Erle Ellis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erle Ellis
Født11. mars 1963Rediger på Wikidata (59 år)
Beskjeftigelse ForskerRediger på Wikidata
Utdannet ved Cornell University (19861990)[1]Rediger på Wikidata
Utmerkelser Innovation in Sustainability Science Award (2019)[2]Rediger på Wikidata
InstitusjonerUniversity of MarylandRediger på Wikidata

Erle Christopher Ellis (født 11. mars 1963 i Washington, DC) er en amerikansk miljøforsker. Ellis arbeid ser på årsaker og konsekvenser av menneskeskapte langsiktige økologiske endringer på lokalt og globalt nivå. Han er videre opptatt av problemstillinger knyttet til antropocen. I 2015 var han professor ved avdelingen Geography and Environmental Systems på University of Maryland, Baltimore County hvor han leder Laboratory for Anthroecology.

Utdanning og karriere[rediger | rediger kilde]

Ellis avla sin bachelorgrad i biologi i 1986 og forsvarte sin avhandling for graden ph.d. i plantebiologi fra Cornell University i 1990 med som veileder Roger Spanswick. Etter at han var ferdig med studiene underviste han i engelsk ved Nanjing Agricultural University fra 1990 til 1991. Han reiste tilbake til Kina for å studere nitrogen sykluser i kulturlandskap i årene 1993–1996.[3][4] Fra 1996 til 2000, arbeidet han sammen med Stephen Gliessman ved University of California, Santa Cruz. I 2000 ble han ansatt som universitetslektor ved institutt for Geography and Environmental Systems ved University of Maryland Baltimore County. I 2015 ble han så forfremmet til professor. Han er medlem av Global Land Program (Scientific Steering Committee 2012–2017), av Future Earth og Anthropocene Working Group tilhørende International Commission on Stratigrafi, Breakthrough Institute (og medforfatter av Ecomodernist Manifesto). Han er også rådgiver for Nature Needs Half movement. Han har undervist i økologi som gjesteprofessor ved Harvard Graduate School of Design (2013–2015) og var også gjesteprofessor ved Carnegie Institution' s Department of Global Økologi (2006–2007).

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Ellis' forskning har utforsket langsiktige økologiske endringer i Kinas landsbyer,[3][4][5] og i 2008 utarbeidet han det første globale kartet for menneskeskapte biomer (og innførte begrepet "anthrome") sammen med geografen Navin Ramankutty.[6][7][8] I 2019 hjalp han til med å lede et omfattende samarbeid mellom arkeologer for å kartlegge arealbruksendringer rundt om i verden i løpet av de siste 10 000 år.[9]

Ellis har publisert mer enn 100 vitenskapelige artikler knyttet til globale og lokale økologiske endringer forårsaket av mennesker,[10] og er en såkalt Global Highly Cited Researcher, det vil si at han har publisert mange forskningsartikler som andre har referert til. Han har også skrevet en rekke artikler og diskutert sitt arbeid og andre forhold relatert til mennesker pådrivere for økologiske endringer i publikasjoner som Science, Natur, New Scientist,[11][12] New York Times,[13][14] Breakthrough Journal, og andre arenaer. Hans første bok, Anthropocene: A Very Short Introduction,[15] ble publisert i 2018.

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

 

  1. ^ orcid.org, besøkt 11. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.esa.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Mervis, Jeff (1995). «Field research also needs the human touch». Science. 270 (5239): 1145. doi:10.1126/science.270.5239.1145. 
  4. ^ a b Ellis, Erle (1997). «Sustainable traditional agriculture in the Tai Lake Region of China». Agriculture, Ecosystems & Environment. 61 (2–3): 177–193. doi:10.1016/S0167-8809(96)01099-7. 
  5. ^ Ellis, Erle (2009). «Estimating long-term changes in China's village landscapes». Ecosystems. 12 (2): 279–297. doi:10.1007/s10021-008-9222-4. 
  6. ^ Ellis, Erle (2008). «Putting people in the map: anthropogenic biomes of the world». Frontiers in Ecology and the Environment. 6 (8): 439–447. doi:10.1890/070062. 
  7. ^ Madrigal, Alexis (2007). «Mapping the Humanized World». Wired. 
  8. ^ Holden, Constance (2007). «Humankind's global footprint». Science. 318 (5858): 1839. doi:10.1126/science.318.5858.1839c. 
  9. ^ Ellis, Erle (30. august 2019). «Archaeological assessment reveals Earth's early transformation through land use». Science. 365 (6456): 897–902. doi:10.1126/science.aax1192. 
  10. ^ Google Scholar Report
  11. ^ Ellis, Erle (9. mars 2013). «Time to forget global tipping points». NewScientist. 
  12. ^ Ellis, Erle (14. juni 2011). «Forget Mother Nature: This is a World of Our Making». NewScientist. 
  13. ^ Ellis, Erle (13. september 2013). «Overpopulation Is Not the Problem». The New York Times. 
  14. ^ Ellis, Erle (11. august 2018). «Opinion | Science Alone Won't Save the Earth. People Have to Do That.». The New York Times (engelsk). Besøkt 15. juni 2021. 
  15. ^ Ellis, Erle (2018). Anthropocene: A Very Short Introduction. 1. Oxford University Press. ISBN 9780198792987. doi:10.1093/actrade/9780198792987.001.0001. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]