Englemakeri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Englemakeri er et tidligere folkelig navn på den forbrytelse å motta pleiebarn, især født utenfor ekteskap, mot betaling og med forsett forsømme eller mishandle dem slik at de omkom,[1] jamfør Almindelig borgerlig Straffelovs § 219, §§ 233 og 242.

I gamle dager, den gang Staten ikke så det som sin plikt å ta seg av gamle, syke og svake, hendte det at nyfødte barn, som var født utenfor ekteskap eller som foreldrene ikke så seg i stand til å forsørge, ble overlatt til et pleiehjem og en såkalt englemakerske. Englemakerskens jobb var å ta vare på barnet til etter konfirmasjonen. For dette fikk de en liten sum av moren, som selvsagt ikke dekket de virkelige kostnadene. Derfor ble flere englemakersker fristet til å ta livet av ungene, for deretter å ta inn en ny.

Begrepet skal være brukt i aviser omkring 1860.

I dag forbindes en englemakerske med en som sørget for at ungen fikk så lite mat og pleie at den til slutt døde som følge av hva vi i dag vil karakterisere som grov omsorgssvikt. Hensikten var imidlertid oppnådd: Barnet var omskapt til en engel og foreldrene fri for enda en munn å mette, og ingen ble tiltalt for verken aktsomt eller uaktsomt drap. Omsorgssvikt var ikke straffbart på den tiden, da det bare var en nødvendig konsekvens av datidens fattigdom og nød.

Senere kan uttrykket også ha vært brukt om den illegale abortvirksomheten som gjerne ble utført av såkalte «kloke koner».[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]