Elektrokonvertering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Elektrokonvertering er en medisinsk prosedyre for å få hjertet til å slå regelmessig ved arytmier.

Ved elektrokonvertering gis et likestrømsjokk (DC-sjokk) ved hjelp av en defibrillator som bryter takykardiene ved at myokardcellene depolariseres synkront, og derved får sinusknuten eller et fokus for erstatningsrytme igjen mulighet til å gjenoppta styringen av hjerterytmen.

Elektrokonvertering skjer på sykehus og i lett narkose. Anestesilege utfører narkosen og overvåker pasienten under hele prosedyren. Pasienten har da tidligere vært til utredning og undersøkelse før elektrokonverteringen skjer. Pasienten kan dra hjem samme dag som prosedyren er utført.

Konvertering kan også gjøres medikamentelt. Tiden det tar fra atrieflimmer har pågått til den konverteres, kan ha betydning for hvor vellykket konverteringen blir.

Antikoagulasjon ved elektrokonvertering av atrieflimmer og atrieflutter[rediger | rediger kilde]

Det er indikasjon for warfarinbehandling ved planlagt elektrokonvertering av atrieflimmer og atrieflutter hvis arytmien har stått mer enn 48 timer. Internasjonale retningslinjer anbefaler warfarin med PT-INR 2,0–3,0 i minst 3 uker før og minst 4 uker etter elektrokonvertering.[1]

Ved å tilstrebe INR-mål 3,0 (2,5–3,5) før elektrokonvertering reduseres faren for utsatt elektrokonvertering i siste liten på grunn av subterapeutisk INR-verdi. Slike utsettelser reduserer suksess ved elektrokonvertering og øker residivfrekvensen av atrieflimmer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.