Emile Licent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Emile Licent (kinesisk: 桑志华, født 1876 i Frankrike, død 1952) var en fransk jesuitt og naturhistoriker.[1] Han virket i mer enn 25 år som forsker i Tianjin i Kina. Hans forskningsferder utstrakte seg over mange deler av det nordlige og sentrale Kina (provinsene Shandong, Hebei, Shanxi, Henan, Shaanxi, Gansu, Indre Mongolia og det østlige Tibet).

Etter sin ankomst til Tianjin i 1914 etablerte han Musée Hoangho Paiho (av kineserne kalt Beijiangmuseet), et av de første av sitt slag i Kina. Museet overlevde annen verdenskrig og fikk deretter navnet Tianjin naturhistoriske museum i 1952.[2]

Pater Licent var kollega av Pierre Teilhard de Chardin og foretok arkeologisk forskning sammen med ham i det nordlige Kina i 1920-årene.[3] Han og Teilhard de Chardin var de første som utforsket det arkeologiske funnsted Shuidonggou 水洞沟 i Indre Mongolia.[4]

Han forlot Kina under Annen Verdenskrig i 1939 etter å ha utnevnt en av sine kolleger, Pirerre Leroy (罗学宾) til stedfortredende direktør for museet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gao Weiqing: «Sang Zhihua og Beijiangmuseet», i Fossils (2002-2): s. 10-12. [på kinesisk]
  2. ^ Teilhard de Chardin – Biography. Online. October 23, 2007
  3. ^ Xing Gao, Qi Wei, Chen Shen og Susan Keates: «New Light on the Earliest Hominid Occupation in East Asia», i Current Anthropology, vol. 46 (2005), s. S115–S120. DOI: 10.1086/497666
  4. ^ David B. Madsen, Li Jingzen, P. Jeffrey Brantingham, Gao Xing, Robert G. Elston og Robert L. Bettinger: «Dating Shuidonggou and the Upper Palaeolithic blade industry in North China», i Antiquity 75.290 (Dec 2001): s 706(11). Besøkt Online. 23. oktober 2007.