Eristalis tenax

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Eristalis tenax
Eristalis tenax
Eristalis tenax
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eristalis tenax
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: stor droneflue
Hører til: Eristalinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Habitat: Larver lever i vann. Voksne fluer ved blomster i skog, eng og hager.
Utbredelse: nesten over hele verden
vanlig i hele Norge.

Eristalis tenax er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er blant de vanligste blomsterflueartene i Norge om sommeren. Den finnes over hele landet, men er mest vanlig i Sør-Norge.

Eristalis tenax

Utseende[rediger | rediger kilde]

Eristalis tenax er en stor, grå-svart og rødbrun eller brun flue, ca. 14-16 millimeter lang. Den ligner på en honningbie (Apis mellifera). Alle fluer skiller seg fra bier på den korte antennen og fordi de bare har to vinger. Bier har ganske mye lengre antenner og fire utviklede vinger.

På hodet er det to store rødbrune fasettøyne. Hos hannene møtes øynene på toppen av hodet, mens det hos hunnene er en pannestripe mellom fasettøynene. Fasettøynene er hårkledte, og har tydelige bånd der hårene er litt lenger enn rundt omkring, dette er et godt kjennetegn på arten.

Bakkroppen er mørk-brun, med orange flekker. Scutellum er lyst orange-brunlig og skiller seg fra det mørkere brystet. Beina er gråsvarte.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Eristalis tenax kan påtreffes i hager men særlig på gress- og blomsterenger. Den besøker blomster eller sitter og soler seg. Voksne fluer lever av nektar i blomstene. Man kan finne voksne fluer nesten året rundt om det er mildt, og de kan trolig overvintre som voksne. De er påfallende tallrike sent på høsten da de besøker blomstene av bergflette (Hedera helix).

Larvene lever i ferskvann eller brakkvann, lever i bunnslammet, av råtnende organisk materiale. Larvene tilhører de såkalte «rottehalefluene». De har bakkroppsspissen forlenget til et ånderør (pusterør), som kan bli lenger enn kroppen. Larvene er svært tolerante overfor forurensing og kan leve i svært forurenset vann, i bløtgjødsel og trolig også i større kadavere som er i ferd med å gå i oppløsning.

Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er meget vidt utbredt og finnes på alle kontinenter bortsett fra Antarktis. I Norge er den svært vanlig over det meste av landet, men mangler i høyfjellet i Sør-Norge og ytterst langs kysten i Nord-Norge.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Slekten dronefluer omfatter 18 norske arter.

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
  • Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]