Elguja Khintibidze

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elguja Khintibidze
Født7. juni 1937Rediger på Wikidata (86 år)
Ozurgeti (Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk, Sovjetunionen)
BeskjeftigelseFilolog Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i filologi
Utdannet vedStatsuniversitetet i Tbilisi
NasjonalitetSovjetunionen
Georgia
Medlem avGeorgias nasjonale vitenskapsakademi
ArbeidsstedStatsuniversitetet i Tbilisi
FagfeltFilologi
Doktorgrads-
studenter
Darejan Tvaltvadze

Elguja Khintibidze (født 7.juni 1937) er en georgisk filolog. Khintibidze er professor ved Ivane Javakshivhili Tbilisi Statsuniversitet, akademiker ved det georgiske nasjonale vitenskapsakademi (2012-)[1], medlem i ‘’Société Internationale pour l’Étude de la Philosophie Médiévale’’ – SIEPM[2].

Biografi[rediger | rediger kilde]

Khintibidze tok doktorgrad I filologi ved Tbilisi Statsuniversitet i 1960. Han er leder for institutt for georgisk litteratur ved fakultet for humaniora ved Tbilisi Statsuniversitet; president for den internasjonale assosiasjonen for promotering av georgisk/kartvelske studier (International Association for the Promotion of Georgian/Kartvelian Studies).

Khintibidze jobbet som dekan ved det filologiske fakultetet ved Tbilisi Statsuniversitet (1976-1986), og som assisterende rektor for vitenskapelig forskning ved Tbilisi Statsuniversitet i 1986-1993, Han var leder for avdeling for gammel georgisk litteratur ved Tbilisi Statsuniversitet i 2000-2006, og redaktør for tidsskriftet for litterær forskning (proceedings of Ivane Javakhsvhili Tbilisi statsuniversitet) i 1976-2004, medlem av redaksjonsrådet for tidsskriftet Georgica (1978- d.d.)[3], grunnlegger og redaktør av tidsskriftet “The Kartvelologist” (tidsskrift for georgiske studier) 1993-dd[4].

Khintibidze er grunnlegger og leder av senteret og fondet for kartvelske studier (1992-dd.), grunnlegger av internasjonal sommerskole i kartvelske studier (siden 1955) og grunnlegger og organisator av seks internasjonale symposier i kartvelske studier[5].

Priser[rediger | rediger kilde]

  • Khintibidze har fått tildelt IOM (international order of Honros) for sitt bidrag i det kartvelologiske fagfeltet (Cambridge 1994)
  • Den georgiske fortjenstorden (Tbilisi, 2003)
  • Ivane Javakhivshvili vitenskapsorden (Tbilisi, 1984)
  • Internasjonal fortjenstorden (1989), osv.

Forskningsfelt[rediger | rediger kilde]

Khintibidze forsker middelaldersk georgisk litteratur og georgisk-bysantinske litterære relasjoner. Han har spisskompetanse i Rustvelologi (Rustaveli Studier) og kildestudier.

Innen feltet georgiske-bysantinske litterære relasjoner har Khintibidze utviklet følgende teori:

  • Argumentasjon av synspunkt av forfatterskap av Euthymius the Athonite (Euthimius fra Athos) av Barlaams og Josafats saga[7].
  • Studie av relasjonen mellom georgiske og greske tekster av romanen Barlaams og Josafats saga (1976) og datering av den greske teksten (slutten av 10.århundret).
  • Blant verkene til prof. Khintibidze i feltet kildestudier er hans teori om etymologien til betegnelsene til georgiere av særlig interesse.

Khintibidzes artikler og monografier publiseres i Georgia og i utlandet. Innen feltet kildestudier er det bemerkelsesverdig at

  • i arkivene i Spania oppdaget Khintibidze et brev skrevet av de spanske monarkene Isabelle og Ferdinand som svar på brevet til den georgiske kongen Konstantine den andre datert fra slutten av 15. århundret.
  • Oppdagelse av to ukjente fragmenter av et georgisk manuskript fra 11.århundret på det Britiske museet. En av de fragmentene inneholder autograf av George Hagiogrite (George fra Athos).[8]
  • Oppdagelse av ukjente georgiske bøker og manuskripter på biblioteket i Iviron (Athos).
  • Oppdagelse av greske og latinske oversettelser fra 1200-tallet av en del av livet til Giorgi fra Athos datert fra 1200-tallet.
  • Oppdagelse og gjenpublisering av talen til Alaverdi Khan Undiladze ved hoffet til Shah Abbas fra slutten av 16.århundret, publisert i England i 17.århundret.
  • Oversettelse og publisering av postene om Georgia av en spansk reisende fra begynnelsen av 15.århundret - Rui Gonsalez Klavikho.

Spørsmål koblet til Mannen i tigerskinnet[rediger | rediger kilde]

I sine artikler og monografiene om Mannen i tigersinnet gjør Khintibidze et forsøk på å definere den religiøse, filosofiske og litterære tanken og Rustavelis plass i middelalderens tenkning på grunnlag av en analyse av nøkkelelementene i den kunstneriske strukturen, samt sentrale filosofiske og teologiske begreper i eposet.

Khintibidzes forskning omfatter følgende sfærer: den teologiske, den filosofiske, den etiske og den astrologiske. Han forsker også på de skolastiske begrepene i mannen i tigerskinnet. Den antikke filosofiske strømmen i mannen i tigerskinnet diskuteres av Khintibidze, med særlig vekt på den Aristoteliske definisjonen av sjel som var populær i middelalderen. Relasjonen til vennskap i mannen i tigerskinn til det aristoteliske ennskapsbegrepet, konseptet med det beste midten, Rustaveliansk begrep om den vise i forhold til Platons etiske oppfatningen. Det er funnet spor av Platons teori om perfeksjon i Rustavelis epos.[9][10]

Khintibidze påstår at Rustavelis tenkning ikke bare finner paralleller i utvikling av europeisk litterær tenkning (Troubadourer, Dante, Petrarcha,), men at spor av mannen i tigerskinn er direkte demonstrert i de europeiske litterære verkene . Ifølge Khintibidze, brukes plottet til mannen i tigerskinn av de engelske dramatikerne på 1600-tallet: William Shakespeare, Francis Beaumont og John Fletcher. Sporet av plottet til mannen i tigerskinnet er tydelig i populære skuespill fra 1600-tallet: Cymbeline av Shakespeare, og Philaster og Konge og ikke-konge av Beaumonte og Fletcher. I sine artikler og monografier forklarer Khintibidze hvordan Rustavelis epos må ha nådd de høyeste intellektuelle kretsene i Shakespeares England. Han argumenterer for at det kunne ha skjedd gjennom Alaverdi Khan Undiladze (som var opprinnelig fra Georgia og som holdte høy stilling på hoffet til Shah Abbas), og gjennom samarbeid av georgiske kristne koner til Shah-Abbas med den engelske store intellektuelle delegasjonen[11].[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.tsu.ge/
  2. ^ http://science.org.ge/
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. juni 2016. Besøkt 21. mai 2022. 
  4. ^ http://kartvelologi.tsu.ge/public/en/index/1
  5. ^ https://mes.gov.ge/content.php?id=6761&lang=eng
  6. ^ Georgian-Byzantine Literary Contacts. "Tbilisi University Press", Tbilisi, 1989. 335 p (In Rusiian); Грузинско-Византийские литературные взаимоотношения, "Издательство Тбилиского университета", Тбилиси, 1989. 335 стр.
  7. ^ Georgian-Byzantine Literary Contacts. "Tbilisi University Press", Tbilisi, 1989. 335 p (In Rusiian); Грузинско-Византийские литературные взаимоотношения, "Издательство Тбилиского университета", Тбилиси, 1989. 335 стр.
  8. ^ ''An Example of Georgian-Greek-Latin Literary Relationship in a 13th century Latin Collection'': Христианский востоk, 3(IX), Санкт-Петербург, 2002, рр. 420-431.
  9. ^ ''The World View of Rustaveli's Vepkhistqaosani (The Man in the Panther Skin)'', "Kartvelologi", 2009, 860p.
  10. ^ ''The Man in the Panther-Skin in England in the Age of Shakespeare'', Tbilisi, 2008
  11. ^ ''The Man in the Panther Skin William Shakespeare's Literary Source'', The Kartvelologist", #19, 20
  12. ^ "The Man in the Panther Skin: Cultural Bridge from East to West": Georgia (The Proceedings of International Seminar on "Georgia, Previous Experiences, Future Prospects"), Tehran 2011