id2626097/|tittel=Ny utvidelse av regjeringen – ikke ny regjering|besøksdato=2020-08-03|forfattere=|dato=2019-01-18|fornavn=|etternavn=Statsministerens kontor|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref> og ble den første borgerlige flertallsregjering siden 1985.

Den 24. januar 2020 gikk FrP ut av regjeringen<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/frp-gar-ut-av-regjering-1.14867637|tittel=Frp går ut av regjering|besøksdato=2020-01-20|dato=2020-01-20|fornavn=David Vojislav|etternavn=Krekling|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>, og ble det første partiet i Norges historie som har forlatt en sittende regjering.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-dOBJrz.html|tittel=Frp-exit er historisk: Første gang et parti forlater en sittende regjering|besøksdato=2020-01-26|fornavn=Hans O. Torgersen|etternavn=Journalist|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> Regjeringen fortsatte å styre på grunnlag av [[Granavolden-plattformen|Granavolden-erklæringen]].<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/fremskrittspartiet-gar-ut-av-regjering-solberg-fortsetter-pa-samme-plattform/435503|tittel=Fremskrittspartiet går ut av regjering. Solberg fortsetter på samme plattform.|besøksdato=2020-01-20|dato=2020-01-20|fornavn=Tekst:|etternavn=Am|fornavn2=a|etternavn2=Schei +47 906 97 727|språk=no|verk=khrono.no}}</ref> 

Regjeringen tiltrådte etter den [[borgerlig]]e valgseieren ved [[stortingsvalget 2013|stortingsvalget i 2013]] og fikk fornyet tillit etter [[stortingsvalget 2017]]. [[Stortingsvalget 2021]] ga imidlertid et rødgrønt flertall. Regjeringen Solberg søkte avskjed 12. oktober 2021 og fortsatte som [[forretningsministerium]] frem til [[Jonas Gahr Støres regjering]] tok over 14. oktober 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/om-regjeringsskiftet-14.-oktober/id2876706/|tittel=Om regjeringsskiftet 14. oktober|besøksdato=2021-10-12|dato=2021-10-12|fornavn=|etternavn=Statsministerens  kontor|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Regjeringen Solberg|url=http://snl.no/Regjeringen_Solberg|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-10-12|besøksdato=2021-10-12|språk=nb|fornavn=Olav|etternavn=Garvik}}</ref> 

== Bakgrunn og regjeringsdannelse ==
=== Stortingsvalget 2013 ===
{{utdypende|Stortingsvalget 2013}}
Regjeringen tiltrådte som følge av den borgerlige valgseieren ved [[stortingsvalget 2013]]. [[Høyre]], [[Fremskrittspartiet]], [[Kristelig Folkeparti]] og [[Venstre]] fikk 96 mandater mot de rødgrønne partienes 72 ([[Arbeiderpartiet]], [[Senterpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]]). Sammen med [[Miljøpartiet De Grønne]], som ble representert på Stortinget for første gang, fikk den rødgrønne blokken 73 mandater.
[[Fil:31.08.2013. Erna Solberg I Bergen.jpg|thumb|Erna Solberg under valgkampen i Bergen den 31. august 2013.{{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Den rød-grønne regjeringen går av (10308307613).jpg|thumb|[[Jens Stoltenberg]]s [[Jens Stoltenbergs andre regjering|rød-grønne regjering]] går av.{{byline|Senterpartiet}}]]

Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste stortingsvalg siden [[stortingsvalget 1924]]. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjorde begge sine dårligste stortingsvalg noensinne. Høyre ble valgets vinner med en fremgang på 18 mandater. Høyre fikk 48 mandater, mens Fremskrittspartiet fikk 29 mandater på [[Stortinget]]. Dette ga totalt 77 mandater. For å få det nødvendige flertall på 85 mandater, kunne de velge mellom støtte fra Kristelig Folkepartis 10 mandater eller Venstres 9 mandater.

De fire partiene bestemte seg likevel for å samarbeide.

=== Samarbeidsavtale ===
[[Fil:Vestfjorden nattlys.JPG|thumb|Regjeringen stanset utredningen av oljeboring i [[Lofoten]], [[Senja]] og [[Vesterålen]] frem til 2017. Bildet er fra [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]] i Lofoten.{{byline|Foto: Finnrind|Juni 2008}}]]
De fire partiene innledet sonderinger om et regjeringssamarbeid 16. september.<ref>NTB: [http://www.smp.no/nyheter/article8286331.ece Sonderingene om ny regjering er i gang] {{Wayback|url=http://www.smp.no/nyheter/article8286331.ece |date=20130918060217 }}, Sunnmørsposten, 16. september 2013</ref> 30. september undertegnet de en samarbeidsavtale,<ref name="DB301113">Bjørn S. Kristiansen, Anne Marte Blindheim og Cornelia Kristiansen: [http://www.dagbladet.no/2013/09/30/nyheter/samfunn/politikk/valg13/29536351/ - Nå starter Høyre og Frp reelle forhandlinger], Dagbladet, 30. september 2013</ref><ref name="AP_301113">Martin Aasen Wright:  [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Her-er-avtalen-mellom-de-borgerlige-partiene-7325495.html#.UknUzj04Wh0 Her er avtalen mellom de borgerlige partiene], Aftenposten, 30. september 2013</ref> som innebar en mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.<ref name="DB301113"/> 

Samarbeidsavtalen ga Venstre gjennomslag for stans i en konsekvensutredning for oljeboring i [[Lofoten]], [[Vesterålen]] og [[Senja]] i perioden 2013&ndash;2017,<ref name="AP_301113"/> og økt avkastning fra miljøteknologifondet. KrF fikk gjennomslag for at kristendom igjen skulle bli mer fremtredende i grunnskolefaget «religion, livssyn og etikk» (RLE), som skiftet navn til «[[kristendom, religion, livssyn og etikk]]» (KRLE), og at alkoholpolitikken i hovedsak skal stå fast.<ref name="AP_301113"/> Venstre og KrF fikk også gjennom et amnesti for asylbarn, mens FrP fikk gjennomslag for innstramning i innvandringspolitikken.<ref name="AP_301113"/> Videre fikk FrP gjennomslag for lovfestede rettigheter til heldøgns pleie og omsorg i eldreomsorgen, betydelig satsing på veibygging utover rammene i [[Nasjonal transportplan]] og fjerning av [[arveavgift]]en.<ref name="AP_301113"/>

[[Handlingsregelen]] ble beholdt, [[fedrekvote]]n ble satt til 10 uker, og det ble gjennomføres en [[kommunereformen i Norge|kommunereform]] og [[Regionreformen i Norge|regionreform]], hvor nødvendige vedtak blir fattet i perioden.<ref name="AP_301113"/> Fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner ble styrket, mens byråkratiet overfor frivillige organisasjoner ble redusert.<ref name="AP_301113"/> Engangsstønaden ble økt og det ble innført et skattefradrag for [[ENØK]]-investeringer i hjemmet.<ref name="AP_301113"/> Minstefradraget på lønnsinntekt ble hevet. Privat eierskap og sparing ble styrket gjennom redusert [[formuesskatt]] og arveavgift, og bedre fradragsordninger for boligsparing, [[Pensjonssparing med skattefordel|pensjonssparing]] og medeierskap.<ref name="AP_301113"/> Det ble gjennomført et lærerløft i skolen, grunnbemanningen i politiet ble økt og kampen mot svart arbeid ble forsterket.<ref name="AP_301113"/> Behandlingstilbudet ble styrket for rusmiddelavhengige og i psykiatrien.<ref name="AP_301113"/>

=== Regjeringsplattformen til Høyre og Fremskrittspartiet===
{{utdypende|Sundvolden-plattformen}}
Høyre og Fremskrittspartiet innledet regjeringsforhandlingene 1. oktober på [[Sundvolden Hotel]] i Buskerud.<ref>Anne Marte Blindheim, Geir Barstein: [http://www.dagbladet.no/2013/10/01/nyheter/valg13/frp/hoyre/29556297/ - Det blir tøffe tak. Høyre og Frp har startet regjeringsforhandlingene], Dagbladet, 1. oktober 2013</ref> Erna Solberg og [[Siv Jensen]] presenterte en [[regjeringsplattform]] samme sted den 7. oktober 2013.<ref>Mats Bleikelia, Fredrik Hager-Thoresen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/De-viktigste-kursendringene-med-Solberg-regjeringen-7332408.html#.UlMwlT04Wh0 De viktigste kursendringene med Solberg-regjeringen], Aftenposten, 7. oktober 2013</ref><ref name="Plattform">[http://www.frp.no/nor/content/download/39539/287689/file/plattform.pdf Politisk plattform for Høyre og Frp] {{Wayback|url=http://www.frp.no/nor/content/download/39539/287689/file/plattform.pdf |date=20131015163310 }}</ref>

Regjeringsplattformen til Høyre og FrP bygde på et [[liberalisme|liberalistisk]] og [[konservatisme|konservativt]] verdigrunnlag med vekt på ''«frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten»'', på ''«rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv»'' og på behovet for å ''«skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ»''.<ref name="Plattform"/> Videre at ''«alle mennesker har universelle rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Regjeringen vil arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.»''<ref name="Plattform"/> Deretter ble det utredet satsingsområder som konkurransekraft for næringslivet, «en enklere hverdag for folk flest» med redusert byråkrati, mindre politisk styring og større vekt på frivillighet, satsing på skole, veibygging, politi, et velferdsløft for eldre og syke, et sterkere sosialt sikkerhetsnett og et levende lokaldemokrati.<ref name="Plattform"/>

===Tiltredelsen===
[[Jens Stoltenbergs andre regjering]] søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som [[forretningsministerium]] frem til Solbergs regjering tok over.<ref name="NTB_141013">NTB: [http://www.aftenbladet.no/nyheter/innenriks/Erna-fikk-regjeringsoppdraget-3272525.html «Erna fikk regjeringsoppdraget»]{{Død lenke|dato=desember 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Aftenbladet'', 14. oktober 2013.</ref><ref name="NTB_100913">[[NTB]] (10. september 2013): [http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Stoltenberg-blir-parlamentarisk-leder-3250011.html Stoltenberg blir parlamentarisk leder] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Stoltenberg-blir-parlamentarisk-leder-3250011.html |date=20131004230009 }}. ''[[Stavanger Aftenblad]]''.</ref> Erna Solbergs regjering tiltrådte 16. oktober 2013 klokka 12, som en mindretallsregjering med 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet.<ref name="VG_011013">Øyvind Gustavsen, Bjørn-Martin Nordby, Fredrik Svendsen, Tim Peters, Maria Mikkelsen, Ingrid Hvidsten, Helge Mikalsen: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/her-har-solberg-regjeringen-vaert-hos-kongen-for-foerste-gang/a/10144501/ Her har Solberg-regjeringen vært hos Kongen for første gang], VG, 1. oktober 2013</ref>

Erna Solberg ble landets andre kvinnelige statsminister, etter [[Gro Harlem Brundtland]] (Ap) som innehadde embetet tre ganger fra 1981 til 1996. Hun ble også den første statsministeren fra [[Bergen]], siden [[Johan L. Mowinckel]]s (V) avgang i 1935.<ref name="VG_011013"/>

Fremskrittspartiet kom i regjering for første gang i partiets 40 år lange historie.<ref name="VG_011013"/>

17 statsråder var medlem i [[Den norske kirke]], mens samferdselsministeren ikke tilhørte noe trossamfunn.<ref name="Vartland">Brita Skogly Kraglund og Jan Arild Holbek: (død lenke) [http://www.vl.no/2.616/full-oppslutning-om-folkekirken-i-regjeringen-1.57909 Full oppslutning om folkekirken i regjeringen. Den nye regjeringen har ingen medlemmer som tilhører andre tros- eller livssynssamfunn enn Den norske kirke], [[Vårt Land]], 30. oktober 2013</ref> Den ble således den mest kompakte folkekirkelige regjering siden 1960-årene.<ref name="Vartland"/>

===Stortingsvalget 2017===
{{utdypende|Stortingsvalget 2017}}
[[Stortingsvalget 2017]] ble avholdt 11. september 2017.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/valgdagen-blir-11.-september-2017/id2485486/ Valgdagen blir 11. september 2017]</ref> Det ga de fire partiene et fornyet parlamentarisk flertall på 88 mandater, mot den rødgrønne blokkens 81 mandater (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og [[Rødt]]).

Høyre gikk tilbake med 3 mandater og fikk 45 mandater, mens Fremskrittspartiet fikk 27 mandater (tilbake 2). Venstre og Kristelig Folkeparti fikk begge 8 mandater, og gikk tilbake med henholdsvis 2 mandater og 1 mandat. Regjeringen kunne nå ikke velge mellom Kristelig Folkeparti eller Venstre som støtteparti &ndash; noe de ''teoretisk kunne gjøre'' etter stortingsvalget i 2013, men var avhengig av alle fire partier.

=== Utvidelse med Venstre ===
{{utdypende|Jeløya-plattformen}}
9. desember 2017 besluttet Venstres landsstyre å gå i forhandlinger med regjeringen, med sikte på regjeringsmakt.<ref>Arnhild Aass Kristiansen og Karen Setten: [https://www.dagbladet.no/nyheter/venstre-gar-i-regjeringsforhandlinger-med-hoyre-og-frp/69008878 Venstre går i regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp], Dagbladet, 9. desember 2017</ref> Venstre startet forhandlinger om regjeringssamarbeid 2. januar 2018 på [[Jeløya]] i [[Moss|Moss kommune]] i [[Østfold]].<ref>Hallvard Norum: [https://www.nrk.no/norge/her-kan-regjeringsforhandlingene-bli-toffe-1.13847755 Disse sakene kan gi tøffe regjeringsforhandlinger], NRK, 2. januar 2018</ref> 14. januar 2018 ble de tre partiene enige om en ny regjeringsplattform,<ref>[https://www.nrk.no/norge/erna-solberg_-her-er-plattformen-til-den-blagronne-regjeringen-1.13866045]</ref> som også gikk under navnet «Jeløyaerklæringen». 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre.

I Innledningen til regjeringsplattformen, heter det: ''«Målet for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er at folk skal få leve frie og selvstendige liv. Regjeringen har en sterk tro på at mennesker som blir gitt tillit også tar ansvar. Regjeringen vil slippe fri og støtte opp om skaperkraften i det enkelte menneske og i fellesskapene som dannes på arbeidsplassen, i familier og i frivillige organisasjoner. Et godt samfunn bygges nedenfra. Regjeringen vil spre makt og gi enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn mulighet til å styre sin egen hverdag, og til å forme sin egen fremtid. Muligheter for alle og friheten til å leve egne liv sikres bare gjennom et rettferdig og bærekraftig velferdssamfunn hvor evner og innsats teller mer enn bakgrunn og opprinnelse. Et fritt samfunn oppstår ikke av seg selv. Vi er avhengige av fungerende fellesskap, felles verdier og institusjoner som rettssikkerhet, personvern, ytringsfrihet, tillit, frie medier, markedsøkonomi, eiendomsrett og frivillighet. Regjeringen vil stå opp for disse verdiene og institusjonene som bærer samfunnet vårt.»''

=== Utvidelse med Kristelig Folkeparti og ny regjeringsplattform=== 
{{se også|Granavolden-plattformen}}
22. september 2018 foretok landsmøtet i [[Kristelig Folkepartis Ungdom]] (KrFU) et vedtak om at Kristelig Folkeparti burde søke regjeringssamarbeid sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og gå inn i Erna Solbergs regjering.<ref>Torunn Grymer, Kristine Hirsti, Maria Knoph Vigsnæs: [https://www.nrk.no/norge/krfu-landsmotet-mener-krf-bor-ga-inn-i-regjering-med-hoyre_-venstre-og-frp-1.14218907 KrFU-landsmøtet mener KrF bør gå inn i regjering med Høyre, Venstre og Frp], nrk.no, 22. september 2018</ref><ref>Cato Husabø Fossen, Lisbeth Skei: [https://www.nrk.no/norge/kraftige-reaksjoner-pa-solberg-besok-rett-for-skjebnevalg_-_-ren-lobbyvirksomhet-1.14216337 Kraftige reaksjoner på Solberg-besøk rett før skjebnevalg: – Ren lobbyvirksomhet], nrk.no, 21. september 2018</ref> Vedtaket ble støttet av KrFU-leder [[Martine Tønnessen]].<ref>Katrin Hellesnes, Sverre Holm-Nilsen, Bjørn Myklebust, Espen Alnes: [https://www.nrk.no/norge/krfu-lederen-vil-ha-krf-inn-i-regjering-1.14216656 KrFU-lederen vil ha KrF inn i regjering], nrk.no, 21. september 2018</ref> Under et ekstraordinært landsmøte på [[Gardermoen]] den 2. november 2018 vedtok Kristelig Folkeparti med 98 mot 90 stemmer (2 blanke stemmer) å starte forhandlinger med Solbergregjeringen med sikte på et regjeringssamarbeid.<ref>[https://www.nrk.no/?r=refresh KrF vil inn i regjering – nå velger de side], nrk.no, 2. november 2018</ref> 20. november 2018 ble partiet enige med regjeringspartiene om Statsbudsjettet for 2019.<ref>[https://www.nrk.no/norge/frps-stortingsgruppe-ikke-fornoyd-med-budsjettskisse_-_-folk-er-sure.-pa-ganske-mye_-egentlig-1.14303381 Frps stortingsgruppe ikke fornøyd med budsjettskisse: – Folk er sure. På ganske mye, egentlig], nrk.no, 20. november 2018</ref>

22. november 2018 ble det klart at partiet ikke støttet et mistillitsforslag mot regjeringen i objektsikringssaken.<ref>David Vojislav Krekling, Cato Husabø Fossen, Hedvig Bjørgum: [https://www.nrk.no/norge/krf-redder-regjeringen_-dropper-mistillit-mot-erna-i-objektsikring-saken-1.14306359 KrF redder regjeringen: Dropper mistillit mot Erna i objektsikring-saken], nrk.no, 22. november 2018</ref> 5. desember 2018 fattet Stortinget et [[daddelvedtak]] mot regjeringen i objektsikringssaken. Et mistillitsforslag mot regjeringen ble støttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, men fikk ikke flertall. Det ble nedstemt av regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og én representant fra Arbeiderpartiet.<ref>[https://www.nrk.no/norge/stortinget-vedtar-sterk-kritikk-mot-regjeringen-om-objektsikring-1.14325806 Stortinget vedtok kritikk av regjeringen]. nrk.no, 5. desember 2018</ref>

Sonderingene med regjeringspartiene startet 22. november 2018.<ref>Pedja Kalajdzic, Ingrid Kjelland-Mørdre: [https://www.nrk.no/norge/regjeringen-og-krf-har-startet-sonderinger-1.14306892 Regjeringen og KrF har startet sonderinger]. nrk.no, 22. november 2018</ref> 18. desember 2018 vedtok partiene å starte forhandlinger.<ref>Camilla Wernersen og Knut Magnus Berge: [https://www.nrk.no/norge/krf-gar-inn-for-regjeringsforhandlinger-1.14347913 Ropstad: – KrF går ikke inn i regjering for enhver pris], nrk.no, 18. desember 2018</ref> Forhandlingene startet 2. januar 2019 på Granavolden Gjæstgiveri på [[Hadeland]] i [[Gran (kommune)|Gran kommune]] i [[Oppland]].<ref>Oda Ruggesæter Ertesvåg, Siv Sandvik: [https://www.nrk.no/norge/regjeringsforhandlingene-starter-i-ettermiddag-1.14362986 Ropstad: – Vi går ikke i regjering for enhver pris], nrk.no, 2. januar 2019</ref> 17. januar 2019 la de fire partiene frem en regjeringsplattform,<ref>Siv Sandvik: [https://www.nrk.no/norge/her-star-slagene-om-hjertesakene-1.14384897 Her står slagene om hjertesakene], nrk.no, 17. januar 2019</ref> som samme dag ble godkjent av landsstyrene i alle fire partier.

Den nye firepartiregjeringen ble utnevnt 22. januar 2019. Dette ble den første borgerlige flertallsregjeringen siden 1985.

=== FrP forlater regjeringen ===
Den 20. januar 2020 avholdt FrP en pressekonferanse der partileder Siv Jensen informerte om at partiet ville gå ut av regjeringen. Det var saken med [[Erna Solbergs regjering#Henting av en IS-kvinne og hennes barn|hentingen av en IS-kvinne og hennes barn]] som hadde fått «begeret til å flyte over» ifølge Jensen.<ref name=":0" /> «Jeg tok FrP inn i regjeringen. Nå tar jeg FrP ut av regjeringen», sa Jensen. Hun sa at partiet hadde fått gjennom mange saker i sin regjeringsdeltakelse. Hun fremhevet håndteringen av migrasjonskrisen, oljeprisfallet, en strammere innvandringspolitikk og [[Erna Solbergs regjering#Satsing på samferdsel og mindre bompenger|satsingen på samferdsel]]. Jensen viste også til regjeringen etter hennes syn var blitt gråere og mer konturløs, og at FrP ikke lenger fikk samme gjennomslag for sin politikk etter at Venstre og KrF kom med i regjeringen. FrP ville nå forholde seg til sitt eget program og ikke se seg bundet til Granavolden-plattformen. Partiet ville likevel støtte Erna Solberg som fortsatt statsminister.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/zGPlnq/disse-grunnene-oppgir-siv-jensen-for-hvorfor-hun-tar-frp-ut-av-regjering|utgiver=''Aftenposten''|tittel=Disse grunnene oppgir Siv Jensen for hvorfor hun tar Frp ut av regjering|dato=2020-1-20|besøksdato=2020-1-31}}</ref> I løpet av regjeringsperioden hadde Jensen vervet som finansminister uavbrutt, men det var mindre kontinuitet blant FrPs andre viktige politikkområde, justispolitikken: i alt fire FrP-politikere trakk seg som justisministre i perioden, og ansvaret for beredskaps- og innvandringssaker ble også hyppig flyttet mellom departementene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Wbva5d|tittel=Fire justisministre fra Frp har måttet gå: – Det er en belastning for Frp|besøksdato=2020-10-23|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Fremskrittspartiets sju statsråder forlot regjeringen 24. januar 2020.

=== Sammensetning fordelt på partier ===
Ved opprettelsen bestod regjeringen av elleve statsråder fra Høyre og syv fra Fremskrittspartiet. 16. desember 2015 ble sammensetningen endret, og regjeringen bestod da av elleve statsråder fra Høyre og åtte fra Fremskrittspartiet. Dette skyldtes igjen utnevnelsen av en egen [[Norges EØS- og EU-minister|EØS- og EU-minister]], et embete som eksisterte frem til 17. januar 2018.

Både 20. desember 2016 og 20. oktober 2017 ble tre statsråder byttet ut, uten at fordelingen mellom partiene ble endret.

17. januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre, og den fikk 10 statsråder fra Høyre, syv fra Fremskrittspartiet og tre fra Venstre.

I 2018 og 2019 var det flere utskiftninger av statsråder fra Fremskrittspartiet. Ingen av disse utskiftningene påvirket antall statsråder fordelt på de ulike partier.

Etter justisminister [[Sylvi Listhaug]]s avgang 20. mars 2018, ble fiskeriminister [[Per Sandberg]] utpekt som fungerende justisminister. 4. april 2018 ble [[Tor Mikkel Wara]] utnevnt til ny justisminister.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministeren-varslar-utnemning-av-ny-justisminister/id2595936/ Statsministeren varslar utnemning av ny justisminister], regjeringen.no, pressemelding Nr: 34/18, 4. april 2018</ref> Etter [[Per Sandberg#Avgang|Per Sandbergs avgang]] som fiskeriminister 13. august 2018, ble [[Harald Tom Nesvik]] utnevnt til ny fiskeriminister. 31. august 2018 gikk olje- og energiminister [[Terje Søviknes]] og samferdselsminister [[Ketil Solvik-Olsen]] av. Ny olje- og energiminister ble [[Kjell-Børge Freiberg]]. Landbruksminister [[Jon Georg Dale]] ble ny samferdselsminister, mens [[Bård Hoksrud]] ble ny landbruksminister. Den 18. desember 2019 gikk Kjell-Børge Freiberg av som olje- og energiminister, og ble erstattet av Sylvi Listhaug. Listhaug på sin side gikk av som helse- og omsorgsminister og ble erstattet av [[Terje Søviknes]].

Den 24. januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av regjeringen, og Solbergregjeringen bestod deretter av tolv statsråder fra Høyre, fire fra Venstre og fire fra Kristelig Folkeparti. Den 20. september 2021 gikk barne- og familiemister [[Kjell Ingolf Ropstad]] ut av regjeringen, han ble erstattet av [[Olaug Bollestad]] som også er landbruks- og matminister. Antall regjeringsmedlemmer er dermed 19 inkludert statsministeren, og fordelingen er tolv regjeringsmedlemmer fra Høyre, fire fra Venstre og tre fra Kristelig Folkeparti.

=== Endringer i departementsstrukturen ===
Fra 1. januar 2014 ble det gjort en rekke endringer i departementsstrukturen. Det er ikke uvanlig med slike endringer ved et regjeringsskifte, men det normale er at omorganiseringene skjer først ved påfølgende årsskifte, noe som i hovedsak skyldes at en vil unngå omfattende budsjettflyttinger. Imidlertid kan en regjering beslutte at statsrådenes politiske ansvar allerede fra starten skal følge den planlagte nyordningen, noe som også skjedde ved dette skiftet.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2013/ansvarsfordelingen-i-erna-solbergs-regje.html Ansvarsfordelingen i Erna Solbergs regjering]</ref>

Fra regjeringsskiftet og ut 2013 var derfor det politiske ansvaret omfordelt på denne måten: 
* Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hadde ingen egen statsråd. Fagfeltene var fordelt slik:
:* Kommunal- og regionalministeren bestyrte Arbeidsgiverpolitisk avdeling, Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester, Statsforvaltningsavdelingen, Avdeling for IKT og fornying (med unntak av oppgaver knyttet til koordinering av bredbåndspolitikken), Same- og minoritetspolitisk avdeling, Administrasjonsavdelingen og Kommunikasjonsenheten.
:* Bredbåndpolitikken ble ivaretatt av samferdselsministeren.
:* Kirkesakene ble styrt av kulturministeren.
:* Nærings- og handelsdepartementet fikk ansvaret for Konkurransepolitisk avdeling.
* Kommunal- og regionalministeren fikk også ansvaret for Planavdelingen i Miljøverndepartementet.
* Fiskeri- og kystministeren hadde bare ansvaret for  Fiskeri- og havbruksavdelingen, Sjømatavdelingen og Kommunikasjonsenheten i «sitt» departement. Kyst- og miljøavdelingen ble ivaretatt av samferdselsministeren, mens Avdeling for forskning, styring og administrasjon ble styrt av nærings- og handelsministeren.
* Selskapslovgivningen ble overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.
* Vidar Helgesen, med posisjon som statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, fikk også ansvaret for tilsvarende arbeidsoppgaver i Utenriksdepartementet.  
* Miljøvernministeren mistet altså ansvaret for departementets planavdeling, men overtok ansvaret for klima- og skogsatsingen i Utenriksdepartementet (og Norad). Hun skulle også forvalte statens kjøp av klimakvoter (tidligere i Finansdepartementet).

Fra 1. januar 2014 ble de foreløpige endringene permanente, og det ble gjort følgende forandringer i departementsstrukturen:<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2013/endringer-i-departementsstrukturen.html?id=742964 «Endringer i departementsstrukturen»], pressemelding fra Statsministerens kontor 16. oktober 2013; besøkt 17. oktober 2013.</ref> 

* Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ble lagt ned, og det utvidede Kommunaldepartementet fikk navnet [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]].
* Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet ble slått sammen til [[Nærings- og fiskeridepartementet]] med to statsråder.
* Miljøverndepartementet endret navn til [[Klima- og miljødepartementet]].
* Arbeidsdepartementet skiftet navn til [[Arbeids- og sosialdepartementet]].

I regjeringserklæringen fikk Thorhild Widvey tittelen ''kultur- og kirkeminister''. Kulturministerens tittel ble likevel ikke endret, ettersom det kunne tolkes som prioritering av  trossamfunn.<ref>{{kilde www |url=http://www.vl.no/samfunn/historisk-farvel-til-kirkeminister/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-02-05 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131109010322/http://www.vl.no/samfunn/historisk-farvel-til-kirkeminister/ |arkivdato=2013-11-09 }}</ref>

Elisabeth Aspaker var Norges representant i [[Nordisk ministerråd]], med ansvar for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rornorge.no/artikler/2015/endringer-i-regjeringen/|tittel=Endringer i regjeringen|besøksdato=2022-03-07|språk=no|verk=www.rornorge.no}}</ref>

== Politiske saker og utvikling ==
=== Statsbudsjettet 2014 ===
Finansminister [[Siv Jensen]] la frem en tilleggsproposisjon med regjeringens forslag til [[statsbudsjett]] for 2014 den 8. november 2013.<ref name="SB_2014">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/statsbudsjettet/statsbudsjettet-2014.html?id=737548 Statsbudsjettet 2014. Tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014], Finansdepartementet, regjeringen.no, 8. november 2013</ref> Forslaget innebar skattelettelser på 8 milliarder kroner påløpt og 4,8 milliarder kroner bokført i 2014.<ref name="SB_2014"/> Deriblant ble [[formuesskatt]]en foreslått redusert fra 1,1 til 1,0 prosentpoeng, mens [[arveavgift]]en ble foreslått fjernet.<ref name="SB_2014"/>
[[Fil:Siv Jensen - 2014-02-13 at 18-47-58.jpg|thumb|Finansminister [[Siv Jensen]] la frem  en tilleggsproposisjon til [[statsbudsjettet]] for 2014 den 8. november 2013.{{byline|Foto: Kjetil Ree|13. februar 2014}}]]
15. november 2013 ble et modifisert budsjettforslag, forhandlet frem med Kristelig Folkeparti og Venstre, lagt frem for Stortinget.<ref>NRK: Krf og Venstre flyttet 2,2 milliarder, NRK tekst-TV, 15. november 2013</ref><ref name="NRK_151113">Siv Sandvik, Lars Nehru Sand: [http://www.nrk.no/norge/her-er-budsjettforliket-1.11358732 Slik har KrF og Venstre endret budsjettet], NRK, 15. november 2013</ref> Endringene innebar at det ble flyttet på 2,2 milliarder kroner.<ref name="NRK_151113"/> Staten skulle ikke bruke mer penger &ndash; men på en annen måte, enn regjeringen la opp til. Viktige endringer var økt [[kontantstøtte]], økt [[elektrisitetsavgift]] som ga dyrere strøm, og større satsing på vedlikehold av jernbanen.<ref name="NRK_151113"/> Statsbudsjettet ble sanksjonert i statsråd 13. desember 2013.<ref>[http://www.narf.no/templates/Page.aspx?id=13081&epslanguage=no Statsbudsjettet 2014: Vedtatte endringer på skatte- og avgiftsområdet] {{Wayback|url=http://www.narf.no/templates/Page.aspx?id=13081&epslanguage=no |date=20131220080016 }}, NARF, 13. desember 2013</ref>

=== Revidert nasjonalbudsjett 2014 ===
Den 14. mai 2014 la finansminister Siv Jensen frem revidert nasjonalbudsjett for 2014.<ref name="DN_140514">NTB, Line Kaspersen, Einar Takla og Marit Tronier Halvorsen: [http://www.dn.no/nyheter/okonomi/2014/05/14/Revidert-nasjonalbudsjett/alt-om-revidert-nasjonalbudsjett Alt om revidert nasjonalbudsjett], Dagens Næringsliv, 14. mai 2014</ref> Budsjettet innebærer at bruken av oljeinntekter øker med knapt 20 milliarder 2014-kroner fra 2013.<ref name="DN_140514"/> For 2014 og 2015 regnes det med en vekst i verdiskapingen i fastlandsøkonomien på rundt 2 prosent,<ref name="DN_140514"/> sysselsettingen ventes å fortsette å vokse moderat,<ref name="DN_140514"/> mens det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å svare til 2,8 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, mot et anslag på 2,9 prosent høsten 2013.<ref name="DN_140514"/>

Fra 1. juli 2014 foreslås det innført fleksibel tax-free, fjerning av båtmotoravgiften, redusert sats for treforedlingsindustrien og en overgangsregel for friinntektssatsen i petroleumsbeskatningen.<ref name="DN_140514"/>

=== Kommunereform og regionreform ===
{{utdypende|Kommunereformen i Norge|regionreformen i Norge}}
[[Fil:Jan Tore Sanner - 2010-05-08 at 10-34-24.jpg|thumb|Kommunal- og moderniseringminister [[Jan Tore Sanner]] fikk ansvaret for kommunereformen{{byline|Foto: Kjetil Ree|8. mai 2010}}]]
I tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 varslet regjeringen en kommunereform.<ref>[http://www.regjeringen.no/pages/38526882/PDFS/PRP201320140001T01DDDPDFS.pdf Prop. 1 S Tillegg 1. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014], sidene 11, 28, 63, 70</ref> Kommunereformen ble enstemmig vedtatt av Stortinget den 9. juni 2015.<ref name="votres">[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=61812&dnid=1 Voteringsresultater], Stortinget [[9. juni]] [[2015]]</ref>  

Reformen innebar at det ble 72 færre kommuner i Norge gjennom [[kommunesammenslåing]]er. Den 1. januar 2017 ble antall kommuner i Norge redusert fra 428 til 426 og 1. januar 2018 til 422. Andre sammenslåinger fant sted 1. januar 2020, og det endelige antallet kommuner ble 356.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=69699&dnid=1#|tittel=Voteringsoversikt|besøksdato=2018-01-02|dato=2017-10-17|språk=nb-NO|verk=Stortinget}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Svært jevnt om kommunesammenslåing|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/svaert-jevnt-om-kommunesammenslaing-1.13551058|besøksdato=2017-06-08|etternavn=NRK|språk=no}}</ref>

Kommunen er det laveste administrative og folkevalgte nivået i [[Norges politiske system]]. Kommunene har ansvar for en rekke basisoppgaver som [[grunnskole]], [[barnehage]]r, [[Primærhelsetjenesten (Norge)|primærhelsetjeneste]], [[arealplanlegging]] og tekniske tjenester. En effekt av reformen blir trolig at kommunene overtar oppgaver som i dag utføres av stat og fylke.

Den 8. juni 2017 behandlet og vedtok også Stortinget en [[regionreformen i Norge|regionreform]],<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=67739&dnid=1# Stortinget: Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå - Voteringsoversikt 8. juni 2017 sak nr. 2]</ref> hvor 19 fylker ble erstattet av 11 regioner. Det nye fylket [[Trøndelag]] ble opprettet 1. januar 2018. De øvrige regionene ble etablert 1. januar 2020.

=== Offentlig forvaltning ===
Den 18. desember 2013 varslet regjeringen forenkling og effektivisering av offentlig forvaltning. Regelverk og prosedyrer skal forenkles og fjernes, og byråkratiet reduseres. En årsrapport om identifisering av tidstyver og forslag til endringer, skal legges frem innen 1. september 2014.<ref>Kommunal- og Regionaldepartementet: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/rundskriv/2013/fellesforing-i-tildelingsbrevene-for-201.html?id=748563 Fellesføring i tildelingsbrevene for 2014 P-6/2013], 18. desember 2013</ref><ref>Kommunal- og Regionaldepartementet: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/2013/skal-lete-etter-og-fjerne-tidstyver-i-he.html?id=748562 Skal lete etter og fjerne tidstyver i hele staten], 23. desember 2013</ref> 17. januar 2014 varslet kommunal- og moderniseringsministeren enklere regler for plan- og byggesaker, for å senke byggekostnadene.<ref>Pressemelding: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/pressesenter/pressemeldinger/2014/varsler-enklere-plan--og-byggeregler.html?id=749391 Varsler enklere plan- og byggeregler], 17. januar 2014, regjeringen.no</ref> 10. juni 2014 varslet regjeringen fjerning av regler som tvinger utbyggere i å søke på nytt dersom oppstarten forsinkes.<ref>Bjarne Johnsen og Terje Bringedal: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/boligmarkedet/regjeringen-letter-paa-byggefrister/a/23227268/ Regjeringen letter på byggefrister. Nye regler skal få fart på boligbyggingen], VG, 10. juni 2014</ref> Videre ble det 18. februar 2014 foreslått å kutte i klageretten til kommuner.<ref>Bjarne Johnsen og Roger Neumann: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/sanner-kutter-i-klageretten/a/10129599/ Sanner kutter i klageretten], VG, 18. februar 2014</ref> 8. mai ble det varslet forenkling av reglene for enklere bygg ved at man kan bygge garasje eller uthus på inntil 50 kvadratmeter på egen tomt – uten å spørre naboen eller søke kommunen;<ref>Alf Bjarne Johnsen og Eivind Griffith Brænde: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/saa-stor-garasje-kan-du-snart-bygge-uten-aa-soeke/a/10147896/ Så stor garasje kan du snart bygge - uten å søke], VG, 8. mai 2014</ref> 11. juni ble det klart at Krf støttet regjeringens forslag.<ref>Alf Bjarne Johnsen:  [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/boligmarkedet/sanner-bua-trenger-ikke-nabovarsel/a/23227491/ «Sanner-bua» trenger ikke nabovarsel. Regjeringen får flertall med KrF], VG, 11. juni 2014</ref>

Et forslag om lovendringer vil legges frem for Stortinget i 2014.

=== Differensiert arbeidsgiveravgift ===
Den 13. mars 2014 varslet regjeringen en utvidelse av ordningen med differensiert [[arbeidsgiveravgift]] til å gjelde 31 nye kommuner i 10 ulike fylker. Årsaken er at disse kommunene har hatt en svak utvikling i folketall, sysselsetting eller økonomisk vekst.<ref>Finansdepartementet:[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2014/Ovesrkrift.html?id=752985 Regjeringen foreslår at flere kommuner får differensiert arbeidsgiveravgift], Pressemelding 13. mars 2014, Nr.: 08/2014</ref><ref>NTB: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10137993 Regjeringen vil gi flere nedsatt arbeidsgiveravgift], VG, 13. mars 2014</ref> 3. juni 2014 godkjente [[EFTAs overvåkningsorgan]] en utvidelse av ordningen frem til år 2020,<ref name="Fin_060614">Finansdepartementet: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2014/Nye-kommuner-inn-og-full-kompensasjon.html?id=762209 Differensiert arbeidsgiveravgift: Nye kommuner inn og full kompensasjon], Pressemelding, 6. juni 2014, Nr.: 28/2014</ref> og 6. juni kunngjorde Finansdepartementet nye regler fra 1. juli 2014.<ref name="Fin_060614"/>

=== Reservasjonsretten mot abort ===
[[Fil:Abort 080314.jpg|thumb|Fra [[kvinnedagen]] 2014 i Oslo.{{byline|Foto: GAD|8. mars 2014}}]]
Under regjeringsforhandlingene fikk KrF gjennomslag for at fastleger skal få mulighet til å reservere seg mot å henvise pasienter til abort.<ref>Leder: [http://www.dagen.no/2014/02/03/samfunn/troverdighet/bent_hoie/fastleger/207271 Troverdighet står på spill], Dagen, 3. februar 2014</ref> Det var delte meninger om hvorvidt det har eksistert en  reservasjonsmulighet tidligere, før Helse- og omsorgsdepartementet under [[Jens Stoltenbergs andre regjering|Stoltenberg II]] den 31. oktober 2011 eksplisitt fastslo at en reservasjonsrett ikke finnes.<ref>Avsnitt [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/2013/nou-2013-1/21/3.html?id=711450 20.3 Reservasjonsrett i arbeidsforhold], i [[NOU 2013:1, Stålsett-utvalget]], Det livssynsåpne samfunn</ref> Et forslag fra SV om å ikke innføre reservasjonsrett, ble nedstemt i Stortinget 27. februar 2014 med 61 mot 48 stemmer.<ref>Silje Rognsvåg:  [http://www.dagen.no/2014/02/27/samfunn/reservasjonsmulighet/karin_andersen/bent_hoie/215156 SVs reservasjonsforslag nedstemt], Dagen, 27. februar 2014</ref>

Motstanden mot reservasjonsretten ga rekordhøy oppslutning under [[kvinnedagen]] i 2014.<ref>[http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/03/08/10000-markerer-kvinnedagen-i-oslo ABC Nyheter - Oslo massemønstret til forsvar for kvinnerettigheter (8.3.2014)] {{Wayback|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/03/08/10000-markerer-kvinnedagen-i-oslo |date=20140308234615 }}</ref> 7. mai trakk regjeringen forslaget tilbake. Etter å ha signert en ny avtale med KrF, forklarte helseminister [[Bent Høie]] at fastleger ikke lenger skal henvise kvinner til abort i det hele tatt. Kvinner skal kunne begjære abort selv, uten henvisning fra lege, slik at fastlegens delaktighet forsvinner.<ref>Kjetil Magne Sørenes: [http://www.dagbladet.no/2014/05/07/nyheter/samfunn/politikk/reservasjonsretten/33163019/ Her er Høies nye reservasjonsforslag], Dagbladet, 7. mai 2014</ref>

=== Endringer av arbeidsmiljøloven ===
10. juni 2014 varslet regjeringen endringer i [[arbeidsmiljøloven]].<ref name="VG_100614">Bjørn Haugan og Lars Joakim Skarvøy: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/lo/lo-gerd-dette-er-en-krigserklaering/a/23225985/ LO-Gerd: - Dette er en krigserklæring. Regjeringen vil øke muligheten for flere midlertidige ansettelser], VG, 10. juni 2014</ref> Forslaget gikk ut på å innføre en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 9 eller 12 måneder. Videre å fjerne eller redusere kollektiv søksmålrett, åpning for mer overtid gjennom individuelle ordninger, utvidelse av arbeidstilsynets adgang til dispensasjon for alternative arbeidstidsordninger, åpning for mer søndagsjobbing og heving av aldersgrensen for jobbing fra 70 til 72 år eller mer.<ref name="VG_100614"/><ref>Bjørn Haugan: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/lo/vil-fjerne-tryggheten-for-norske-arbeidstakere/a/23227524/ Unio-Folkestad advarer mot nytt, «dramatisk» forslag: - Vil fjerne tryggheten for norske arbeidstakere], VG, 11. juni 2014</ref><ref>Bjørn Haugan: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/her-er-ditt-nye-arbeidsliv-med-frp/a/23228506/ Her er ditt nye arbeidsliv - med Frp. - Vi skal stramme inn bruken av midlertidig ansatte i det offentlig], VG, 11. juni 2014</ref>

[[LO]] varslet demonstrasjoner mot forslaget foran Stortinget 19. juni,<ref>Bjørn Haugan: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/lo/i-fagbevegelsen-har-vi-gaatt-fra-aa-ha-lua-i-haanda-til-aa-ha-den-paa-hue-det-er-der-den-skal-vaere-og-det-skal-vi-kjempe-for/a/23228612/ «I fagbevegelsen har vi gått fra å ha lua i hånda til å ha den på hue. Det er der den skal være og det skal vi kjempe for».  Demonstrasjon mot Eriksson utenfor Stortinget 19. juni], VG, 12. juni 2014</ref> og den rødgrønne blokken varslet reversering av lovendringene ved et regjeringsskifte.<ref>NTB: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/de-roedgroenne-vil-reversere-frislipp-av-midlertidige-ansettelser/a/23229482/ De rødgrønne vil reversere frislipp av midlertidige ansettelser], VG, 13. juni 2014</ref>

En høringsrunde startet 10. juli med frist til 25. september og deretter 9. oktober 2014.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2014/Horing-om-endringer-i-arbeidsmiljoloven-juni-2014.html?id=763955 Høring om endringer i arbeidsmiljøloven juni 2014], Arbeids- og sosialdepartementet</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/aktuelt/nyheter/2014/Delvis-utsatt-horingsfrist-for-forslag-til-endringer-i-arbeidsmiljoloven.html?id=765233 Delvis utsatt høringsfrist for forslag til endringer i arbeidsmiljøloven], Arbeids- og sosialdepartementet, 10. juli 2014</ref>

=== Helsereform ===
Den 15. juni 2014 la regjeringen frem et forslag til en helsereform.<ref name="VG_150614">Nilas Johnsen, Synnøve Åsebø og Kyrre Lien: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse/slik-skal-de-kutte-helsekoeene/a/23231353/ Slik skal de kutte helsekøene. Regjeringen legger frem reform om fritt behandlingsvalg], VG, 15. juni 2014</ref> Forslaget innebærer fritt behandlingsvalg, i første rekke innenfor psykiatri og rusbehandling, en offensiv strategi fra de [[Regionalt helseforetak|regionale helseforetakene]] for økt bruk av private gjennom anbud og fjerning av systemet som hindrer offentlige sykehus i å behandle flere pasienter, selv om de både har kapasitet og økonomi til det.<ref name="VG_150614"/><ref>Nilas Johnsen: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/sv-om-helsereformen-en-bloeff/a/23231422/ SV om helsereformen: - En bløff], VG, 15. juni 2014</ref> Deler av reformen trer i kraft allerede i 2015.<ref name="VG_150614"/>

===Trontalen til det 159. storting===
[[Fil:StatfjordA(Jarvin1982).jpg|thumb|I trontalen 2014 varslet regjeringen reduksjon i Norges avhengighet av olje som inntektskilde. Bildet er fra [[Statfjord-feltet]].{{byline|Jarle Vines}}]]
2. oktober 2014 ble det 159. ordentlige storting åpnet av [[Harald V|kong Harald]].<ref name="trontalen2014">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/trontaler/regjeringen-solberg-16102013-/Hans-Majestet-Kongens-tale-til-det-159-Storting-ved-dets-apning.html?id=768226  Hans Majestet Kongens tale til det 159. Storting ved dets åpning], Statsministerens kontor, 2. oktober 2014</ref> I [[trontalen]] varslet regjeringen Solberg slutten på oljealderen: «''Vi blir stadig flere. Og vi blir stadig flere eldre. Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp. For vårt samfunn vil hver og en av disse endringene kreve mye av oss. Til sammen vil de prege Norge fra i dag og i tiårene som kommer.''»<ref name="trontalen2014"/><ref name="nettavisen021014">Jørgen Berge, Heidi Schei Lilleås, NTB: [http://www.nettavisen.no/politikk/regjeringen-varsler-slutten-pa-oljealderen/8493119.html Regjeringen varsler slutten på oljealderen], Nettavisen, 2. oktober 2014</ref> Regjeringens svar på denne utfordringen er blant annet å satse på kunnskapspolitikk, et samfunn med små forskjeller og frihet for den enkelte.<ref name="trontalen2014"/><ref name="nettavisen021014"/> Det skal legges frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, en stortingsmelding om høyere utdanning, tiltak for å få flere til å fullføre fagopplæring og tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt.<ref name="trontalen2014"/><ref name="nettavisen021014"/>

Regjeringen vil videre fremme forslag om en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen, i tråd med Fremskrittspartiets politikk. I tråd med regjeringsplattformen ble det varslet «mer mangfold og valgfrihet» og «mer effektiv bruk av ressursene». I praksis betyr dette fritt behandlingsvalg i helsesektoren og en nasjonal helse- og sykehusplan.<ref name="trontalen2014"/><ref name="nettavisen021014"/> Videre ble det varslet skattelettelser.<ref name="trontalen2014"/><ref name="nettavisen021014"/> Norges klimaforpliktelser for FN skal legges frem i første kvartal 2015, og regjeringen vil være en pådriver for en global klimaavtale.<ref name="trontalen2014"/><ref name="nettavisen021014"/>

===FNs migrasjonsplattform===
Regjeringen besluttet høsten 2018 at Norge skulle slutte seg til FNs migrasjonsplattform, [[Global Compact for Migration]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-slutter-seg-til-fns-migrasjonsplattform/id2618844/|tittel=Norge slutter seg til FNs migrasjonsplattform|besøksdato=2018-11-18|forfattere=|dato=2018-11-13|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Statsministerens kontor|sitat=}}</ref> Norges tilslutning skjer etter at Høyre og Venstre stemte for, og FrP stemte mot i regjeringen. Dette var første gang FrP tok dissens på en beslutning i regjeringen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Frp tar dissens på FNs migrasjonsavtale|avis=ABC nyheter|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/11/13/195463978/frp-tar-dissens-pa-fns-migrasjonsavtale|besøksdato=2018-11-18|etternavn=|fornavn=|dato=2018-11-13|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

=== Samferdsel og bompenger ===
Regjeringen Solberg foreslo i 2015 en bompengereform,<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-2014-2015/id2406847/  Meld. St. 25 (2014-2015) På rett vei — Reformer i veisektoren] regjeringen.no. Besøkt 24. juni 2021</ref> som siden er vedtatt av Stortinget. Reformen hadde fire deler: reduksjon av antall bompengeselskap, en utskilling av utstederrollen fra bompengeselskapene, en rentekompensasjonsordning for bompengelån og en forenkling av takst- og rabattsystemer.<ref name="toi0">{{Kilde avis|tittel=Etterlengtet bompengereform, men svarer den på fremtidens utfordringer?|avis=Samferdsel|url=https://samferdsel.toi.no/teknologi/etterlengtet-bompengereform-men-svarer-den-pa-fremtidens-utfordringer-article33685-801.html|besøksdato=2018-01-14|språk=no-NO|arkiv-dato=2019-04-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190412170311/https://samferdsel.toi.no/teknologi/etterlengtet-bompengereform-men-svarer-den-pa-fremtidens-utfordringer-article33685-801.html|url-status=død}}</ref>

Regjeringen Solberg økte samferdselsbudsjettet med 75 prosent fra 2013 til 2019.<ref>https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/satsinga-pa-samferdsel-held-fram/id2614454/</ref> Andre bilrelaterte avgifter gikk ned, men bompengene økte med 37,5 prosent fra åtte til elleve milliarder i året, og antall bomstasjoner økte fra 170 til 245.<ref>https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/8mXO5A/Bilistene-har-fatt-lettelser-pa-11-milliarder-med-Frp-i-regjering</ref><ref>https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/kJvOkX/75-nye-bomstasjoner-med-Frp-i-Regjering-Bompenger-har-gatt-fra-vinnersak-til-hodepine-for-Frp</ref> I 2019 oppsto et bompengeopprør. [[Folkeaksjonen nei til mer bompenger]] ble registrert som politisk parti i august 2018, og ble tredje største parti i Bergen og [[Vestland]] ved [[kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2019]].<ref>https://www.dagsavisen.no/innenriks/fnb-storst-i-bergen-i-ny-maling-1.1541051</ref> Under sitt landsmøte i 2019 vedtok FrP et krav om at 100 milliarder kroner fra [[Statens pensjonsfond|oljefondet]] skulle finansiere samferdsel og redusere bompengebruken.<ref>https://www.nettavisen.no/nyheter/frp-enstemmig-for-carl-i-hagens-bompenge-forslag/3423680612.html</ref> Regjeringspartiene samtalte om en bompengereduksjon utover sommeren 2019.<ref>https://www.tv2.no/a/10762732/</ref> 18. august presenterte FrP en skisse for reduksjon av bompenger, men Venstre mente denne ikke ivaretok miljøet godt nok.<ref>https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/7047AB/Frps-landsstyre-sier-ja-til-skissen_-Venstre-sier-nei</ref> 23. august la Erna Solberg frem et ultimatum vedrørende bompenger som de andre partiene sluttet seg til. Det innebar blant annet at staten skulle øke sin andel til storbypakkene fra 50 til 66 prosent, derav skulle halvparten gå til å redusere bompengene.<ref>https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/jdpxGq/Erna-Solbergs-stilte-ultimatum-til-sine-egne-regjeringspartier-og-vant-frem</ref>

=== Henting av en IS-kvinne og hennes barn ===
Den 14. januar 2020 ble det kjent at regjeringen hadde besluttet å hente ut et «antatt sykt norsk barn» sammen med barnets mor og ett søsken fra flyktningleiren al-Hol i Syria, på humanitært grunnlag.<ref>{{kilde www
| url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/jd1R2b/norge-henter-hjem-is-kvinne-med-to-barn-fra-leir-i-syria
| tittel=Norge henter hjem IS-kvinne med to barn fra leir i Syria
| utgiver=VG
| forfatter=Nilas Johnsen
| dato=2020-01-14
| besøksdato=2020-01-14
| språk=nb-NO
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200114151017/https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/jd1R2b/norge-henter-hjem-is-kvinne-med-to-barn-fra-leir-i-syria
| arkivdato=2020-01-14
| url-status=live
}}</ref> Dette skulle skje med grunnlag i [[utenrikstjenesten]]s tilbud om [[konsulær bistand]].<ref>[https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/bistand-i-utlandet/konsular-bistand2/hvem-kan-fa-konsular-bistand/id2454164/]</ref> [[Politiets sikkerhetstjeneste]] hadde siktet moren for deltagelse i de [[islamisme|islamistiske]] terrororganisasjonene [[An-Nuṣrah-fronten]] og [[Den islamske staten Irak og Levanten|ISIL]]. Statsrådene fra Fremskrittspartiet tok dissens,<ref>{{kilde www
| url=https://www.tv2.no/nyheter/11134426/
| tittel=Norge henter hjem IS-siktet kvinne og hennes barn – Frp tar dissens
| utgiver=TV2
| forfattere=NTB, Mads Fremstad, Kjell Persen og Aslak M. Eriksrud
| dato=2020-01-14
| besøksdato=2020-01-14
| språk=nb-NO
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200114151341/https://www.tv2.no/nyheter/11134426/
| arkivdato=2020-01-14
| url-status=live
}}</ref> og ledelsen i partiet ville utforme en liste med krav til gjennomslag i regjeringen.<ref>[https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/is-saken-frp-med-kravliste-til-solberg-for-a-bli-i-regjering-1.1648130]</ref> Etter et ekstraordinært landsstyremøte varslet partileder Siv Jensen 20. januar 2020 at Fremskrittspartiet ville gå ut av flertallsregjeringen.<ref>David Vojislav Krekling, Vilde Helljesen, Cato Husabø Fossen, Iram Ansari, Øyvind Bye Skille, Maria Knoph Vigsnæs: [https://www.nrk.no/norge/frp-gar-ut-av-regjering-1.14867637 Frp går ut av regjering], nrk.no, 20. januar 2020</ref> Fremskrittspartiets sju statsråder forlot regjeringen 24. januar 2020.

IS-kvinnen ble i 2021 dømt i tingretten til tre og et halvt års fengsel for deltakelse i en terrororganisasjon. Dommen ble anket.<ref>[https://www.nrk.no/norge/kvinne-domt-til-fengsel-i-tre-ar-og-seks-maneder-for-deltagelse-i-is-1.15479980 Kvinne dømt til fengsel i tre år og seks måneder for deltagelse i IS]. NRK. Besøkt 7. september 2021.</ref> Lagmannsretten reduserte straffen til to og et halvt år, og Høyesterett reduserte den ytterligere til ett år og fire måneder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/kvinne-_32_-domt-i-hoyesterett-for-is-deltagelse-1.16226398|tittel=Kvinne (32) dømt i Høyesterett for IS-deltagelse|besøksdato=2024-10-21|dato=2022-12-20|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Tiltak for å hindre spredning av covid-19 ===
{{utdypende|Norge under koronaviruspandemien}}
[[Helsedirektoratet]] innførte 12. mars 2020 en rekke tiltak mot spredning av sykdommen [[covid-19]]. Tiltakene ble presentert av Erna Solberg på en pressekonferanse. Hun ba alle landets innbyggere i å delta i en [[dugnad]] for å bremse smitten. Tiltakene var de mest inngripende tiltak Norge har innført i fredstid: Alle skoler, videregående skoler, høyskoler, universiteter og barnehager ble stengt; alle kultur- og idrettsarrangementer ble avlyst; alle svømmehaller og treningssentre ble stengt; alle frisører, hudpleie- og tatoveringsvirksomheter ble stengt, alle serveringssteder som ikke kunne holde én meters avstand mellom den enkelte person, ble stengt; det ble innført restriksjoner på besøk ved helseinstitusjoner; det ble innført reiseforbud for helsepersonell; med tilbakevirkende kraft ble alle som hadde kommet fra utlandet utenfor Norden gitt 14 dager hjemmekarantene.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/2GeXaq/dette-er-tiltakene-til-erna-solberg-vi-staar-i-en-vanskelig-tid Dette er tiltakene til Erna Solberg: – Vi står i en vanskelig tid]. ''VG''. besøkt 12. mars 2020</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/pressekonferanse-om-nye-tiltak-for-a-bekjempe-koronaviruset/id2693286/ Pressekonferanse om nye tiltak for å bekjempe koronaviruset]. regjeringen.no. Besøkt 25. mars 2020.</ref>

Den 24. mars videreførte regjeringen de tiltak som Helsedirektoratet innførte 12. mars. Tiltakene gjaldt til og med 13. april 2020 (over påske). Regjeringens strategi var nå endret til å prøve å slå ned viruset, ikke bare bremse det.<ref>[https://www.nrk.no/norge/regjeringa-sin-nye-strategi_-_-vi-prover-a-sla-ned-spreiinga-av-viruset-1.14959070 Regjeringa sin nye strategi: – Vi prøver å slå ned spreiinga av viruset]. NRK. Besøkt 25. mars 2020.</ref> Regjeringen lyktes, og antall innlagte på norske sykehus var nede i tre utpå sommeren 2020. Etter at regjeringen åpnet grensene igjen, kom det såkalt importsmitte, og antall syke økte igjen. Rundt årsskiftet 2020/21 kom det nye virusvarianter som var mer smittsomme, og i denne tredje bølge ble det enda flere syke.

Regjeringen nedsatte [[Koronakommisjonen]] i april 2020. Den leverte sin første rapport i april 2021 der konklusjonen var at regjeringen hadde håndtert krisen godt rundt 12. mars 2020, men at beredskapen hadde vært for dårlig.{{Sfn|Koronakommisjonen|2021}}

En fjerde smittebølge kom i august 2021, og da med sykdom i hovedsak blant ungdom og unge voksne.<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/norge-inne-i-ny-bolge/74147040 Espen Rostrup Nakstad: Norge inne i ny bølge]. ''Dagbladet''. Besøkt 24. september 2021.</ref>

Den 24. september 2021 offentliggjorde regjeringen at samfunnet kunne gjenåpnes fra lørdag 25. september kl. 1600.<ref>[https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2021/09/24/det-norske-samfunnet-gjenapnes-lordag-klokka-16-kunngjor-regjeringen/ Det norske samfunnet gjenåpnes lørdag klokka 16]. ''Dagsavisen''. Besøkt 24. september 2021.</ref>

=== Koronakrisen ===
{{utdypende|Norge under koronaviruspandemien}}
[[Norge under koronaviruspandemien i 2020|Koronaviruspandemien]] falt sammen i tid med en uvanlig lav [[oljeprisen|oljepris]]. På det laveste var den under 20 dollar per [[Oljefat#Volum|fat]], som var den laveste oljeprisen siden 2002.<ref>[https://www.nrk.no/norge/oljeprisen-pa-sitt-laveste-siden-2002-1.14989663 Oljeprisen på sitt laveste siden 2002]. ''NRK''. Besøkt 3. juni 2020.</ref> Regjeringen la frem en rekke krisetiltak for å støtte næringslivet, kommunene og enkeltpersoner. Regjeringen, som nå var en mindretallsregjering, måtte ha tilslutning fra Stortinget, og opposisjonspartiene gikk med på alle krisetiltakene med en del modifiseringer. Regjeringen fremmet også forslag om en egen [[Rammelov|fullmaktslov]], [[Koronaloven]], som ble vedtatt av Stortinget etter en del modifiseringer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-kJjRRL.html|tittel=Historisk vedtak på Stortinget - regjeringen kan sette til side 62 lover|besøksdato=2020-04-14|fornavn=Henning Carr Ekroll Alf Ole|etternavn=Ask|verk=Aftenposten}}</ref> 

Den 13. mars 2020 la Erna Solberg frem en krisepakke på 6,5 milliarder kroner til næringslivet i forbindelse med koronavirusepidemien. Pakken inneholdt endringer i [[permittering]]sregelverket og skattereglene og midlertidig fjerning av flypassasjeravgiften og lufthavnavgifter.<ref>[https://www.nettavisen.no/okonomi/erna-solbergs-krisepakke-mot-koronaviruset/3423936553.html Erna Solbergs krisepakke mot koronaviruset]. ''Nettavisen''. Besøkt 15. mars 2020.</ref> 15. mars varslet Erna Solberg at regjeringen ville etablere en låne- og garantiordning for næringslivet på minst 100 milliarder kroner. [[Statens obligasjonsfond]] ville bli gjennopprettet.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/rAJ4B8/regjeringen-med-korona-krisefond-paa-100-milliarder-til-norsk-naeringsliv Regjeringen med korona-krisefond på 100 milliarder til norsk næringsliv]. ''Aftenposten''. Besøkt 15. mars 2020.</ref> LO og NHO ba om mer omfattende tiltak, og etter behandling i Stortinget ble det vedtatt mer omfattende krisepakker.<ref>[https://www.nrk.no/norge/stortinget-la-fram-ny-krisepakke-1.14951852 Stortinget la fram ny krisepakke]. NRK. besøkt 25. mars 2019].</ref><ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/4q8goq/baade-lo-og-nho-fornoeyd-med-den-oekonomiske-krisepakken Både LO og NHO fornøyd med den økonomiske krisepakken ]. ''Aftenposten''. Besøkt 25. mars 2020.</ref>

Den 27. mars 2020 la regjeringen frem en ny krisepakke, tiltakspakke 3, med direkte støtte til næringslivet. Finansminister Jan Tore Sanner anslo kostnaden til 10–20 milliarder kroner i måneden. Krisepakken var kommet i stand i samarbeid med [[Næringslivets Hovedorganisasjon]], [[Virke]], [[Finans Norge]] og [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] og den ble vedtatt i Stortinget 31. mars 2020.<ref>[https://www.budstikka.no/koronavirus/gir-kontantstotte-til-bedrifter/575661!/ Gir «kontantstøtte» til bedrifter] {{Wayback|url=https://www.budstikka.no/koronavirus/gir-kontantstotte-til-bedrifter/575661!/ |date=20200327074235 }}. ''Budstikka''. Besøkt 27. mars 2020.</ref><ref>[https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2019-2020/flere-vedtak-knyttet-til-korona-og-okonomi/ Flere vedtak knyttet til korona og økonomi]. Stortinget. Besøkt 8. april 2020.</ref>

===Utnevninger til embeter===
I september 2020 utnevnte regjeringen forsvarsminister [[Frank Bakke-Jensen]] til [[Fiskeridirektoratet (Norge)|fiskeridirektør]] for et åremål på 6 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/frank-bakke-jensen-ny-fiskeridirektor/id2765268/|tittel=Frank Bakke-Jensen ny fiskeridirektør|besøksdato=2021-05-02|dato=2020-09-21|fornavn=Nærings-og|etternavn=fiskeridepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Bakke-Jensen søkte stillingen fem uker etter fristen og han var til jobbintervju før han leverte søknad. Jobbintervjuet skjedde på Bakke-Jensens initiativ.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/forventet-reaksjoner/73669210|tittel=- Forventet reaksjoner|besøksdato=2021-05-02|dato=2021-04-22|fornavn=Jørgen Gilbrant, Steinar Solås Suvatne, Kjetil Kjær|etternavn=Andersland|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Utnevnelsen ble kritisert fordi det ikke har vært tradisjon for å utnevne sittende statsråder til ledende stillinger i embetsverket. I april 2021 ble det gjennomført en åpen høring om utnevningspraksisen i Solbergs regjering. I 2006 fastslo daværende statsminister Jens Stoltenberg at det ikke var aktuelt å utnevne sittende statsråder, statssekretærer eller rådgivere til stillinger der regjeringen eller departementene tar den endelig beslutningen i ansettelsessaker. Tidligere hadde regjeringen Solberg utnevnt [[Bent Høie]] til fylkesmann (i 2018) og [[Elisabeth Aspaker]] til fylkesmann (2014). Ifølge ''[[Dag og Tid]]'' har det ikke skjedd siden 1908 at regjeringen har utnevnt egne medlemmer på denne måten. Det var ikke allment kjent at Bakke-Jensen var kandidat før utnevnelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/kommentarar/makta-tek-seg-til-rette-6.3.17562.ce6dbc5483|tittel=Makta tek seg til rette|besøksdato=2021-05-02|dato=2020-10-02|verk=www.dagogtid.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Brot med etablert praksis|avis=Dag og Tid|dato=16. april 2021|side=13}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/meninger/prinsippene-dode-under-erna-solberg/73689249|tittel=Prinsippene døde under Erna Solberg|besøksdato=2021-05-02|dato=2021-04-26|fornavn=Geir|etternavn=Ramnefjell|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2020/10/23/nar-forsvarsministeren-utnevnes-til-toppbyrakrat-vakner-stortinget-med-god-grunn-skriver-aslak-bonde/</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/pressa-svikta-i-bakkejensentilsetjinga-6.3.17871.6a70796616|tittel=Pressa svikta i Bakke-Jensen-tilsetjinga|besøksdato=2021-05-02|dato=2020-10-23|verk=www.dagogtid.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/meninger/pa-tide-at-erna-far-refs/73519369|tittel=På tide at Erna får refs (leder)|besøksdato=2021-05-02|dato=2021-03-12|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=dagbladet.no|sitat=Avisa Dag og Tid har dukket ned i historiebøkene og avslørt hvilket fundamentalt brudd med norsk statsskikk disse utnevnelsene er. Idealet om størst mulig avstand mellom dem som utnevner og de som utnevnes, står veldig sterkt i Norge. Samtlige regjeringer siden 1908 har holdt seg unna denne typen ansettelser.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/a/452520|tittel=Kritisk til Stanghelles kreditering: – Uredelig|besøksdato=2021-05-02|dato=2021-03-10|fornavn=Mats With|etternavn=Greger|språk=no|verk=journalisten.no|sitat=Det er Dag og Tid som skal ha hovedæren for at saken om Bakke-Jensens utnevnelse er blitt så stor som den er blitt, mener Harald Stanghelle.}}</ref> [[Sivilombudsmannen]] har kritisert hemmelighold ved utnevningen av Bakke-Jensen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/dlq1n1/erna-solberg-maa-stille-i-aapen-hoering-om-ansettelse|tittel=Forsvarsministeren fikk jobb som fiskeridirektør. Nå må Solberg stille i åpen høring om ansettelsen.|besøksdato=2021-05-02|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Solberg beklaget av Bakke-Jensen ikke sto på den offentlige søkerlisten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/7KvWVo|tittel=Solberg innrømmer: Bakke-Jensen skulle vært på søkerlisten|besøksdato=2021-05-02|dato=9. april 2021|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> [[Jonas Gahr Støre]] var mest kritisk til utnevnelsen av Bakke-Jensen fordi det er stilling som fagdirektør, mens de to andre utnevnelsen gjelder [[Statsforvalter|fylkesmann]] (senere skiftet navn til statsforvalter).<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/hardt-ut-mot-erna-praksis/73678487|tittel=Hardt ut mot Erna-praksis|besøksdato=2021-05-02|dato=2021-04-23|fornavn=Jørgen Gilbrant, Kjetil Kjær Andersland, Steinar Solås|etternavn=Suvatne|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Solberg uttalte senere at verken hun selv eller embetsverket kjente til sedvanen med å ikke utnevne regjeringens medlemmer til stillinger i staten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/brot-100-ar-gammel-skikk---visste-det-ikke/73882672|tittel=Brøt 100 år gammel skikk: - Visste det ikke|besøksdato=2021-06-11|fornavn=Jørgen Gilbrant, Steinar Suvatne, Ingunn|etternavn=Dorholt|språk=nb-NO|verk=dagbladet.no|sitat=- Dette er en sedvane som jeg ikke kjente til og som ingen i vårt embetsverk kjente til, sier Erna Solberg til Dagbladet.}}</ref>

[[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité|Kontroll- og konstitusjonskomiteen]] kom med en enstemmig kritikk av regjeringens hemmelighold i utnevnelsen av Bakke-Jensen. Kritikken berørte særlig statsråd Iselin Nybø som holdt Bakke-Jensens søknad hemmelig til han var utnevnt samt Bakke-Jensen selv som ba om å få være anonym. ''Dag og Tid'' skriver at hemmeligholdet er i strid med det Venstre lenge har stått for. Flertallet i komiteen (representantene fra Ap, Sp og SV) mener at Bakke-Jensen ikke burde vært utnevnt. Erna Solberg godkjente at Bakke-Jensen søkte stillingen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/kritikken-rakar-sarleg-venstre-6.3.21735.14ffa43ebb|tittel=Kritikken råkar særleg Venstre|besøksdato=2021-06-06|dato=2021-06-04|verk=www.dagogtid.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/burde-aldri-fatt-jobben/73843841|tittel=- Burde aldri fått jobben|besøksdato=2021-06-06|dato=2021-06-01|fornavn=Steinar Solås Suvatne, Kjetil Kjær|etternavn=Andersland|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

== Sammensetning ==
=== Statsråder ===
I statsråd 16. oktober 2013 ble statsrådene i Solbergs regjering utnevnt.<ref name="rang">Pressemelding fra Statsministerens kontor: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2013/erna-solbergs-regjering-utnevnt.html?id=742867 Erna Solbergs regjering utnevnt], pressemelding nr. 120/2013, 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.</ref> Fordeling av ansvarsområder ble gjort i statsråd samme dag klokka 12.<ref>Statsministerens kontor: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/offstatsraad/2013/offisielt-fra-statsrad-16-oktober-2013-k.html?id=742887 Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00], pressemelding 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.</ref> I tabellen nedenfor er statsrådene ført opp med departementsnavn slik disse ble etter endringene 3. mai 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsradet-3.-mai-2019/id2643731/|tittel=Offisielt frå statsrådet 3. mai 2019|besøksdato=2020-01-24|dato=2019-05-03|utgiver=Statsministerens kontor|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref>

{| class="wikitable sortable"
|-
!
!
! Navn
! Parti
! Rang<ref>Statsrådenes rang fremkommer av [http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/solberg/regjeringensmedlemmer.html?id=543170 statsrådslisten] på regjeringens nettsted (besøkt 21. desember 2016) og gjenspeiles blant annet i plasseringen rundt bordet ved statsråd på Slottet. I henhold til Statsministerens kontor: ''[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/veiledninger/om-statsrad.html?id=593521 Om statsråd]'' (Oslo, august 2013), punkt 1.10, skal rangordningen normalt fastsettes ved kongelig resolusjon. Statsminister Solberg har imidlertid uttalt at hun er mot hele rangordningssystemet, se [https://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2013/10/22/testosterongreier-a-rangere-statsrader ««Testosterongreier» å rangere statsråder»] {{Wayback|url=https://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2013/10/22/testosterongreier-a-rangere-statsrader |date=20180228041827 }}, ''Dagens Næringsliv'' 22. oktober 2013; besøkt 27. februar 2018.</ref>
! Fra
! Til
! Merknad
|-{{partifarge|H}}
|[[Liste over Norges statsministre|Statsminister]]
|[[Fil:Erna Solberg (2019-04-09) 02.jpg|alt=|104x104pk]]
|[[Erna Solberg]]<br/><small>(1961&ndash;)</small>
|H
| 1
|16. oktober 2013
|14. oktober 2021
|
|-
! Statsråd i
!
! Navn
! Parti
! Rang
! Fra
! Til
! Merknad
|-{{partifarge|H}}
|[[Statsministerens kontor]]
|[[Fil:Vidar Helgesen portrett.jpg|75px]]
|[[Vidar Helgesen]]<br/><small>(1968&ndash;)</small>
|H
| 
|16. oktober 2013
|16. desember 2015
|Ble [[Klima- og miljødepartementet|klima- og miljøminister]]
|-{{partifarge|H}}
|rowspan="2"|[[Utenriksdepartementet]]<br>([[Liste over Norges utenriksministre|Utenriksminister]])
|[[Fil:Børge Brende (175720).jpg|75px]]
|[[Børge Brende]]<br/><small>(1965&ndash;)</small>
|H
| 9
|16. oktober 2013
|20. oktober 2017
|
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Ine Marie Eriksen Søreide - 2013-08-10 at 12-28-52 (cropped).jpg|alt=|100x100pk]]
|[[Ine Marie Eriksen Søreide]]<br/><small>(1976&ndash;)</small>
|H
| 7
|20. oktober 2017
|14. oktober 2021
|
|-{{partifarge|H}}
|rowspan="3"|[[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]]<br>([[Norges EØS- og EU-minister|EØS- og EU-minister]], og nordisk samarbeidsminister) 
|[[Fil:Elisabeth Aspaker 2009.jpg|75px]]
|[[Elisabeth Aspaker]]<br/><small>(1962&ndash;)</small>
|H
|19
|16. desember 2015
|20. desember 2016
|
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Frank Bakke-Jensen MSC 2018.jpg|alt=|75x75pk]]
|[[Frank Bakke-Jensen]]<br/><small>(1965&ndash;)</small>
|H
|19
|20. desember 2016
|20. oktober 2017
|Ble [[Liste over Norges forsvarsministre|forsvarsminister]]
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Marit Berger Røsland.jpg|75px]]
|[[Marit Berger Røsland]]<br/><small>(1978&ndash;)</small>
|H
|19
|20. oktober 2017
|17. januar 2018
|Statsrådposten ble nedlagt
|-{{partifarge|H}}
|rowspan="2" {{partifarge|KrF}}|[[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]]<br>(Utviklingsminister)
|[[Fil:Nikolai astrup (cropped).jpg|75px]]
|[[Nikolai Astrup (politiker)|Nikolai Astrup]]<br/><small>(1978&ndash;)</small>
|H
| 19
|17. januar 2018
|22. januar 2019
|Ble digitaliseringsminister
|-{{partifarge|KrF}}
|[[Fil:Dag-Inge Ulstein 2021.jpg|100x100pk]]
|[[Dag Inge Ulstein]]<br/><small>(1980&ndash;)</small>
|KrF
|15
|22. januar 2019
|14. oktober 2021
|
|-style="background:#CCCCFF"
|rowspan="2" {{partifarge|H}}|[[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]]
|[[Fil:Siv Jensen (190936).jpg|alt=|100x100pk]]
|[[Siv Jensen]]<br/><small>(1969&ndash;)</small>
|FrP
| 2
|16. oktober 2013
|24. januar 2020
|FrP forlot regjeringen 24. januar 2020.
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Jan Tore Sanner Sentralbanksjefens årstale 2018 (190110).jpg|alt=|80x80pk]]
|[[Jan Tore Sanner]]<br/><small>(1965&ndash;)</small>
|Høyre
|4
|24. januar 2020
|14. oktober 2021
|
|-style="background:#CCCCFF"
|rowspan="3" {{partifarge|H}}|[[Arbeids- og sosialdepartementet]]
|[[Fil:Robert Eriksson cropped.png|75px]]
|[[Robert Eriksson]]<br/><small>(1974&ndash;)</small>
|FrP
|13
|16. oktober 2013
|16. desember 2015
|
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Anniken Hauglie på Sentralbanksjefens årstale 2018 (174545).jpg|alt=|87x87pk]]
|[[Anniken Hauglie]]<br/><small>(1972&ndash;)</small>
|H
|12
|16. desember 2015
|24. januar 2020
|
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Torbjørn Røe Isaksen Sentralbanksjefens årstale 2018 (191730).jpg|75px]]
|[[Torbjørn Røe Isaksen]]<br/><small>(1978&ndash;)</small>
|H
|8
|24. januar 2020
|14. oktober 2021
|
|-style="background:#CCCCFF"
|rowspan="4" {{partifarge|KrF}}|[[Barne- og familiedepartementet]]<br/>(Barne- og familieminister fra 22. januar 2019)
|[[Fil:Solveig Horne.JPG|75px]]
|[[Solveig Horne]]<br/><small>(1969&ndash;)</small>
|FrP
|7
|16. oktober 2013
|17. januar 2018
|
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Nordiske Mediedager 2017 (34202794920).jpg|alt=|75x75pk]]
|[[Linda Hofstad Helleland]]<br/><small>(1977&ndash;)</small>
|H
|13
|17. januar 2018
|22. januar 2019
|Ble Distrikts- og digitaliseringsminister
|-{{partifarge|KrF}}
|[[Fil:Kjell Ingolf Ropstad (cropped).JPG|75px]]
|[[Kjell Ingolf Ropstad]]<br/><small>(1985&ndash;)</small>
|KrF
|3
|22. januar 2019
|20. september 2021
|[[Ida Lindtveit Røse]] fungerte fra 1. juli til 21. august 2020{{#tag:ref|[[Ida Lindtveit Røse]] (KrF) var fungerende statsråd fra 1. juli til 21. august 2020, under [[Kjell Ingolf Ropstad]]s foreldrepermisjon.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ida-lindtveit-rose-konstituert-til-statsrad/id2703881/ Ida Lindtveit Røse konstituert til statsråd], regjeringen.no, 26. mai 2015</ref>|group="lower-alpha"|name="Røse"}}
|-{{partifarge|KrF}}
|[[Fil:Olaug Bollestad (KrF).JPG|75px]]
|[[Olaug Bollestad]]<br/><small>(1961&ndash;)</small>
|KrF
|3
|20. september 2021
|14. oktober 2021
|
|-{{partifarge|H}}
|rowspan="2"|[[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]]
|[[Fil:Ine Marie Eriksen Søreide - 2013-08-10 at 12-28-52 (cropped).jpg|alt=|100x100pk]]
|[[Ine Marie Eriksen Søreide]]<br/><small>(1976&ndash;)</small>
|H
|16
|16. oktober 2013
|20. oktober 2017
|Ble [[Liste over Norges utenriksministre|utenriksminister]]
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Frank Bakke-Jensen MSC 2018.jpg|alt=|75x75pk]]
|[[Frank Bakke-Jensen]]<br/><small>(1965&ndash;)</small>
|H
|10
|20. oktober 2017
|14. oktober 2021
|
|-{{partifarge|H}}
|[[Helse- og omsorgsdepartementet]]<br/>(Helseminister; Helse- og omsorgsminister fra 24. januar 2020)
|[[Fil:Bent Hoie 2009.jpg|75px]]
|[[Bent Høie]]<br/><small>(1971&ndash;)</small>
|H
|6
|16. oktober 2013
|14. oktober 2021
|
|-style="background:#CCCCFF"
|rowspan="3"|[[Helse- og omsorgsdepartementet]]<br/>(eldre- og folkehelseminister)
|[[Fil:Åse Michaelsen DF0000063096.jpg|75px]]
|[[Åse Michaelsen]]<br/><small>(1960&ndash;)</small>
|FrP
|17
|17. januar 2018
|3. mai 2019
|
|-style="background:#CCCCFF"
|[[Fil:Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg|75px]]
|[[Sylvi Listhaug]]<br/><small>(1977&ndash;)</small>
|FrP
|17
|3. mai 2019
|18. desember 2019
|Ble minister i [[olje- og energidepartementet]]
|-style="background:#CCCCFF"
|[[Fil:Terje Søviknes (191503).jpg|75px]]
|[[Terje Søviknes]]<br/><small>(1969&ndash;)</small>
|FrP
|17
|18. desember 2019
|24. januar 2020
|FrP forlot regjeringen 24. januar 2020.
|-style="background:#CCCCFF"
|rowspan="6" style="max-width:10em; background-color:#def;"|[[Justis- og beredskapsdepartementet]]<br/>(Egen minister for innvandringssaker fra 16. desember 2015 til 17. januar 2018.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-i-regjeringen/id2586129/ Endringer i regjeringen], regjeringen.no, 17. januar 2018</ref> Egen minister for beredskapssaker fra 22. januar 2019.)
|[[Fil:Anders Anundsen 2D 3 2D 3 2E jpg DF0000301281 (crop).jpg|75px]]
|[[Anders Anundsen]]<br/><small>(1975&ndash;)</small>
|FrP
|18
|16. oktober 2013
|20. desember 2016
|
|-style="background:#CCCCFF"
|[[Fil:PWAmundsen5789 2E jpg DF0000062834.jpg|75px]]
|[[Per-Willy Amundsen]]<br/><small>(1971&ndash;)</small>
|FrP
|18
|20. desember 2016
|17. januar 2018
|
|-style="background:#CCCCFF"
|[[Fil:Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg|75px]]
|[[Sylvi Listhaug]]<br/><small>(1977&ndash;)</small>
|FrP
|9
|17. januar 2018
|20. mars 2018
|style="max-width:10em;"|Gikk av samme dag som Stortinget skulle votere over mistillitsforslag mot henne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2017-2018/refs-201718-03-20?m=1|tittel=Stortinget - Møte tirsdag den 20. mars 2018 - Sak nr. 1|besøksdato=2020-01-28|dato=2018-03-20|språk=no|verk=Stortinget}}</ref><br/>
[[Per Sandberg]] fungerte frem til 4. april 2018{{#tag:ref|Etter [[Sylvi Listhaug]]s avgang som [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justis- og beredskapsminister]] den 20. mars 2018, ble [[Per Sandberg]] utnevnt som fungerende Justis- og beredskapsminister frem til 4. april 2018.|group="lower-alpha"|name="Listhaug"}}
|-style="background:#CCCCFF"
|
|[[Tor Mikkel Wara]]<br/><small>(1964&ndash;)</small>
|FrP
|9
|4. april 2018<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-4.-april-2018/id2595966/ Offisielt fra statsråd 4. april 2018], regjeringen.no</ref><ref>[https://regjeringen_live.23video.com/v.ihtml/player.html?live%5fid=26980713&source=embed&autoPlay=0 Statsministeren varslar utnemning av ny justisminister] {{Wayback|url=https://regjeringen_live.23video.com/v.ihtml/player.html?live%5fid=26980713&source=embed&autoPlay=0 |date=20180807032516 }}, video, regjeringen.no</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringar-i-regjeringa/id2595991/ Endringar i regjeringa], regjeringen.no, pressemelding Nr. 35/18</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministeren-varslar-utnemning-av-ny-justisminister/id2595936/ Statsministeren varslar utnemning av ny justisminister], regjeringen.no, pressemelding Nr: 34/18, 4. april 2018</ref>
|29. mars 2019<ref name="Wara_150319">[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/midlertidig-overforing-av-ansvaret-for-justis--og-innvandringssaker/id2632637/ Midlertidig overføring av ansvaret for justis- og innvandringssaker], regjeringen.no, 15. mars 2019</ref>
|[[Jon Georg Dale]] fungerte fra 15. mars 2019{{#tag:ref|[[Tor Mikkel Wara]] hadde permisjon som [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justis- og beredskapsminister]] fra 15. mars 2019 frem til sin avskjed 29. mars 2019. [[Jon Georg Dale]] var utnevnt som fungerende Justis- og beredskapsminister fra 15. mars til 29. mars 2019.<ref name="Wara_150319"/>|group="lower-alpha"|name="Wara"}}
|-style="background:#CCCCFF"
|[[Fil:J Kallmyr.jpg|75px]]
|[[Jøran Kallmyr]]<br/><small>(1978&ndash;)</small>
|FrP
|9
|29. mars 2019
|24. januar 2020
|FrP forlot regjeringen 24. januar 2020.
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:31.05.2014,Monica Mæland.JPG|alt=|91x91pk]]
|[[Monica Mæland]]<br/><small>(1968&ndash;)</small>
|H
|5
|24. januar 2020
|14. oktober 2021
|
|-style="background:#CCCCFF"
| style="max-width:10em;"|Innvandrings- og integreringsminister <br>(ansvar for innvandringsområdet i [[Justis- og beredskapsdepartementet]] og ansvar for integreringsområdet i [[Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet]])
|[[Fil:Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg|75px]]
|[[Sylvi Listhaug]]<br/><small>(1977&ndash;)</small>
|FrP
|10
|16. desember 2015
|17. januar 2018
|Ble justis-, beredskaps- og innvandringsminister
|-style="background:#CCCCFF"
|[[Justis- og beredskapsdepartementet]]<br/>(samfunnssikkerhetsminister)
|[[Fil:Ingvil Smines Tybring-Gjedde.jpg|75px]]
|[[Ingvil Smines Tybring-Gjedde]]<br/><small>(1965&ndash;)</small>
|FrP
|
|22. januar 2019
|24. januar 2020
|FrP forlot regjeringen 24. januar 2020.
|-{{partifarge|H}}
|rowspan="3"|[[Kommunal- og moderniseringsdepartementet|Kommunal- og<br/>moderniseringsdepartementet]]
|[[Fil:Jan Tore Sanner Sentralbanksjefens årstale 2018 (190110).jpg|alt=|75x75pk]]
|[[Jan Tore Sanner]]<br/><small>(1965&ndash;)</small>
|H
| 3
|16. oktober 2013
|17. januar 2018
|Ble [[Kunnskapsdepartementet|kunnskapsminister]]
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:31.05.2014,Monica Mæland.JPG|alt=|91x91pk]]
|[[Monica Mæland]]<br/><small>(1968&ndash;)</small>
|H
| 6
|17. januar 2018
|24. januar 2020
|Ble justisminister
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Nikolai astrup (cropped).jpg|75px]]
|[[Nikolai Astrup (politiker)|Nikolai Astrup]]<br/><small>(1978&ndash;)</small>
|H
|11
|24. januar 2020
|14. oktober 2021
|
|-{{partifarge|H}}
|rowspan="4" {{partifarge|V}}|[[Kulturdepartementet (Norge)|Kulturdepartementet]]<br/>(Kultur- og likestillingsminister fra 19. januar 2019)
|[[Fil:Thorhild Widvey 2014.jpg|75px]]
|[[Thorhild Widvey]]<br/><small>(1956&ndash;)</small>
|H
|14
|16. oktober 2013
|16. desember 2015
|
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Nordiske Mediedager 2017 (34202794920).jpg|alt=|75x75pk]]
|[[Linda Hofstad Helleland]]<br/><small>(1977&ndash;)</small>
|H
|14
|16. desember 2015
|17. januar 2018
|Ble [[Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet|barne- og likestillingsminister]] 
|-{{partifarge|V}}
|[[Fil:Trine_Skei_Grande_November_2016.jpg|75px]]
|[[Trine Skei Grande]]<br/><small>(1969&ndash;)</small>
|V
|3
|17. januar 2018
|24. januar 2020
|Ble kunnskaps- og integreringsminister
|-{{partifarge|V}}
|[[Fil:Abid Raja (Venstres landsmøte 2018).jpg|75px]]
|[[Abid Raja]]<br/><small>(1975&ndash;)</small>
|V
|18
|24. januar 2020
|14. oktober 2021
|
|-{{partifarge|H}}
| rowspan="4" style="max-width:10em; background-color:#cfc;" |[[Kunnskapsdepartementet]]<br/>(Kunnskapsminister; kunnskaps- og integreringsminister fra 17. januar 2018)
|[[Fil:Torbjørn Røe Isaksen Sentralbanksjefens årstale 2018 (191730).jpg|75px]]
|[[Torbjørn Røe Isaksen]]<br/><small>(1978&ndash;)</small>
|H
|11
|16. oktober 2013
|17. januar 2018
|[[Henrik Asheim]] fungerte fra 15. september til 26. november 2017.{{#tag:ref|[[Henrik Asheim]] (H) var fungerende statsråd fra 15. september til 26. november 2017, under [[Torbjørn Røe Isaksen]]s foreldrepermisjon.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/stortingsrepresentant-henrik-asheim-gar-inn-for-statsrad-torbjorn-roe-isaksen/id2569047/ Stortingsrepresentant Henrik Asheim går inn for statsråd Torbjørn Røe Isaksen], regjeringen.no, 1. september 2017</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/roe-isaksen-tilbake-som-kunnskapsminister/id2579949/ Røe Isaksen tilbake som kunnskapsminister], regjeringen.no, 24. november 2017</ref>|group="lower-alpha"|name="Asheim"}}<br/>
Ble [[Nærings- og fiskeridepartementet|næringsiminister]]
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Jan Tore Sanner Sentralbanksjefens årstale 2018 (190110).jpg|alt=|75x75pk]]
|[[Jan Tore Sanner]]<br/><small>(1965&ndash;)</small>
|H
|4
|17. januar 2018
|24. januar 2020
|Ble finansminister
|-{{partifarge|V}}
|[[Fil:Trine_Skei_Grande_November_2016.jpg|75px]]
|[[Trine Skei Grande]]<br/><small>(1969&ndash;)</small>
|V
|2
|24. januar 2020
|13. mars 2020
|Trakk seg som partileder og statsråd.
|-{{partifarge|V}}
|[[Fil:Guri Melby (51133281858) (cropped).jpg|75px]]
|[[Guri Melby]]
<small>(1981&ndash;)</small>
|V
|
|13. mars 2020
|14. oktober 2021
|
|-{{partifarge|V}}
|rowspan="2" {{partifarge|H}}|[[Kunnskapsdepartementet]]<br/>(Forsknings- og høyere utdanningsminister)
|[[Fil:Iselin Nybø (V) (6129108936).jpg|75px]]
|[[Iselin Nybø]]<br/><small>(1981&ndash;)</small>
|V
|20
|17. januar 2018
|24. januar 2020
|Ble næringsminister
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Henrik Asheim (crop).jpg|75px]]
|[[Henrik Asheim]]<br/><small>(1983&ndash;)</small>
|H
|16
|24. januar 2020
|14. oktober 2021
|
|-style="background:#CCCCFF"
|rowspan="4" {{partifarge|KrF}}|[[Landbruks- og matdepartementet]]
|[[Fil:Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg|75px]]
|[[Sylvi Listhaug]]<br/><small>(1977&ndash;)</small>
|FrP
|15
|16. oktober 2013
|16. desember 2015
|Ble minister i [[Justis- og beredskapsdepartementet]]
|-style="background:#CCCCFF"
|[[Fil:Jon Georg Dale.jpg|75px]]
|[[Jon Georg Dale]]<br/><small>(1984&ndash;)</small>
|FrP
|14
|16. desember 2015
|31. august 2018
|Ble [[Samferdselsdepartementet|samferdselsminister]]
|-style="background:#CCCCFF"
|[[Fil:Bard Hoksrud.jpg|75px]]
|[[Bård Hoksrud]]<br/><small>(1973&ndash;)</small>
|FrP
|
|31. august 2018<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministeren-varslar-endringar-i-regjeringa/id2609625/ Statsministeren varslar endringar i regjeringa], regjeringen.no, pressemelding Nr: 77/18, 30. august 2018</ref>
|22. januar 2019
|
|-{{partifarge|KrF}}
|[[Fil:Olaug Bollestad (KrF).JPG|75px]]
|[[Olaug Bollestad]]<br/><small>(1961&ndash;)</small>
|KrF
|14
|22. januar 2019
|14. oktober 2021
|
|-{{partifarge|H}}
|rowspan="4" {{partifarge|V}}|[[Klima- og miljødepartementet]]
|[[Fil:Tine Sundtoft.jpg|75px]]
|[[Tine Sundtoft]]<br/><small>(1967&ndash;)</small>
|H
|6
|16. oktober 2013
|16. desember 2015
|
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Vidar Helgesen portrett.jpg|75px]]
|[[Vidar Helgesen]]<br/><small>(1968&ndash;)</small>
|H
| 6
|16. desember 2015
|17. januar 2018
|
|-{{partifarge|V}}
|[[Fil:Ola Elvestuen på Sentralbanksjefens årstale 2018 (175155).jpg|alt=|86x86pk]]
|[[Ola Elvestuen]]<br/><small>(1967&ndash;)</small>
|V
| 18
|17. januar 2018
|24. januar 2020
|
|-{{partifarge|V}}
|[[Fil:Sveinung Rotevatn.jpg|75px]]
|[[Sveinung Rotevatn]]<br/><small>(1987&ndash;)</small>
|V
|20
|24. januar 2020
|14. oktober 2021
|
|-{{partifarge|H}}
|rowspan="3" {{partifarge|V}}|[[Nærings- og fiskeridepartementet]]<br/>(næringsminister)
|[[Fil:31.05.2014,Monica Mæland.JPG|alt=|91x91pk]]
|[[Monica Mæland]]<br/><small>(1968&ndash;)</small>
|H
| 5
|16. oktober 2013
|17. januar 2018
|Ble [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet|kommunal- og moderniseringsminister]] 
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Torbjørn Røe Isaksen Sentralbanksjefens årstale 2018 (191730).jpg|75px]]
|[[Torbjørn Røe Isaksen]]<br/><small>(1978&ndash;)</small>
|H
|10
|17. januar 2018
|24. januar 2020
|Ble arbeids- og sosialminister
|-{{partifarge|V}}
|[[Fil:Iselin Nybø (V) (6129108936).jpg|75px]]
|[[Iselin Nybø]]<br/><small>(1981&ndash;)</small>
|V
|2
|24. januar 2020
|14. oktober 2021
|
|-{{partifarge|H}}
|rowspan="5"|[[ Nærings- og fiskeridepartementet]]<br/>(fiskeriministrer)
|[[Fil:Elisabeth Aspaker 2009.jpg|75px]]
|[[Elisabeth Aspaker]]<br/><small>(1962&ndash;)</small>
|H
|12
|16. oktober 2013
|16. desember 2015
|Ble minister i [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]]
|-style="background:#CCCCFF"
|[[Fil:PSandberg2154_2E_jpg_DF0000063007.jpg|75px]]
|[[Per Sandberg]]<br/><small>(1960&ndash;)</small>
|FrP
|11
|16. desember 2015
|13. august 2018<ref name="statsråd_13_aug_18">[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-13.-august-2018/id2608198/ Offisielt fra statsråd 13. august 2018], regjeringen.no, 13. august 2018</ref>
|
|-style="background:#CCCCFF"
|[[Fil:Harald Tom Nesvik (174342).jpg|75px]]
|[[Harald Tom Nesvik]]<br/><small>(1966&ndash;)</small>
|FrP
|11
|13. august 2018<ref name="statsråd_13_aug_18"/><ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringar-i-regjeringa2/id2608207/ Endringar i regjeringa], regjeringen.no. pressemelding nr. 70/18, 13. august 2018</ref>
|24. januar 2020
|FrP forlot regjeringen 24. januar 2020.
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Geir-Inge Sivertsen (2017-03-12 bilde01).jpg|75px]]
|[[Geir-Inge Sivertsen]]<br/><small>(1965&ndash;)</small>
|H
|17
|24. januar 2020
| 2. mars 2020<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringar-i-regjeringa/id2692009/]</ref>
| Ba om å få gå av etter kritikk for å ha mottatt ytelser for flere ulike verv samtidig.{{#tag:ref|Etter [[Geir-Inge Sivertsen]]s avgang som Fiskeri- og sjømatminister den 2. mars 2020, ble [[Torbjørn Røe Isaksen]] utnevnt som settestatsråd.|group="lower-alpha"|name="Sivertsen"}}
|-{{partifarge|H}}
|
|[[Odd Emil Ingebrigtsen]]<br/><small>(1964&ndash;)</small> 
|H
|
|13. mars 2020
|14. oktober 2021
|
|-style="background:#CCCCFF"
|rowspan="5" {{partifarge|H}}|[[Olje- og energidepartementet]]
|[[Fil:Tord Lien cropped.png|75px]]
|[[Tord Lien]]<br/><small>(1975&ndash;)</small>
|FrP
|17
|16. oktober 2013
|20. desember 2016
|
|-style="background:#CCCCFF"
|[[Fil:Terje Søviknes (191503).jpg|75px]]
|[[Terje Søviknes]]<br/><small>(1969&ndash;)</small>
|FrP
|16
|20. desember 2016
|31. august 2018
|Ble minister i [[Helse- og omsorgsdepartementet]]
|-style="background:#CCCCFF"
|[[Fil:Kjell-Børge Freiberg (cropped).jpg|75px]]
|[[Kjell-Børge Freiberg]]<br/><small>(1971&ndash;)</small>
|FrP
|
|31. august 2018
|18. desember 2019
|
|-style="background:#CCCCFF"
|[[Fil:Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg|75px]]
|[[Sylvi Listhaug]]<br/><small>(1977&ndash;)</small>
|FrP
|
|18. desember 2019
|24. januar 2020
|FrP forlot regjeringen 24. januar 2020.
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Tina_Bru_(2017-03-11_bilde01).jpg|75px]]
|[[Tina Bru]]<br/><small>(1986&ndash;)</small>
|H
|19
|24. januar 2020
|14. oktober 2021
|
|-style="background:#CCCCFF"
|rowspan="3" {{partifarge|KrF}}|[[Samferdselsdepartementet]]
|[[Fil:Ketil Solvik Olsen edit.jpg|75px]] 
|[[Ketil Solvik-Olsen]]<br/><small>(1972&ndash;)</small>
|FrP
| 5
|16. oktober 2013
|31. august 2018
|
|-style="background:#CCCCFF"
|[[Fil:Jon Georg Dale.jpg|75px]]
|[[Jon Georg Dale]]<br/><small>(1984&ndash;)</small>
|FrP
|
|31. august 2018
|24. januar 2020
|FrP forlot regjeringen 24. januar 2020.
|-{{partifarge|KrF}}
|[[Fil:Knut Arild Hareide.jpg|75px]]
|[[Knut Arild Hareide]]<br/><small>(1972&ndash;)</small>
|KrF
|13
|24. januar 2020
|14. oktober 2021
|
|-{{partifarge|H}}
|rowspan="2" style="max-width:10em;"|[[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]]<br/>(Digitaliseringsminister;Distrikts- og digitaliseringsminister fra 24. januar 2020)
|[[Fil:Nikolai astrup (cropped).jpg|75px]]
|[[Nikolai Astrup (politiker)|Nikolai Astrup]]<br/><small>(1978&ndash;)</small>
|H
| 
|22. januar 2019
|24. januar 2020
|Ble kommunalminister
|-{{partifarge|H}}
|[[Fil:Nordiske Mediedager 2017 (34202794920).jpg|alt=|75x75pk]]
|[[Linda Hofstad Helleland]]<br /><small>(1977&ndash;)</small>
|H
|9
|24. januar 2020
|14. oktober 2021
|
|}

== Noter ==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />

== Referanser ==
<references>
</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/5d388acc92064389b2a4e1a449c5865e/no/pdfs/nou202120210006000dddpdfs.pdf|forfatter=[[Koronakommisjonen]]|utgiver=regjeringen.no|ref={{SfnRef|Koronakommisjonen2021}}|tittel=Myndighetenes håndtering av koronapandemien}}

{{Emner om Norge}}
{{Norges regjeringer etter 1945}}
{{Oversikt Solbergregjeringen}}
{{Norge under covid-19-pandemien|collapsed}}
{{Portal|Konservatisme}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Regjeringen Solberg| ]]
[[Kategori:Konservatisme]]
[[Kategori:Liberalisme]]
[[Kategori:Kristendemokrati]]
[[Kategori:Norske regjeringer]]