Synkrotronstråling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blåfargen til jetstrålen som står ut frå den elliptiske galaksen M87 sitt supermassive svarte hull kommer fra synkrotronstråling skapt av fire elektroner som blir avbøyd i magnetfeltlinjer i strålen.[1]

Synkrotronstråling er elektromagnetisk stråling sendt ut av ladde partikler som beveger seg med relativistisk fart i et magnetfelt. Strålingen blir sendt ut på grunn av akselerasjonen magnetfeltet utsetter partiklene for. Synkrotronstråling er nært knyttet til fri-fri stråling (Bremsstrahlung) der et fritt elektron blir deakselerert av et ion uten å bli fanget inn.

Bølgelengden til synkrotronstrålingen går ned når energien til elektronet øker. Synkrotronstråling er sterkt polarisert og produserer mye av strålingen frå Krabbetåken, pulsarar, og radiogalakser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Denne artikkelen baserer seg på artiklene «synchrotron radiation» s.399 og «free-free transition» s. 148 i «Phillip's Astronomy Encyclopedia» utgitt i 2002.
  1. ^ «A Cosmic Searchlight» - Hubble-pressmelding i forbindelse med teleskopet sitt bilde av den elliptiske galaksen M87.