Elg Elgesem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elg Elgesem
FødtElg Arnold Elgesem
27. mars 1924Rediger på Wikidata
Sandefjord (Vestfold)
Død26. mai 1981Rediger på Wikidata (57 år)
Oslo (Norge)
BeskjeftigelseJurist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Elg Arnold Elgesem (1924–1981) var en norsk politimann og påtalejurist. Han ble født i Sandefjord og vokste opp i Oslo. Elgesem deltok i den offentlige debatten om blant annet straff og ungdomsnarkomani i 1960- og 1970-årene.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Både hans far, Eyvind A. Elgesem og bestefar, Olaf Elgesem var politimenn. Under krigen 1940–1945 deltok Elg Elgesem i motstandsarbeidet og i Milorg. Han tjenestegjorde også i Tysklandsbrigadene etter krigen. Han var ansatt i oslopolitiet fra 1945 og tok juridikum i 1949 samtidig som han var politikonstabel i Oslo. Etter tjeneste som politifullmektig og dommerfullmektig i Follo og i Lofoten og Vesterålen, ble han politifullmektig ved Oslo politikammer. Etter å ha ledet politiinnsatsen under de såkalte rockeopptøyene i Oslo i 1956 i forbindelse med filmen Blackboard Jungle, analyserte han begivenhetene i skriftserien til Kriminologisk institutt. Han trakk der konklusjonen at Dagbladets fotograf og ikke filmen utløste opptøyene, og mente for øvrig at rockemusikken ville få kort levetid.[1]

Elgesem ble riksadvokatfullmektig for riksadvokat Lauritz Jensen Dorenfeldt i 1965, statsadvokat ved Eidsivating statsadvokatembeter i 1968 og førstestatsadvokat ved samme embete i 1970. Elgesem var i en periode sekretær for Straffelovrådet. Som statsadvokat førte han en rekke av sin tids mest omtalte straffesaker for lagmannsrett og Høyesterett, ofte med den tids fremste forsvarsadvokater, Alf Nordhus og Olav Hestnes, som motparter. Elgesem foreleste i strafferett og straffeprosess ved Politiskolen og Universitetet i Oslo.

Elgesem var sekretær for Nordisk samarbeidsråd for kriminiologi og strafferett i 1960-årene.[2] Han deltok i kriminologisk utredningsarbeid[3] og samarbeidet med den amerikanske kriminologen Donald R. Cressey om en sammenliknende studie av nordamerikansk og norsk politiatferd.[4] Han skrev flere bokkapitler om forbrytelse, straff, og de samfunnsmessige omkostningene av kriminalitet.[5]

1960- og 1970-årene var preget av store og skarpe debatter om den nye ungdomsnarkomanien og om straff som virkemiddel, samtidig som fjernsynets fremvekst revolusjonerte mediebildet. Elg Elgesem var ofte den som målbar påtalemyndighetens syn i mediene. Han hadde tro på straffens preventive virkning, og var pådriver for de nye strenge straffebestemmelsene mot narkotikaforbrytelser.[6][7] I narkotikadebatten tok han også til orde for nødvendigheten av å utvikle hjelpetilbudet til unge misbrukere, og samarbeidet aktivt med utviklerne av dette hjelpetilbudet, blant annet i Sentralrådet for narkotikaproblemer.

Elgesem bevarte en livslang positiv interesse for det politikorpset han kom fra, og redigerte blant annet Kriminalteknisk håndbok, håndbok i politietterforskning som utkom på Teknologisk forlag i 1970.[trenger referanse]

Elg Elgesem er kjent for sin gode replikk både i og utenfor retten. Han hadde en vid bekjentskapskrets som også talte flere kunstnere, blant andre Erik Bye og Gunnar Bull Gundersen og var selv en habil visesanger.[trenger referanse] Blant annet er han kjent for sin tolkning av den svenske poeten Dan Anderssons viser, hvor et av glansnumrene var «Helgdagskväll i timmerkojan».[trenger referanse]

Forfatteren Jens Bjørneboe var svært kritisk til politi og påtalemyndighet. I begynnelsen av 1970-årene ringte han Elgesem og ba om en samtale. Han hadde hørt et rykte fra sine venner om at «det skulle finnes et menneske i påtalemyndigheten». Det førte til et langt, nattlig, fuktig og filosofisk møte i Elgesems hjem.[8] Elgesem var sannsynligvis modell for statsadvokat Sjakal Sjakalum i Jon Michelets roman Orions belte fra 1977, uten at likheten mellom romanfiguren og den virkelige personen var påfallende.[trenger referanse]

Elg Elgesem var gift med Sidsel Elgesem, født Strømme, fra 1952 til 1974. Med henne fikk han sønnene Eyvind (1954), Dag (1957) og Frode (1961). Han giftet seg senere med advokat Turid Skaar og var gift med henne til han døde 57 år gammel, etter noen tids sykdom.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nordisk Tidsskrift for Kiminalvidenskab i 1957, Roar Helgheim, Dag og Tid nr. 11, 12. mars 1998
  2. ^ The British Journal of Criminology , Volume 4, Issue 1, pp. 78 -80, 1963
  3. ^ En sammenlignende beskrivelse av forholdene i Sverige, Norge og Danmark: Rapport til Straffelovrådet, Nils Christie og Elg Elgesem. – Oslo, 1962. – 20 s. Stensil.
  4. ^ Cressey, Donald, R. and Elgesem, Elg; Aspects of Social Control in Welfare States; Scandinavian Studies in Criminology, Volume 2. Ed.: Nils Christie
  5. ^ Det rettslige grunnlaget for politiets myndighetsutøvelse, Elg Elgesem, Juristkontakt nr. 5-1967, Hva koster kriminaliteten? Kriminaliteten som samfunnsøkonomisk problem. Studieselskapet for samfunn og næringsliv. Mimi Lønnum og Elg Elgesem, Elingaard forlag, 1975
  6. ^ Hovedtrekkene i Straffelovrådets innstilling og endringer i de strafferettslige reaksjoner mot drukkenskapsforseelser og alkoholmisbruk; Elg Elgesem, Universitetsbokhandelen, 1966
  7. ^ Slik smugler vi spriten til Norge. Jørgen Tangnes, Dagbladet.no 20. september 2002.
  8. ^ Kilde; Familien