Engglassvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Engglassvinge
Nomenklatur
Bembecia ichneumoniformis
(Denis & Schiffermuller, 1775)
Populærnavn
engglassvinge[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieGlassvinger
SlektBembecia
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: tørre enger
Utbredelse: den palearktiske sone

Engglassvinge (Bembecia ichneumoniformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den forekommer på det sørlige Østlandet og i Aust-Agder i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En liten til middelsstor glassvinge, usedvanlig variabel i størrelse (vingespenn 11-29 mm). Den kjennes lett på at de har fem eller seks smale, gule tverrbånd på bakkroppen. Antennene er svarte, hos hannen med fine hår. Hodet og forkroppen er mørkgrå til svarte, forkroppen har to smale, gule lengdestriper. Bakkroppen er litt konisk, svart, med fem (hunnen) eller seks (hannen) smale, gule tverrstriper. Haledusken er svart og nokså liten. Forvingen er glassklar med svart fremkant. Den har oransje skjell i spissen, langs bakkanten og rundt den svarte diskflekken som sitter ca. 2/3 ute i vingen. Bakvingen er glassklar med mørke frynser. Bakbeina er gule, leggene (tibiae) med en svart ring.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Arten lever på tørre og skrinne enger, der larvene utvikler seg på røttene av planter i erteblomstfamilien (Fabaceae), særlig tiriltunge (Lotus corniculatus), rundbelg (Anthyllis vulneraria) og beinurt (Ononis spp.). Ulikt de fleste glassvinger fullfører den utviklingen på ett år. Puppen overvintrer i det 5-7 cm langt, loddrett rør som når opp til jordoverflaten, er kledt med silke og er lukket med et silkelokk. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juni til begynnelsen av august.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, østover til Uralfjellene, Kaukasus og det nordlige Iran. I Norge er den funnet på det sørlige Østlandet, og på Sørlandet vest til Arendal.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022. 
  2. ^ Elven H, Aarvik L og Berggren K (24. november 2021). «Sommerfugler. Vurdering av engglassvinge Bembecia ichneumoniformis som NT for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
  • Nettsiden Norges sommerfugler, engglassvinge: [1]
  • Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
  • Bembecia ichneumoniformis på UK moths: [3]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]