Eric Voegelin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eric Voegelin
Født 3. januar 1901
Köln
Død 19. januar 1985 (84 år)
Palo Alto
Utdannet ved Universitetet i Wien
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Guggenheim-stipendet

Eric Voegelin (født Erich Hermann Wilhelm Vögelin den 3. januar 1901 i Köln i Tyskland, død 19. januar 1985 i Palo Alto i California i USA) var en amerikansk statsviter og politisk filosof.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Familien flyttet fra Köln til Wien i 1910. Der studerte Eric Voegelin samfunnsitenskap ved Universitetet i Wien. Veilederne for hans doktorgradsavhandling var Hans Kelsen og Othmar Spann.

Karriere i Østerrike[rediger | rediger kilde]

Etter hans uteksaminering i 1928, underviste han i politisk teori og sosiologi. Ved samme universitet ble han senere professor ved det juridiske fakultet. Mens han var i Østerrike etablerte Voegelin begynnelsen av hans livslange vennskap med Alfred Shütz[1] og F.A. Hayek[2]. Mellom 1933 og 1938 utgav han fire bøker som kritiserte nazistenes rasisme, og som følge av Tysklands Anschluss i 1938 ble han sparket.

I USA[rediger | rediger kilde]

Knepent unnslapp han og hans kone Gestapo og etter et kort opphold i Sveits dro han til Amerika. Han underviste ved forskjellige universiteter før han slo seg ned ved Louisiana State universitetets Department of Government i 1942. De ble amerikanske borgere i 1944. Han tilbrakte mesteparten av sin akademiske karriere ved University of Notre Dame, Louisiana State University, Universitetet i München og Stanford universitetets Hoover Institution.[3][4] Louisiana-universitetet opprettet i 1987 et Vogelin-institutt til minne om hans virke ved universitetet.[5]

Voeglin studerte særlig politisk vold og totalitære regimer med utopiske ideer.[5] Voegelin mente at kommunisme og nazisme var «politiske religioner».[6] Han var kritisk til det han mente var tidlig kristent eller gnostisk tankegods i politikken.[7][8] I New York Times blir Voeglin karakterisert som reaksjonær og sammenlignes med Leo Strauss og Franz Rosenzweig.[9]

Tyskland: Voegelin forble i Baton Rouge frem til 1958 da han aksepterte tilbudet fra Ludwig-Maximilians-Universität i München om å overta Max Webers stilling i samfunnsvitenskap, som inntil da hadde vært tom siden Webers død i 1920. I München grunnla Voegelin Institut für Politische Wissenschaft.

USA: Han vendte tilbake til Amerika i 1969 for å slute seg til Stanford universitets Hoover Institution om som Henry Salvatori Fellow, der han fortsatte sitt arbeid inntil sin død 19. januar 1985. Han var et medlem av Philadelphia Society[10].

Verker[rediger | rediger kilde]

Han ga ut 14 bøker og publiserte over 100 faglige artikler.[11] Voegelins korrespondanse med Robert Heilman er posthumt utgitt i bok.[12]

  • Voegelin, E. (1949). The Philosophy of Existence: Plato's Gorgias. The Review of Politics, 11(4), 477-498.
  • Voegelin, E. (1953). The Origins of Totalitarianism. The Review of Politics, 15(1), 68-85.
  • Voegelin, E. (1967). Immortality: experience and symbol. Harvard Theological Review, 60(3), 235-279.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Szakolczai, Arpad. «Eric Voegelin and Alfred Schütz: A Friendship That Lasted a Lifetime» http://voegelinview.com/voegelin-schuetz-correspondence-review-pt-1/
  2. ^ Federici, Michael. Eric Voegelin: The Restoration of Order, ISI Books, 2002, s. 1
  3. ^ «Eric Voegelin | German-American political scientist». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 22. juli 2017. 
  4. ^ «Eric Voegelin Facts». biography.yourdictionary.com (engelsk). Besøkt 22. juli 2017. 
  5. ^ a b «Eric Voegelin Institute». Louisiana State University (engelsk). Besøkt 2. august 2017. 
  6. ^ Judt, Tony (11. mars 2007). «Sacred Causes - Michael Burleigh - Books - Review». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. august 2017. 
  7. ^ Voegelin, E. (1950). The Formation of the Marxian Revolutionary Idea. The Review of Politics, 12(3), 275-302.
  8. ^ Voegelin, E. (2012). Science, politics and gnosticism: Two essays. Regnery Publishing.
  9. ^ Mccarthy, Daniel (26. august 2016). «Roads Not Taken: Mark Lilla on Political Reaction». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. august 2017. 
  10. ^ Distinguished members Arkivert 18 januar 2012 hos Wayback Machine. (PDF), The Philadelphia society
  11. ^ Hughes, G. (2004). Eric Voegelin and Christianity. The Intercollegiate Review, 40, 24-34.
  12. ^ http://old.seattletimes.com/html/obituaries/2002004052_heilmanobit13e.html