Elis Regina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Elis Regina
ElisBA1979.jpg
Født17. mars 1945
Porto Alegre
Død19. januar 1982 (36 år)
São Paulo
Ektefelle César Camargo Mariano (19731981)
Barn Pedro Mariano, Maria Rita
Beskjeftigelse Sanger, jazzmusiker
Nasjonalitet Brasil
Musikalsk karriere
Sjangerbossa nova
Instrumentvokal
Stemmetypemezzosopran
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Signatur
Elis Reginas signatur

Elis Regina Carvalho Costa (portugisisk uttale: [eˈlis ʁeˈʒinɐ]; 17. mars 1945 – januar 19 1982), populært kjent som Elis Regina, var en brasiliansk vokalist i sjangrene MPB og Jazz.[1] Før hennes tidlige død bare tretti-seks år gammel, ble hun ansett for å være Brasils største levende MPB vokalist.

I Brasil ble hun ble nasjonalt kjent i 1965, etter å ha sunget «Arrastão» (komponert av Edu Lobo og Vinícius de Moraes) i den første utgaven av sangkonkurransen TV Excelsiors, og snart ble hun med i tv-programet O Fino da en Bossa på TV Record. Elis var kjent for sine personlige tolkninger og show/opptredener. Hun har spilt inn flere vellykkede komposisjoner, som for eksempel «Como nossos pais» (Belchior), «Upa Neguinho» (E. Lobo og Gianfrancesco Guarnieri), «Madalena» (Ivan Lins), «Casa no Campo» (Zé Rodrix og Tavito), «Águas de Março» (Tom Jobim), «Atrás da porta» (Chico Buarque og Francis Hime), «O bêbado e en equilibrista» (Aldir Blanc og João Bosco), «Conversando no bar» (Milton Nascimento), osv.

Hennes tidlige død sjokkerte hele Brasil. Hun har ofte blitt ansett som den største brasilianske sanger noensinne av kritikerne, musikere, og kommentatorer.[2][3][4][5][6]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Barndomshjemmet til Elis Regina, i Porto Alegre.

Elis Regina ble født i Porto Alegre, hvor hun begynte sin karriere som sanger i en alder av 11 på et barneradioprogram, O Clube Do Guri på Rádio Farroupilha. Som 14-åring ble hun i 1959 engasjert av Rádio Gaúcha. Året etter reiste hun til Rio de Janeiro, hvor hun spilte inn sin første LP, Viva en Brotolândia (Lenge leve tenårsland) og hennes andre LP, «Poema»,[2] hvor hun brukte en rekke populære musikalske stiler fra æraen.

I 1965 vant hun sin første festivalsangkonkurranse med sangen Arrastão (Trekk trålfiskenettet)[7] av Edu Lobo og Vinícius de Moraes. Framføringen lanserte karrieren hennes for et nasjonalt publikum ettersom festivalen ble kringkastet via TV og radio. Arrastão ble senere gitt ut som single, og Regina ble med utgivelsen den mestselgende brasilianske artisten siden Carmen Miranda. I brasiliansk musikkhistorie representerte innspillingen begynnelsen på en ny musikalsk stil som ville bli kjent som MPB (música popular brasileira eller brasiliansk populærmusikk), til forskjell fra de tidligere dominerende sjangrene bossa nova og samba. Hennes andre LP med Jair Rodrigues, Dois na Bossa, satte nasjonal salgsrekord, og ble den første brasilianske LP som solgte over en million eksemplarer.

På slutten av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet, sammen med Gal Costa, Caetano Veloso og Gilberto Gil, bidro Elis Regina med å popularisere musikalske arbeider fra tropicalismobevegelsen. Hennes samarbeid med Antonio Carlos Jobim i 1974, Elis & Tom, er ofte beskrevet som et av de viktigste bossa nova - albumene, og inneholder det mange anser for å være den beste brasilianske sangen noensinne, «Águas de Março». I løpet av karrieren rakk hun også å spille inn sanger av Milton Nascimento, João Bosco, Aldir Blanc, Chico Buarque, Guinga, Jorge Ben, Baden Powell, Caetano Veloso og Rita Lee. Kallenavnene hennes «furacão» («orkan») og «pimentinha» («lille pepper»), indikerer både henne syngestil og personlighet.

Elis Regina på stranden teater (1969).

Mens hennes tidligere innspillinger for det meste var apolitiske, ble musikken hennes mer politisk ladet fra midten av 70-tallet. Hun begynte å velge både komposisjonene og strukturere på sine konseptuelt komplekse live-show på måter som kritiserte de militære myndighetene, kapitalisme, rase, seksuell urettferdighet og andre former for ulikhet. I et intervju i Europa i 1969, sa hun at Brasil ble drevet av «gorillaer». Hennes popularitet holdt henne ute av fengsel, men hun ble til slutt tvunget av myndighetene til å synge den Brasilianske nasjonalsangen i et stadioshow, noe som hisset opp mange venstreorienterte brasilianere. Hun ble senere tilgitt fordi de forsto at det, som både en mor og en datter, hadde det vært nødvendig å beskytte sin familie fra diktaturet for enhver pris. Sammen med mange andre artister levde Regina ut alle vers av Geraldo Vandré's politiske salme:[8] Men de gjør en blomst til sitt sterkeste refreng. Og tror blomster kan beseire våpen. Tekstene til sangene spilt inn mot slutten av hennes karriere bar preg av sosialistisk orientering, og i 1980 ble hun medlem i det brasilianske arbeiderpartiet Partido dos Trabalhadores.

Hennes fremførelse av Jobim / Vinicius sang «Por Toda En Minha Vida» finnes på soundtracket til filmen Hable con Ella (Snakk med Henne) fra 2002 regissert av Pedro Almodóvar og sangen hennes «Roda» er på soundtracket til filmen Be Cool fra 2005.

Familie[rediger | rediger kilde]

Elis giftet seg to ganger og fødte tre barn. Hennes første ekteskap var med Ronaldo Bôscoli i 1967. Hun fødte en sønn, João Marcelo Bôscoli, i 1970. Hun giftet seg senere med sin mangeårige samarbeidspartner, pianist/komponist/arrangør César Camargo Mariano, og fikk to barn med ham: Pedro Camargo Mariano i 1975, og Maria Rita i 1977. De tre barna ble alle senere musikere og/eller produsenter. Etter mange år som fullstendig ukjent ble Maria Rita, etter en lang markedsføringskampanje, en nasjonal sensasjon da hun vant tre Latin Grammies for sin selvtitulerte debut-CD. João Marcello Boscoli, eier av Trama recording company, produserte den første Elis Regina DVD-en slik at mange av hennes fans fikk se henne opptre for første gang. DVD-en var et opptak av et brasiliansk TV-show fra 1973 som inkluderte sanger, Reginas kommentarer til hver sang, og et intervju. Flere DVD-er av Elis Regina forestillinger har senere blitt utgitt.

Død[rediger | rediger kilde]

Elis Regina døde i 1982, i en alder av 36 år, etter å ha inntatt en blanding av kokain, alkohol, og temazepam.[1] Mer enn 15.000 mennesker, blant venner, familie og fans, holdt vake for henne i Teatro Bandeirantes, i São Paulo, med store grupper fans som sang sangene hennes. Mer enn 100.000 mennesker fulgte begravelsesprosesjonen gjennom São Paulo. Hun ble gravlagt i Cemitério do Morumbi.[9]

Biografi[rediger | rediger kilde]

  • Regina Echeverria Portugisisk: Furacão av Elis Regina Echeverria

Engelsk: Furacão av Elis Regina Echeverria –engelsk oversettelse Robert St-Louis [10]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • 1961: Viva a Brotolândia (første album, spilt inn i 1961 da hun var 16 år)
  • 1962: Poema de Amor
  • 1963: Ellis Regina (med to Ler på coveret)
  • 1963: O Bem do Amor
  • 1965: Dois na Bossa
  • 1965: O Fino do Fino – Elis & Zimbo Trio
  • 1965: Samba, Eu Canto Assim!
  • 1966: Dois na Bossa nº2
  • 1966: Elis
  • 1967: Dois na Bossa nº3
  • 1968: Elis Especial
  • 1969: Elis, Como & Porque
  • 1969: Elis Regina in London
  • 1969: Honeysuckle Rose Aquarela Do Brasil – Elis Regina & Toots Thielemans
  • 1970: Em Pleno Verão
  • 1970: Elis no Teatro da Praia com Miele & Bôscoli
  • 1971: Ela
  • 1972: Elis
  • 1973: Elis - no 2
  • 1973: Elis
  • 1974: Elis
  • 1974: Elis & Tom
  • 1976: Falso Brilhante
  • 1977: Elis
  • 1978: Transversal do Tempo (live)
  • 1978: Vento de Maio
  • 1979: Essa Mulher
  • 1979: Elis Especial
  • 1980: Saudades do Brasil
  • 1980: Elis
  • 1982: Montreux Jazz Festival 1979, med Hermeto Pascoal (16 spor)
  • 1982: Trem Azul (live) – en bootleg fra hennes siste liveopptreden.
  • 1984: Luz das Estrelas
  • 1987: Personalidade (samleplate)
  • 1994: Elis Regina no Fino da Bossa (live)
  • 1994: Dose Dupla-Elis Regina (digital samler med hennes 2 første innspillinger fra 1961 og 1962)
  • 1995: Elis ao Vivo (live)
  • 2001: Sucessos Inesquecíveis de Elis Regina (5 cd-boks-samler)
  • 2002: 20 Anos de Saudade (samleplate)
  • 2004: Little Pepper: The Definitive Collection (samleplate)
  • 2005: Elis Regina: MPB Especial 1973 – sort/hvit DVD 2005 (TV)
  • 2006: Elis Regina Carvalho Costa – liveopptreden på DVD (farger)
  • 2006: Elis full color 3 DVD box set – samleboks med Na Batucada da Vida, Doce de Pimenta, og Falso Brilhante
  • 2006: Por Toda a Minha Vida – brasiliansk TV GLOBO sending fra 28. desember 2006 (TV)
  • 2006: Pérolas Raras
  • 2012: Um Dia - komplett med 27 spor fra ettermiddag og kveld ved Montreux Jazz Festival 1979 (Warner); tidligere delvis utgitt i 1982

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

  • Kiechaloski, Zeca (1984) Elis Regina. Col. Esses Gaúchos. Porto Alegre: Tchê! 101s.
  • Echeverria, Regina (1985) Furacão Elis. Inclui cronologia e discografia por Maria Luiza Kfouri. Rio de Janeiro: Nórdica / Círculo do Livro. 363s. 2.ed. rev. ampl. 1994 (São Paulo: Ed. Globo); 3.ed. 2002 (São Paulo: Ed. Globo). 239s. ISBN 85-250-3514-9
  • Elis Regina Por Ela Mesma. (1995) Org. Osny Arashiro. São Paulo: Martin Claret. 2.ed. rev. 2004. 229s. ISBN 85-7232-085-7
  • O Melhor de Elis Regina. (2003) Melodias cifradas com as letras de 28 músicas do repertório de Elis Regina. Ed. Irmãos Vitale. 112s. ISBN 85-7407-088-2
  • Sarsano, José Roberto. (2005) Boulevard des Capucines. Teatro Olympia, Paris 1968: Elis Regina e Bossa Jazz Trio em uma época de ouro da MPB. Ed. Árvore da Terra. 207s. ISBN 85-85136-29-4
  • GOÉS, Ludenbergue. Mulher brasileira em primeiro lugar: o exemplo e as lições de vida de 130 brasileiras consagradas no exterior. Ediouro Publicações, 2007. ISBN 85-00-01998-0
  • Ricardo Pugialli, Almanaque da Jovem guarda: nos embalos de uma década cheia de brasa, mora?. Ediouro Publicações, 2006. ISBN 85-00-02073-3
  • Walter Silva, Vou te contar: histórias de música popular brasileira. Conex, 2002. ISBN 85-88953-05-6
  • Osny Arashiro, Elis Regina por ela mesma. M. Claret, 1995.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]