Elektromagnetisk stråling og helse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Elektrosmog eller elektromagnetisk stråling kan deles inn i to typer: ioniserende stråling og ikke-ioniserende stråling, basert på evnen til ett enkelt foton med mer enn 10 eV energi til å ionisere atomer eller bryte kjemiske bindinger.[1] Ekstrem ultrafiolett lys og høyere frekvenser, for eksempel røntgen - eller gammastråler er ioniserende, og disse utgjør sine egne spesielle helsefarer: se stråling og stråling forgiftning.

De vanligste helse- eller miljøfarlige følger av stråling er solbrenthet, noe som fører til mellom 100 000 og 1 million nye tilfeller av hudkreft årlig i USA.[2]

Krav om skadeserstatning fra lave nivåer av ikke-ioniserende stråling (noen ganger beskrevet som "electrosmog") er ikke støttet av vitenskapen.

Helsefarer[rediger | rediger kilde]

Dielektrisk oppvarming fra elektromagnetiske felt kan opprette en biologisk fare. For eksempel, å berøre eller stå rundt en antenne mens en radiosender med stor effekt er i drift, kan føre til brannsår (mekanismen er den samme som blir brukt i en mikrobølgeovn).[3]

Virkninger av frekvens[rediger | rediger kilde]

Advarsel-tegn ved radiosender med høy feltstyrke

Mens de fleste akutte eksponeringer av elektromagnetisk stråling til skadelige nivåer har umiddelbare virkninger som brannskader, helse-plager på grunn av kronisk eller yrkesmessig eksponering kan ikke vise til åpenbare virkninger før etter måneder eller år.[4][2][5]

Ekstremt lav frekvens[rediger | rediger kilde]

Elektriske og magnetiske felt oppstår der elektrisitet er generert eller distribueres i kraftledninger, kabler eller elektriske apparater. Menneskelige helseplager avhenger av feltstyrke, ambiente miljømessige forhold og individuell følsomhet. 7% av frivillige utsatt for elektriske felt med høy effekt i frekvensområder som svært-lav-frekvens har rapportert smertefulle strømninger i kroppen.[6]

International Agency for Research on Cancer (IARC) finner likevel "utilstrekkelig bevis" for å si at dette er kreftfremkallende.[7]

Kortbølge[rediger | rediger kilde]

Kortbølge (1.6 til 30 MHz) diatermi kan brukes som en terapeutisk teknikk for sin analgetiske effekt og dyp muskelavslapping, men har i stor grad blitt erstattet av ultralyd. Temperaturen i musklene kan øke med 4-6 °C, og underhudsfett ved 15 °C. FCC har begrenset antall frekvenser tillatt for medisinsk behandling, og de fleste maskiner i USA bruker 27.12 MHz.[8] Kortbølge diatermi kan brukes i enten kontinuerlig eller pulserende modus. Sistnevnte kom til prominence fordi kontinuerlig modus produsert for mye oppvarming for raskt, noe som gjør pasienter ubehagelig. Teknikken bare varmer opp vevet som er gode elektriske ledere, for eksempel blodkar og muskler. Adipose vev (fett) mottar lite oppvarming ved induksjon felt fordi en elektrisk strøm er faktisk ikke går gjennom vevet.[9]  

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cleveland Jr, Robert F.; Ulcek, Jerry L. (August 1999). Questions and Answers about Biological Effects and Potential Hazards of Radiofrequency Electromagnetic Fields (PDF) (4th utg.). Washington, D.C.: OET (Office of Engineering and Technology) Federal Communications Commission. Besøkt 29. januar 2019. 
  2. ^ a b Cleaver JE, Mitchell DL (2000). «15. Ultraviolet Radiation Carcinogenesis». Holland-Frei Cancer Medicine (5th utg.). Hamilton, Ontario: B.C. Decker. ISBN 1-55009-113-1. Arkivert fra originalen 4. september 2015. Besøkt 31. januar 2011. 
  3. ^ Barnes, Frank S. (red.). Biological and Medical Aspects of Electromagnetic Fields (3 utg.). CRC Press. s. 378. ISBN 978-1420009460. 
  4. ^ Fry, Luther L. (red.). Clinical Practice in Small Incision Cataract Surgery. CRC Press. s. 79. ISBN 0203311825. 
  5. ^ «UV Exposure & Your Health». UV Awareness. Besøkt 10. mars 2014. 
  6. ^ Extremely Low Frequency Fields Environmental Health Criteria Monograph No.238, chapter 5, page 121, WHO
  7. ^ https://www.cancer.org/cancer/cancer-causes/radiation-exposure/extremely-low-frequency-radiation.html
  8. ^ Fishman, Scott (red.). Bonica's Management of Pain. Lippincott Williams & Wilkins. s. 1589. ISBN 978-0781768276. 
  9. ^ Therapeutic Modalities: The Art and the Science. Lippincott Williams & Wilkins. s. 288. ISBN 978-0781757447. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Elektromagnetisk_stråling_og_helse&oldid=22353593»