Hopp til innhold

Epoksy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Epoxy anvendt på elektroniske komponenter på et kretskort.

Epoksy eller kunstharpiks er en flytende plastmasse der molekylene vil polymerisere når de utsettes for varme, eller blandes med en såkalt herder. Molekylene danner da forbindelser på kryss og tvers, og massen stivner.

Litt avhengig av hvilke stoffer som polymeriserer, dannes forbindelser til underlaget slik at massen blir sittende fast og fungerer som lim. De fleste epoksyer dannes ved en reaksjon mellom to stoffer. Araldit var den første industrielle epoksy som kom i handelen,[1] fra 1946, med epoksyens motstandsdyktighet mot kjemikalier og varme.[2]

Den eldste epoksyen som er funnet, stammer fra 2.000 år gamle bruddflater på potteskår fra Ringe på Fyn i Danmark. Her var tjære fra bjørk blandet med linolje som herder. Normalt ville herdingen tatt flere måneder; men reparatøren hadde tilsatt manganholdig jord. Dermed var blandingen herdet i løpet av få timer, og den sprukne beholderen kunne igjen settes på varmen til koking av mat.[3]

Epoksy brukes også til overflatebehandling (lakk), og til å lage komposittmaterialer armert med f.eks. glassfiber eller karbonfiber. Dens egenskaper som et dielektrikum kan endres ved tilsetninger.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon (2005-07): «Araldit» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. februar 2024 fra [1]
  2. ^ Jesper Hansen og Jens Glastrup: «Limede lerkar», Skalk 2/2019
  3. ^ Jesper Hansen og Jens Glastrup: «Limede lerkar», Skalk 2/2019
  4. ^ [2][død lenke]

[https://snl.no/epoksyharpikser