Hopp til innhold

Elias Khoury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elias Khoury
Født12. juli 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ashrafieh
Beirut[5]
Død15. sep. 2024[6]Rediger på Wikidata (76 år)
Beirut[7]
BeskjeftigelseSkribent,[8] universitetslærer, dramatiker, journalist, kritiker[8]
Utdannet vedDet libanesiske universitetet (–1971) (studieretning: historiografi)
Université Sorbonne-Nouvelle (–1972) (akademisk grad: Doktorgrad, studieretning: sosialhistorie)
NasjonalitetLibanon
MorsmålArabisk
SpråkArabisk,[9] engelsk, fransk

Elias Khoury (الياس اسكندر خوري; 1948–2024) var en libanesisk forfatter. Han var redaktør for kulturbilaget Al-Mulhaq som hører til dagsavisen Al-Nahar.

Forestillingen om at palestinerne gjennomlider en kontinuerlig Nakba er et ledende motiv gjennom hans forfatterskap.[10]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Elias Khoury vokste opp i Beirut i det overveiende kristne distriktet Ashrafieh[11] i en gresk-ortodoks familie. Han begynte å lese den libanesiske forfatteren Jurji Zaydans verker i en alder av åtte år, som han senere sa hadde lært ham mer om islam og hans arabiske bakgrunn. Senere ble Khoury interessert i klassisk arabisk litteratur, russiske romaner av Pusjkin og Tsjekhov, og modernistisk litteratur.[12]

I 1966 fikk han vitnemål fra den videregående skole al-Ra'i al-Saleh i Beirut. På det tidspunkt han ble uteksaminert, ble det libanesiske intellektuelle liv mer polarisert, med opposisjonsgrupper som vedtok pro-palestinske, radikale arabiske nasjonalistiske holdninger.

Aktiv i al-Fatah

[rediger | rediger kilde]

Året etter, i 1967, reiste en 19 år gammel Khoury til Jordan, hvor han besøkte en palestinsk flyktningleir og vervet seg til Fatah, den største motstandsorganisasjonen i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO).

Samtidig studerte han historie og sosiologi ved Université Libanaise i Beirut fra 1968 og fullførte studiene fra 1970 til 1973 med diplom fra Ecole Pratique des Hautes Etudes i Paris.

Han forlot Jordan etter at tusenvis av palestinere ble drept eller utvist i kjølvannet av et kuppforsøk mot kong Hussein, hendelser senere kjent som den Svarte September.[13]

Virke 1973–2004

[rediger | rediger kilde]

Mellom 1973 og 1979 var han ansatt ved PLOs forskningssenter i Beirut. I løpet av denne tiden begynte han å publisere sine første essays og romaner. Han reiste til Turkmenistan tre ganger.

Fra 1975 til 1979 var han ansvarlig redaktør for tidsskriftet Shu'un Falestina (omtrentlig oversettelse: Palestinske anliggender), og samarbeidet da med den palestinske dikteren Mahmoud Darwish.[14]

Ved begynnelsen av den libanesiske borgerkrig ble Elias Khoury medlem av Den libanesiske nasjonalbevegelsene, en allianse av venstreorienterte og pan-arabiske partier med hovedsaklig muslimsk støtte. Han ble såret under borgerkrigen, og var midlertidig blind.[15]

På 1980-tallet jobbet han som foreleser i arabisk litteratur i ett år ved Columbia University i New York og ved forskjellige ungdomsskoler i Beirut. I 2003 var han gjesteprofessor i arabisk litteratur og sammenlignende litteratur ved New York University.

Fra 1992 var Khoury redaktør for kulturbilaget al-Mulhaq til Beirut-dagsavisen An-Nahar. Al-Mulhaq ble under Khourys ledelse et forum for motstand mot kontroversielle aspekter ved Beiruts gjenoppbygging etter borgerkrigen ledet av politikere og forretningsmenn som Rafiq al-Hariri. Ødeleggelsen av byens arkitektoniske arv i Bourj-distriktet og det tidligere jødiske kvarter i Ouadi Abou Jamil-gaten vakte spesielt[bør utdypes]

Fra 1992 til 1998 var han direktør for det eksperimentelle teater Masrah Bayrut.[14] Han var nestleder for den årlige Ayloul-festivalen for eksperimentell multimediakunst i Beirut. I 2010/11 var Elias Khoury stipendiat ved Wissenschaftskolleg zu Berlin. indignasjon.

I mars 2001 undertegnet Elias Khoury en petisjon sammen med tretten andre intellektuelle (som Mahmoud Darwish, Samir Kassir og Adonis), en petisjon mot avholdelse av en konferanse i Beirut som benektet eksistensen av Holocaust, en petisjon som ble rost i Frankrike av Israels ambassadør i en artikkel i dagbladet Le Monde. Khoury benyttet anledningen til å reagere på ambassadørens bemerkninger ved å fremheve Israels nedbryting av Al-Aqsa-intifadaen.

Khoury ble sammen med Samir Kassir og andre intellektuelle og politiske aktivister involvert i opprettelsen av Den demokratiske venstrebevegelsen.

I sine romaner, skuespill og essays uttrykte Khoury seg kritisk om aktuelle sosiopolitiske spørsmål og Midtøsten-politikk. Han ble ansett som en engasjert intellektuell som kommenterte amerikansk og israelsk politikk, men også visse arabiske staters politikk. Hans romaner handler ofte om krigsrelatert emigrasjon og tap av hjem og identitet.

Han ble tildelt Palestinaprisen i 1998 for sitt mest kjente verk Bâb al-Shams (på norsk i 2007 som Solens port[16]), som tar utgangspunkt i flyktningene i leiren Shatila og forteller historien om den kollektive opprykkelse av det palestinske folk fra dets hjemland. Denne romanen ble filmet i 2004 av Yousry Nasrallah i en samproduksjon med det fransk-tyske selskapet ARTE.

Elias Khoury var gift og hadde barn. Han døde den 15. september 2024, i en alder av 75 år.[12]

Utgivelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Utgivelser på arabisk eller engelsk:

  • 1975: 'an 'ilaqat al-da'irah (roman)
  • 1979: Dirasat fi naqd al-shi'r (sakprosa)
  • 1981: The Gates of the City (roman)
  • 1981: Al-wujuh al-baida' (roman)
  • 1982: Al-dhakira al-mafquda (sakprosa)
  • 1984: Al-mubtada' wa'l-khabar (fortellinger)
  • 1984: Tajribat al-ba'th 'an ufq (sakprosa)
  • 1985: Zaman al-ihtilal (ikke roman)
  • 1989: The Journey of Little Gandhi (roman)
  • 1993: The Kingdom of Strangers (roman)
  • 1994: Majma' al-Asrar (roman)
  • 2000: Ra'ihat al-Sabun (roman)
  • 2001: Bâb al-Shams (roman) – til norsk i 2004 med tittelen Solens port, oversatt fra arabisk av Anne Aabakken; Aschehoug forlag[16][17]
  • 2002: Yalo (roman) – til norsk i 2007 med tittelen Yalo, oversatt fra arabisk av Anne Aabakken; Aschehoug forlag[17]
  • 2007: Ka'anaha Nae'ma (roman) – til norsk i 2011 med tittelen Som om hun sover, oversatt fra arabisk av Anne Aabakken; Aschehoug forlag[18]
  • 2016: Awlad al-Ghetto (roman)[14]

(Årstall gjelder utgivelse på arabisk.)

Oversettelser finnes også på fransk, tysk, hebraisk, portugisisk og italiensk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028839, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 50371[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 17599[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 151150[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0321866, besøkt 16. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «وفاة الكاتب اللبناني إلياس خوري.. حارس «باب الشمس» (بروفايل)», arkiveringsdato 15. september 2024, arkiv-URL web.archive.org, utgitt 15. september 2024, besøkt 15. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ France24.com, «Lebanese novelist Elias Khoury dies aged 76», utgitt 15. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b https://cs.isabart.org/person/151150; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 151150.
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12066240x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12066240x.
  10. ^ Yehouda Shenhav-Shahrabani, How do we tell the story of the Nakba when the plot hasn’t ended?,' +972 magazine 15. mai 2024.
  11. ^ Georgia Makhlouf. Le goût du LibanInterroger le silence des victimes. Paris: Éditions Mercure de France. s. 65–68, hier S. 68. 
  12. ^ a b Cachia, Pierre; Campbell, Robert B. (Juli 1998). «A Aʿlām al-adab al-ʿarabī al-muʿaṣir: Siyar wa siyar dhātiyya. English Title Page: Contemporary Arab Writers: Biographies and Autobiographies». Journal of the American Oriental Society. 118 (3): 410. JSTOR 606073. doi:10.2307/606073. 
  13. ^ «Interview». Haaretz. 
  14. ^ a b c «Elias Khoury». www.aub.edu. Besøkt 17. september 2024. «He collaborated with renowned Palestinian poet Mahmoud Darwish while he was managing editor of Shu'un Falastinia (Palestine Affairs) between 1975 and 1979. Prior to that, he was the editor of the series Thakirat Al-Shu'ub in Beirut, editorial director of the cultural section of Al-Safir newspaper (1983-1990), and director and editor of Al-Mulhaq, the cultural supplement of Annahar newspaper (1992-2009). | Between 1992 and 1998, he directed the Theatre of Beirut and co-directed the Ayloul Festival of Modern Arts in Beirut. His three plays have been performed in Beirut, Paris, Berlin, Vienna, and Basel. He also participated in the writing of two prize-winning films: Bab Al-Shams (Gate of the Sun), 2002 and Kharej Al-Hayat (Hors la Vie), 1992. | Elias Khoury has published 15 novels, a collection of short stories, and literary studies. Many of his books have been translated into multiple languages including French, Hebrew, German, English, Swedish, Norwegian, Italian, Turkish, Polish, and Spanish. In addition to Gate of the Sun, his major novels include Awlad Al-Ghetto (Children of the Ghetto), 2016, 2018; Ka-annaha Na'imah (As Though She Were Sleeping), 2012; Yalo, 2002; Rahlat Gandhi Al Saghir (The Journey of Little Gandhi), 1989; Al Jabal Al Saghir (Little Mountain), 1977; Bab Al-Shams (Gate of the Sun), 1998; and Mamlakat Al-Guraba (The Kingdom of Strangers), 1993.» 
  15. ^ Silverman, Jacob (13. juli 2017). «Elias Khoury: Profile of the Essential Arab Novelist Today». Daily Beast. 
  16. ^ a b Khuri, Ilyas (2004). Solens port. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203207456. 
  17. ^ a b «Elias Khoury». aschehoug.no. Besøkt 17. september 2024. «Elias Khoury er født i Beirut i 1948 og er romanforfatter, skuespillforfatter og kritiker. Hans romaner er oversatt til en rekke språk. Khoury var lenge sjefredaktør for kulturbilaget i dagsavisen An-Nahar. I dag er han bl.a. redaktør for Journal of Palestine Studies. Khoury regnes som en av Midt-Østens ledende forfattere og intellektuelle. Han har både i handling og ord engasert seg så vel mot vestlig nykolonialisme som mot arabisk fundamentalisme. Mest kjent av hans bøker er "Solens port" (på norsk i 2004), en kritikerrost og prisbelønt roman om palestinernes historie. Romanen "Yalo" kom på norsk i 2007.» 
  18. ^ «Som om hun sover». www.bibsent.no. Besøkt 17. september 2024. «Vi befinner oss i Palestina like før opprettelsen av staten Israel. Milia er født inn i en kristen familie i Beirut, men hun ønsker å tenke og tolke selv for å finne sin egen kulturelle identitet. Hun gifter seg med den poesielskende Mansour, som etter hvert skal oppdage et problem med Milia. Hun reflekterer nemlig mens hun sover. Hun drømmer om dagen og om natten. Hele livet hennes flettes sammen og episoder, roller og identiteter kan plutselig vendes opp ned. Khoury regnes som en av Midt-Østens ledende forfattere. Bøkene Solens port og Yalo er utgitt på norsk.»