Ellen Ochoa
| Ellen Ochoa | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. mai 1958[1] Los Angeles[1] | ||
| Beskjeftigelse | Romfarer, ingeniør | ||
| Utdannet ved | Stanford University[1] San Diego State University[1] Grossmont High School | ||
| Nasjonalitet | Amerikansk | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
California Hall of Fame (2015)
Astronaut Hall of Fame NASA Outstanding Leadership Medal (1995)[3] NASA Exceptional Service Medal (1997)[3] NASA Space Flight Medal (1999)[3] NASA Exceptional Service Medal (2000)[3] NASA Space Flight Medal (2002)[3] NASA Distinguished Service Medal (2003)[3] Fellow of the AAAS (2012)[4] Fellow of the American Institute of Aeronautics and Astronautics[5] Presidentens frihetsmedalje (2024; deles ut av: Joe Biden)[6] | ||
| Romfartskarrière | |||
| NASA astronaut | |||
| Tid i rommet | 60 960 minutt | ||
Ellen Ochoa (født 1958) er en amerikansk ingeniør, tidligere astronaut og tidligere direktør for Johnson Space Center.[7] I 1993 ble Ochoa den første latin-amerikanske kvinnen som dro til verdensrommet da hun tjenestegjorde på et ni dagers langt oppdrag ombord på Discovery-romfergen.[8] Ochoa ble direktør for senteret da den forrige direktøren Michael Coats pensjonerte seg, 31. desember 2012.[9] Hun var Johnson Space Center sin første latin-amerikanske direktør og andre kvinnelige direktør.
Tidlig liv og utdanning
[rediger | rediger kilde]Ellen Lauri Ochoa ble født den 10. mai 1958 i Los Angeles, California[10] til Joseph og Rosanne (née Deardorff) Ochoa. Besteforeldrene hennes emigrerte fra Sonora, Mexico til Arizona og senere til California hvor faren hennes ble født. [11] Hun vokste opp i La Mesa, California[7] hvor hun var det mellomste barnet av fem.
Hun ble uteksaminert fra Grossmont High School i El Cajon i 1975. Mens hun gikk på videregående skilte foreldrene seg og hun bodde sammen med moren og brødrene.[12]
Ochoa mottok en bachelorgrad i fysikk fra San Diego State University og ble uteksaminert Phi Beta Kappa i 1980, før hun oppnådde en mastergrad og en doktorgrad fra Stanford Department of Electrical Engineering i 1981 og 1985.[13]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Forskning
[rediger | rediger kilde]Som doktorgradsstudent ved Stanford, og senere som forsker ved Sandia National Laboratories og Ames Research Center, undersøkte hun optiske systemer for utførelse av informasjonsbehandling.[7] Ved Ames Research Center ledet hun en forskningsgruppe som primært jobbet med optiske systemer for automatisert romutforskning.[7] Ved Sandia brukte hun det hun visste om optikk på forskningen som ble gjort på atomvåpen.[14] Hun patenterte et optisk system for å oppdage defekter i repeterende mønster og er medoppfinner på tre patenter for et optisk inspeksjonssystem, en optisk objekt-gjenkjenningsmetode og en metode for fjerning av støy i bilder.[15] [16] [17]
Som sjef for Intelligent Systems Technology Branch ved Ames, hadde hun asvar for 35 ingeniører og forskere i forskning og utviklingen av beregningssystemer for romfartsoppdrag. Hun har presentert en rekke artikler på tekniske konferanser og i vitenskapelige tidsskrifter.[18]
NASA
[rediger | rediger kilde]
I 1985 sendte hun inn en søknad til NASA Astronaut-programmet, som ble vurdert under utvelgelsesprosessen i 1987. Hun nådde intervju-stadiet, men ble ikke valgt. Hun holdt søknaden oppdatert, og fikk også flysertifikat for å få operativ erfaring. Hun ble invitert til intervju igjen under neste utvelgelse, og ble da valgt ut til å være en del av 1990-astronaut-klassen.[14]
Ochoa ble valgt av NASA i januar 1990 og ble astronaut i juli 1991.[7] Hennes tekniske oppdrag i Astronautkontoret inkluderte å tjene som mannskapsrepresentant for flyprogramvare, maskinvare og robotikk, assistent for romstasjonen til sjefen for Astronautkontoret, ledende romfartøyskommunikator (CAPCOM) i operasjon-senteret og fungere som nestleder for Astronautkontoret. [7]
Hun ble den første latin-amerikanske kvinnen som dro til verdensrommet[19] [20] da hun tjenestegjorde på et ni dagers langt oppdrag ombord på Space Shuttle Discovery i 1993. Hensikten med romferge-oppdraget var å studere jordens ozonlag. Ochoa, en veteran fra fire romflyvninger, har registrert nesten 1000 timer i verdensrommet.[21] Hun var oppdragsspesialist på STS-56 (1993), var nyttelastsjef på STS-66, og var oppdragsspesialist og flyingeniør på STS-96 og STS-110 i 2002. [7] [22] Ochoa var i operasjon-senteret under Columbia-katastrofen og var en av de første som ble informert om TV-dekning som viste Columbias oppløsning.[23]
Fra 2007, etter å ha pensjonert seg fra romfartøyoperasjoner, fungerte hun som visedirektør for Johnson Space Center, og hjalp til med å administrere og lede Astronautkontoret og luftfartøy-operasjoner. 1. januar 2013 ble Ochoa den første latinamerikanske og andre kvinnelige direktøren for Johnson Space Center.[24]
Nasjonal tjeneste
[rediger | rediger kilde]Hun ble i perioden 2018-2020 utnevnt som nestleder av det Nasjonale forskingsstyret i USA. Hun leder for tiden komiteen som vurderer nominasjoner til den nasjonale medaljen for teknologi og innovasjon.[25]
Personlig liv
[rediger | rediger kilde]Ochoa er gift med Coe Miles, en åndsrett-advokat.[26] De har to sønner.[26] Hun er en klassisk fløytist og spilte med Stanford Symphony Orchestra, hvor hun mottok Student Soloist Award.[27] Mens hun var på grunnivå ved San Diego State University, spilte hun fløyte i to år som en del av universitetets marsjband og i fem år som medlem av universitetets blåseensemble. Hun tok med seg en fløyte på sitt første oppdrag til verdensrommet.[28]
Anerkjennelse
[rediger | rediger kilde]
Ochoa Middle School i Pasco, Washington, Ellen Ochoa Elementary School i Cudahy, CA og Ánimo Ellen Ochoa Charter Middle School i East Los Angeles er alle navngitt i hennes ære. I tillegg har Grand Prairie, Texas Ellen Ochoa STEM Academy ved Ben Milam Elementary School og Pico Rivera, California har Ellen Ochoa Prep Academy.[29] Union Public Schools i Tulsa har også oppkalt en ny barneskole etter henne.[30]
Et flagg med rakettlogoen til Ochoa Middle School, fløy med henne i april 2002 ombord på Atlantis-romfergen i et 11-dagers oppdrag til den internasjonale romstasjonen. Hun returnerte flagget til skolen da hun besøkte den som en spesiell gjest ved innvielsen i 2002, og det er på permanent framvisning.[31]
Hun har mottatt mange priser, blant annet NASAs Distinguished Service Medal (2015),[32] Exceptional Service Medal (1997), Outstanding Leadership Medal (1995) og Space Flight Medal (2002, 1999, 1994, 1993).[7] Ochoa og Michael Foale ble annonsert som 2017-klassen i USAs astronaut Hall of Fame.[33] Ochoa ble anerkjent i Hispanic Executives 2017 Best of the Boardroom[34]-utgave for sitt arbeid som styreleder for Johnson Space Center. Hun ble innført i International Air and Space Hall of Fame sin 2018-klasse.[35]
Ochoa er stipendiat ved American Association for the Advancement of Science, American Institute of Aeronautics and Astronautics, National Academy of Inventors,[25] og Optica.[36]
En animert versjon av henne ble brukt i 2019-episoden "Astronaut Ellen Ochoa" av barne-tv-programmet, Ready Jet Go!.[37]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d lemelson.mit.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Dr. Ellen Ochoa», besøkt 10. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f searchpub.nssc.nasa.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aaas.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nasa.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ crsreports.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h «Astronaut Bio: Ellen Ochoa» (PDF). NASA. Besøkt 30. april 2021.
- ^ «Space Today Online – Man In Space Firsts – table of contents». Besøkt 8. oktober 2019.
- ^ «Ochoa Named Johnson Space Center Director: Coats to Retire». Besøkt 27. november 2017.
- ^ «Ellen Ochoa». Besøkt 30. mai 2020.
- ^ Hasday, Judy L. Ellen Ochoa. New York, NY. ISBN 978-1-4381-4611-9. OCLC 913784636.
- ^ Iverson, Teresa (2006). Ellen Ochoa. Heinemann-Raintree Library.
- ^ «CSU Alumni – Aerospace & Aviation – Ellen Ochoa». calstate.edu. Arkivert fra originalen 1. desember 2018. Besøkt 12. november 2018.
- ^ a b Kelly, Kate (24. september 2014). «Ellen Ochoa: First Latina Astronaut, Inventor and Now Director of "Mission Control"». Arkivert fra originalen 9. desember 2021.
- ^ US 4674824, Goodman, Joseph W.; Hesselink, Lambertus & Ochoa, Ellen, "System for enhancement of optical features", published 1987-06-23
- ^ US 4838644, Ochoa, Ellen; Schils, George F. & Sweeney, Donald W., "Position, rotation, and intensity invariant recognizing method", published 1989-06-13
- ^ US 4949389, Allebach, Jan P.; Ochoa, Ellen & Sweeney, Donald W., "Optical ranked-order filtering using threshold decomposition", published 1990-08-14
- ^ Ellis, Lee (2004). Who's who of NASA astronauts (1st utg.). Americana Group Pub. s. 140. ISBN 978-0966796148. Besøkt 30. mai 2020.
- ^ «Guide to Hispanic Heritage».
- ^ Curtis, Anthony R. «Space Today Online – Man In Space Firsts – table of contents».
- ^ Delmore, Erin. «Ellen Ochoa, the first Latina to go to space: How to get more women into STEM». Besøkt 13. februar 2020.
- ^ «Spacefacts biography of Ellen Ochoa».
- ^ «STS-107 Entry Timeline». spaceflightnow.com. Besøkt 2. februar 2012.
- ^ «Ochoa Named Johnson Space Center Director». nasa.gov. Besøkt 10. januar 2013.
- ^ a b «National Science Board». Besøkt 1. desember 2018.
- ^ a b Canales, Christina. «NASA Johnson Space Center Director Ellen Ochoa to Be Inducted Into U.S. Astronaut Hall of Fame. Release J17-001». Besøkt 12. november 2018.
- ^ «Ellen Ochoa». Besøkt 31. januar 2016.
- ^ «Honorary Doctorate Awarded to Ellen Ochoa». Besøkt 30. mai 2020.
- ^ «Ellen Ochoa Prep Academy». Arkivert fra originalen 13. oktober 2022. Besøkt 10. oktober 2017.
- ^ Pickard, Arianna (27. juli 2017). «Union debuts 'community school' model with Ellen Ochoa Elementary». Tulsa World. Besøkt 30. mai 2020.
- ^ «Ochoa Middle School». Arkivert fra originalen 8. oktober 2022. Besøkt 30. mai 2020.
- ^ «Astronaut Ellen Ochoa becomes the first Hispanic woman in space». Besøkt 13. februar 2020.
- ^ «U.S. Astronaut Hall of Fame Induction Ceremony & Gala». Arkivert fra originalen 24. desember 2018. Besøkt 22. februar 2017.
- ^ «Hispanic Executive's 2017 Best of the Boardroom». Guerrero Media.
- ^ «World's Most Prestigious Air & Space Hall of Fame to Enshrine Distinguished Class of 2018». Besøkt 30. oktober 2019.
- ^ Gass, Jeanette. «Ellen Ochoa». Optica. Arkivert fra originalen 10. mars 2022.
- ^ «Ready Jet Go!». Besøkt 30. mai 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Biografi om Ochoa fra IEEE
- Ellen Ochoa Arkivert 2017-10-06 hos Wayback Machine Video produsert av Makers: Women Who Make America
- Intervju med Ochoa rettet mot unge kvinner Arkivert 6. oktober 2017 hos Wayback Machine. Arkivert 2017-10-06 hos Wayback Machine
- National Women's History Museum – Spørsmål og svar med Ellen Ochoa (8. august 2018)
- NASA biografi
- https://www.astronautscholarship.org/Astronauts/ellen-ochoa/
