Elefantine-papyri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Papyrus til Bagoas, stattholder i Judea, med bønn om gjenoppbygging av et jødisk tempel i Elefantine (407 f.Kr.)

Elefantine-papyri er en rekke forskjellige papyri funnet på den egypriske Niløya Elefantine i nærheten av Assuan. Der var det en militærkoloni med soldater av forskjellig herkomst; greske, fønikiske og und syriske grupper. Ørkenklimaet var gunstig for bevaringen av papyrus. Her fant man dokumenter som spant over en tuse års lan periode, på demotisk, gammelgresk, arameisk, latin og koptisk.

Arameiske papyri[rediger | rediger kilde]

I Elefantine var det allerede i 525 f.Kr. en jødisk koloni, som hadde sitt eget JHWH-tempel med offerkult. Otto Rubensohn fant under sine utgravninger menighetens arkiv.[1] Hugo Ibscher forstod utbrettingen og konserveringen av de fortsatt forseglede dokumentene. De bevarte riksarameiske dokumentne fra kolonien er fra tiden 495–399 f.Kr. og gir informasjon om den jødiske diaspora i den 5. århundre f.Kr. i Perserriket, og dessuten innblitt i Akameniderikets foorvaltning. Her er både private dokumenter som kredittavtaler og ekteskapsdokumenter, men også offisiell korrespondanser met den persiske forvaltning i Susa, med satraper i forskjellige akamenidiske provinser og med prestene ved tempelet i Jerusalem. Men ingen deler av tanakh er blitt funnet i Elefantine.

Papyrienes bakgrunn var ødeleggelsen av JHWH-tempelet i Elefantine. De skyldige, blant dem kommandøren for militærkoloniene, ble funnet og straffet med døden. Likevel fikk ikke menigheten tillatelse til å gjenoppbygge tempelet og gjenoppta offerkulten. Jedoniah og hans medprester i Elefantine skrev derfor til Arsames (stattholder i Egypt), Bagohi (Bagoas, stattholder i Jahud det vil si Judea i Jerusalem, til Jehohanan (yppersteprest i Jerusalem) og til Delajah og Schelemjah (sønnene til Sanballat, stattholder i Samaria). Dokumentene oppviser i språk og stil flere fellestrekk kod de bibelse bøker Esra og Nehemja, noen av personene nevnes er også omtali i disse. Guds navn blir i stedet for ved יהוה i disse dokumentene gjennomgående gjengitt som יהו - her er det vel egentlig ikke en annen talemåte som ligger bak men snarere en avvikende ortografi, ved det at den siste bokstavved kort sluttvokal bortdaller som mater lectionis.[2]

Greske papyri[rediger | rediger kilde]

Ved en utgraving i 1906 fant Otto Rubensohn på to steder beholdere med greske skrifter og dessuten et antall ostraka på forskjellige språk fra ptolemeisk tid. Blant dokumenitene i det første funnet er dokumenter med ekteskapsavtaler, testamenter og arveoppgjør. I det andre funnet vardet greske og demotiske skrifter knyttet til Edfu-tempelet som ble bygget under Ptolemaios III. Skriftene tilhørte en prest ved navn Estphenis, som vel var yppersteprest ved dette tempelet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Emil G. Kraeling, The Brooklyn Museum Aramaic Papyri, 1953, Yale University Press.
  • Bezalel Porten, with J.J. Farber, C.J. Martin, G. Vittman, editors. 1996. The Elephantine Papyri in English: Three Millennia of Cross-Cultural Continuity and Change, (Brill Academic)
  • Bezalel Porten, Archives from Elephantine: The Life of an Ancient Jewish Military Colony, 1968. (Berkeley: University of California Press)
  • Yochanan Muffs (Prolegomenon by Baruch A. Levine), 2003. Studies in the Aramaic Legal Papyri from Elephantine (Brill Academic)
  • A. van Hoonacker, Une Communauté Judéo-Araméenne à Éléphantine, en Égypte aux VIe et Ve siècles av. J.-C., 1915, London, The Schweich Lectures
  • Joseph Mélèze Modrzejewski, The Jews of Egypt, 1995, Jewish Publication Society

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Otto Rubensohn funnrapport: Sachau: Drei aramäische Papyrusurkunden, s. 45-46.
  2. ^ A. Ungnad: Aramäische Papyrus aus Elephantine. d. III-IV, (online).