Synkrotronstråling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Blåfargen til jetstrålen som står ut frå den elliptiske galaksen M87 sitt supermassive svarte hull kommer fra synkrotronstråling skapt av fire elektroner som blir avbøyd i magnetfeltlinjer i strålen.[1]

Synkrotronstråling er elektromagnetisk stråling sendt ut av ladde partikler som beveger seg med relativistisk fart i et magnetfelt. Strålingen blir sendt ut på grunn av akselerasjonen magnetfeltet utsetter partiklene for. Synkrotronstråling er nært knyttet til fri-fri stråling (Bremsstrahlung) der et fritt elektron blir deakselerert av et ion uten å bli fanget inn.

Bølgelengden til synkrotronstrålingen går ned når energien til elektronet øker. Synkrotronstråling er sterkt polarisert og produserer mye av strålingen frå Krabbetåken, pulsarar, og radiogalakser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Denne artikkelen baserer seg på artiklene «synchrotron radiation» s.399 og «free-free transition» s. 148 i «Phillip's Astronomy Encyclopedia» utgitt i 2002.
  1. ^ «A Cosmic Searchlight» - Hubble-pressmelding i forbindelse med teleskopet sitt bilde av den elliptiske galaksen M87.