Emisjonståke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Emisjonståker er et bredt begrep som favner om gasståker som er synlige ved at de selv sender ut lys. planetariske tåker, H II-regioner og supernovarester hører til denne kategorien.[1]

I H II-regioner er det den sterke ultrafiolette strålingen som ioniserer atomene i tåken og får de til å sende ut lys når elektronene blir fanget inn igjen. Noe lignende skjer i planetariske tåker; bare at det her er den sentrale hvite dvergen som sender ut strålingen.[1]

I supernovarester kommer energien først fra den radioaktive nedbrytingen av nikkel og kobolt til jern. Senere kommer den fra den kinetiske energien til materiet i supernovaresten som i starten farer utover med hastigheter opp mot 20 000 km/s. I supernovarester som Krabbetåken kan tåken også få energi fra den sentrale pulsaren i form av elektroner med høy energi og sende ut lys gjennom synkrotronstråling.[1]

Mørke tåker og refleksjonståker hører ikke inn under begrepet selv om de sender ut mikro- og radiobølgestråling.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Artikkelen «emission nebula» i Philip's Astronomy Encyclopedia utgitt i 2002.