Endoderm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dannelse av endoderm, fra (1) blastula til en (2) gastrula. Den blivende endodermen i rødt.

Endoderm (latin: Indre hud) er en av tre hovedgrupper av vev hos alle høyere dyr. Endodermen dannes tidlig i fosterutviklingen fra cellene som ligger rundt innsiden av urmagen i gastrulaen. Dette vevet vil i det voksne dyret danne slimhinnene som dekker hele innsiden av fordøyelsessystemet og alle hulrom som munner ut i det samt en del andre hulrom i kroppen som oppstår som utbuktinger fra svelget:[1][2]

Grunnen til at endoderm finnes i øregangene er at disse dannes ved en serie parrede utbuktinger av svelget på tidlig fosterstadiet. Disse utbuktingene danner gjeller hos fisk og lavere ryggstrengdyr, men hos firbente virveldyr, og særlig pattedyr, gir gjelleposene opphav til en rekke strukturer rundt halsen, slik som strupehode, skjoldbrusk- og brissel-kjertlene og deler av øret.[2] Selv om det finnes endoderm mange steder i kroppen, utgjør det ikke noen stor del av det voksne dyret. Mesteparten av et voksent individ vil være dannet fra mesoderm, mens endoderm bare kler et tynt lag på innsiden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grey, H. (1918). Anatomy og the Human body, 20. utg. Philadelphia og New York: Lea & Febinger. s. 49-50. Besøkt 8. desember 2014. 
  2. ^ a b Parsons, Alfred Sherwood Romer, Thomas S. (1986). The vertebrate body (6th ed. utg.). Philadelphia: Saunders College Pub. ISBN 978-0-03-910754-3. 



Biologisk vev
Dyr : Epitel - støtte - muskel - flytende vev - nerve