Eleanor Marx

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eleanor Marx, yngste datter av Karl Marx

Jenny Julia Eleanor Marx (født 16. januar 1855 i London i England, død 31. mars 1898, London) var en britisk oversetter, forfatter og politisk aktivist. Eleanor Marx var yngste datter til Karl Marx.

Hun ble kjent med kvinnebedåreren og marxisten Edward Aveling, som var separert, men ikke formeldt skilt fra sin kone. I 1883 ble de to samboere. Eleanore Marx betraktet forhold som et papirløst ekteskap, mens Aveling så på det som en ubunden avtale og fortsatte med å ha forhold med andre kvinner. De var begge svært opptatt av Henrik Ibsens forfatterskap, og Eleanor oversatte fire av Ibsens samtidsdramaer til engelsk. Under den første Dukkehjem-forestilling i England opptrådte også selv i rollen som Nora.

I 1897 kom Edvard Aveling til å forlate Eleanor Marx, for å etablere relasjoner til en yngre skuespiller. Først da han fikk alvorlige nyreproblemer vendte han tilbake til Eleanor Marx. 31. mars 1898 begikk hun selvmord, bare 43 år gammel[1]. Det skjedde muligens under påvirkning av alle samlivsproblemene.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

Friedrich Engels og Karl Marx med Marx' kone Jenny og døtrene Eleanor og Laura.
  • 1877 – The Chicago Anarchists (sammen med Edward Aveling)
  • 1883 – Marx's Theory of Value
  • 1884 – The Irish Dynamiters
  • 1885 - The Factory Hell (sammen med Edward Aveling). London: Socialist League Office
  • 1886 – The Woman Question (sammen med Edward Aveling). London: Swan Sonnenschein & Co
  • 1888 - Shelley's Socialism: Two Lectures. London: privattrykk
  • 1890 – Speech on the First May Day, Hyde Park
  • 1891 – The Factory Hell, a pamphlet (sammen med Edward Aveling)
  • 1891 - "A doll's house" repaired (sammen med Israel Zangwill). London: "Time", March 1891
  • 1891 – The Working Class Movement in America (sammen med Edward Aveling). London: Swan Sonnenschein & Co
  • Karl Marx: Revolution and Counter - Revolution or Germany in 1848. Edited by Eleanor Marx Aveling. George Allen & Company / Charles Scribners´ sons, London 1896[2]
  • 1896 - The Working Class Movement in England: A Brief Historical Sketch Originally Written for the "Voles lexicon". Redaktør Emmanuel Wurm. London: Twentieth Century Press
  • 1897 – Biographical notes on Karl Marx
  • 1897 – Karl Marx: The Eastern question. A reprint of letters written 1853-1856 dealing with events of the Crimean war. (Utgitt sammen med Edward Aveling). Sonnenschein & Co. Ltd., London
  • 1897 – Die Arbeiterclassen-Bewegung in England. In: Volks-Lexikon. Nachschlagebuch für sämmtliche Wissenzweige mit besonderer Berücksichtigung der Arbeiter-Gesetzgebung, Gesundheitspflege, Handelswissenschaften Sozial-Politik. Hrsg. von Emanuel Wurm. Zweiter Bd. Wörlein & Comp., Nürnberg
  • 1898 - Karl Marx: Value, price, and profit. Addressed to working men. (Redigert sammen med Edward Aveling). London 1898
  • 1899 - Karl Marx: Secret diplomatic history of the eighteenth century. (Redigert sammen med Edward Aveling). London 1899
  • 1899 - Karl Marx: The story of the life of Lord Palmerston. (Redigert sammen med Edward Aveling). London 1899

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

  • 1893 - Edward Bernstein, Ferdinand Lassalle as a Social Reformer. London: Swan Sonnenschein & Co
  • 1886 - Gustave Flaubert, Madame Bovary: Provincial Manners. London: Vizetelly & Co.
  • 1886 - Prosper-Olivier Lissagaray, History of the Commune of 1871. London: Reeves / Turner
  • 1888 - Henrik Ibsen, An Enemy of the People. London: Walter Scott Publishing Co.
  • 1888 - Henrik Ibsen, The Pillars of Society and Other Plays. London: W. Scott
  • 1890 - Henrik Ibsen, The Lady from the Sea. London: Fisher T. Unwin
  • 1890 - Henrik Ibsen, The Wild Duck: A Drama in Five Acts. Boston: W.H. Baker
  • 1895 - George Plechanoff, Anarchism and Socialism. London: Twentieth Century Press

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eleanor Marx, by Fran BrodieWorkers Liberty, 4.desember 2006
  2. ^ Eleanor Marx hatte keinen Zugriff auf die Briefe ihres Vaters. Deshalb wusste sie nicht, dass Friedrich Engels der Verfasser war

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]