Emil Clemens
| Emil Clemens | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. nov. 1908 Käshofen | ||
| Død | 19. sep. 1947 (38 år) Møllergata 19 | ||
| Beskjeftigelse | Sturmscharführer, kriminalistikk | ||
| Dømt for | Legemsfornærmelse | ||
| Dom | Dødsstraff[1] | ||
Emil Clemens (1908–1947) var en SS-Staffelsturmscharführer og Kriminaloberassisutent i Oslo Gestapo under andre verdenskrig.
Han er kjent for sin involvering i alvorlige forbrytelser mot nordmenn i Norge under okkupasjonen. Han ble dømt til døden etter å ha blitt funnet skyldig i å ha torturert 23 nordmenn ved hjelp av ulike redskaper og kalde bad. Clemens begikk selvmord i fengselet den 19. september 1947, kvelden før han skulle henrettes.[2] [3]
Bakgrunn og tjeneste[rediger | rediger kilde]
Clemens ble født inn i en familie med tilknytning til SS-styrkene, og han hadde en bakgrunn innen politiarbeid og sikkerhet. Han hadde gjennomgått politiets forskole og tjenestegjorde i flere politiavdelinger i Tyskland før han ble overført til Norge i oktober 1942. I Norge tjenestegjorde Clemens først ved avdeling 4.C, hvor han behandlet saker knyttet til fornærmelser mot Tyskland og tyske borgere. Senere ble han overført til avdeling 4.A, hvor han hadde ansvar for saker som involverte militære organisasjoner. Under ledelse av kriminalkommissær Hancke arbeidet han med flere medarbeidere både fra Tyskland og Norge.
Emil tilhørte det beryktede SS-politiet, ikke den militære delen. Han tilbrakte mesteparten av tiden i Norge som etterforsker (Kriminalassistent) i det tyske sikkerhetspolitiet, Sicherheitspolizei (Sipo), på Victoria Terrasse.[4]
Forbrytelser og rettssak[rediger | rediger kilde]
Clemens ble kjent for sin brutalitet og mishandling av nordmenn under avhør og etterforskning. Han ble beskyldt for å ha utøvd vold og tortur mot flere nordmenn som var mistenkt for motstandsaktiviteter mot den tyske okkupasjonsmakten. Blant annet ble han beskyldt for å ha mishandlet en rekke nordmenn under forhør på Victoria Terasse og andre steder.[4]
Clemens var også involvert i en rekke hendelser som resulterte i alvorlige skader og dødsfall blant nordmenn. Blant de mest alvorlige anklagene var drapet på Reidar Knudsen den 1. februar 1945, hvor Clemens skjøt Knudsen på nært hold etter at han hadde forsøkt å rømme, og deretter ga ordre om at Knudsen skulle kremert som ukjent.[5]
I tillegg ble Clemens beskyldt for sin rolle i et bakholdsangrep på Plasskafeen på Olav Ryes plass mot nordmennene Edvard Tallaksen og Gregers Gram. Under denne hendelsen ble begge nordmennene såret, hvorav en av dem, Gram, senere døde av sine skader.[6]
Blant andre nordmenn som ble torturert av Clemens og hans medhjelpere kan nevnes Odd Atzlev, Ragnvald Seim, Sven Borg Herslev Walnum, Otto Mikarlsen, Mikkel Bakke, Erik Freberg, Rolf Hatleberg, Age Fredriksen, Kjell Brekke, Alf Berg, Egil Hubert Lerstad, Karl Marthinius Nilsen, Ragnar Armand Sollie, Nils Ness Englund, Storm Weinholdt, Ivar Bredo Grandre, Nicolai Brinchmann, Gunnar Hammerich, Knut Martens Sinding-Larsen, Roy Kolbjørn Edvard Lien, Egil Gundersen, Karl Mork, Per Arnt Hoel, og Kjell Arboe Schöyen. Clemens og hans medhjelpere var beryktet for sin grusomhet og brutalitet mot nordmenn som ble ansett som fiender av den tyske okkupasjonsmakten.[4]
I rettssaken mot Clemens var også SS–Untersturmführer Richard Wilhelm Herman Bruns tiltalt. Høyesterett opprettholdt dødsdommen også mot ham. Regjeringen avviste anmodningen om benådning den 19. mars 1947. Alle tre skulle henrettes på Akershus festning den 20. september 1947. Clemens begikk imidlertid selvmord i fengselet på Møllergata 19 den 19. september 1947, kvelden før han skulle henrettes.[7][8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://media.digitalarkivet.no/db/contents/70729.
- ^ «Landssvikarkivet, Oslo politikammerEmil Clemens». www.digitalarkivet.no (norsk).
- ^ Veum, Eirik (2015). Nådeløse nordmenn. [3] : Gestapo : 1940-1945. Kagge. ISBN 9788248916024.
- ^ a b c «Landssvikarkivet, Oslo politikammer, Dommer, nr. 513.4-515.2: Dnr. 2881 Rudolf T. A. Schubert, f. 15.9.1908, dnr. 2882 Richard Hermann Wilhelm Bruns, f. 28.6.1900, og dnr. 2883 Emil Clemens, f. 18.11.1908». Digitalarkivet [RA/S-3138-01/D/Da/L0515/0001]. Riksarkivet.
- ^ «drapet på Reidar Knutsen Landssviksak mot Emil Clemens». Landssvikarkivet, Oslo politikammer. Riksarkivet.
- ^ Landssvikarkivet, Oslo politikammer. «Bakholdsangrepet på Gram og Tallaksen». Landssvikarkivet, Oslo politikammer. Riksarkivet.
- ^ Aunaas, Petter (1. september 2023). «Tre dødsdømte bødler». Trandum. Besøkt 21. april 2024.
- ^ Vaale, Lars-Erik (2002). En nødvendig anakronisme? : Stortinget og dødsstraffen 1945-1950. L.-E. Vaale.
