Hopp til innhold

Ekrem İmamoğlu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ekrem İmamoğlu
Født4. juni 1970[1]Rediger på Wikidata (54 år)
Cevizli[2]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Borgermester i Istanbul (2019–2019)
  • borgermester i Istanbul (2019–2024)
  • borgermester i Istanbul (2024–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradMastergrad
Utdannet vedİstanbul University School of Business[3]
Universitetet i Istanbul
EktefelleDilek İmamoğlu (1995–)[4]
PartiDet republikanske folkepartiet (2008–)
ANAP (1992–1992)
NasjonalitetTyrkia
Signatur
Ekrem İmamoğlus signatur
Ekrem İmamoğlu på Commons

Ekrem İmamoğlu (født 1970) er en tyrkisk politiker (Det republikanske folkepartiet, CHP) og ble i 2019 to ganger valgt til borgermester i Istanbul. CHP ble grunnlagt av Atatürk og har sekularisme som en av sine seks grunnleggende ideer.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Ekrem İmamoğlu ble født 4. juni 1970 i Trabzon. Familien er forretningsfolk og han har utdanning i økonomi. Han har selv hatt suksess som forretningsmann i byggebransjen. I likhet med Recep Tayyip Erdoğan har han bakgrunn fra Svartehavsregionen og begge er fotballfans og spilte som unge. İmamoğlu arbeidet en periode som administrator for fotballklubben i hjembyen.[5][6]

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Tidlig politisk virke

[rediger | rediger kilde]

Før lokalvalget i mars 2019 var han en relativt ukjent politiker. Han begynte i lokalpolitikken i 2009 og i 2014 ble han ordfører i Beylikdüzü i Istanbul-provinsen. Istanbul er Tyrkias største og viktigste by (med 31 % av Tyrkias BNP). İmamoğlu beskrives som den viktigste utfordrer til Recep Tayyip Erdoğans dominans. Erdoğan begynte selv karrieren som borgermester i Istanbul.[7][8] İmamoğlus klare seier i valget var et stort nederlag for Erdoğan.[9] Istanbul hadde inntil valget i 2019 vært dominert av islamistpartier i 25 år.[8]

Lokalvalg i 2024

[rediger | rediger kilde]

I 2024 stilte han til gjenvalg som borgermester i Istanbul. Hans viktigste motstander i valget er Murat Kurum fra president Recep Tayyip Erdoğan parti AKP. Lokalvalget ansees som en test på Erdoğans popularitet og for Erdoğan var det særlig viktig å sikre en seier i Istanbul.[10][11][12] Ved lokalvalget 31. mars 2024 fikk han mer enn 50 % av stemmene og slo ut kandidaten fra Erdoğans parti. Erdogans parti gjorde det dårlig over hele landet ved dette valget.[13] Imamoğlu omtales etter dette som den viktigste utfordreren til Erdoğan og AKP. Erdogan var selv borgermester i hjembyen Istanbul.[14][15]

Valget i 2019

[rediger | rediger kilde]

Han var borgermester i Istanbul fra 17. april til 6. mai 2019 da valget i mars 2019 (der han vant med en margin på bare 0,2 % eller 13.000 stemmer) ble underkjent av valgkommisjonen. Valgkommisjonen underkjente valget etter press fra landets president Recep Tayyip Erdoğan. Ved nytt valg 23. juni 2019 vant han med 54 % av stemmene mot Binali Yıldırım, AKPs kandidat, som fikk 45 %, dette utgjør en margin på 800.000 stemmer. Valgdeltakelsen var 85 %, mange innbyggere hadde utsatt eller avlyst sommerferien for å kunne delta i valget. CHP har tidligere bare oppnådd rundt 25 % av stemmene.[16][17] Opp mot 3 millioner av stemmene var utenfor partiets vanlige velgerbase.[18]

Han fikk stemmer fra den kurdiske minoriteten der mange var misfornøyd med arrestasjon av kurdiske politikere og fra en del AKP-velgere fra arbeiderklassen som har følt konsekvensene av inflasjon på 20 %.[7] Ved valget i 2019 var CHP i allianse med İYİ-partiet. Halkların Demokratik Partisi (HDP, det demokratiske folkepartiet), et kurdisk-dominert parti på venstresiden, unnlot å stille kandidat og oppfordret til å stemme på İmamoğlu.[19] De tre partiene gjorde felles sak mot Recep Tayyip Erdoğans dominans i tyrkisk politikk.[20] [21]

İmamoğlu viser hjertetegn med hendene fra taket av valgkampbussen juni 2019.

Valgkommisjonens opphevelse av valgresultatet fra mars 2019 ble møtt av brede protester også internasjonalt. Abdullah Gül og Ahmet Davutoğlu, Erdoğans gamle forbundsfeller i AKP, overrasket med å kritisere valgkommisjonens beslutning som en «urett» og i strid med loven.[17]

Ifølge Sidsel Wold vant İmamoğlu mange velgere ved å legge bort kemalistenes vanlige elitistiske og nedlatende holdning overfor andre. Han unngikk også å krangle med Erdoğan og snakket heller om å løse byens problemer. Da Erdoğan forsøkte å fornærme İmamoğlu ved å kalle ham greker, trakk İmamoğlu bare skuldrene. İmamoğlu, som tilhører det sekularistiske CHP, besøkte flere moskeer, respekterte ramadan og sa «respekt for religion er respekt for menneskene som tror på Gud» (kemalistenes parti,som en grunnleggende ide). Religiøse tyrkere kunne tidligere ikke tenke seg å stemme på CHP.[18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Ekrem Imamoglu, Munzinger IBA 00000031747, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.ibb.istanbul[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ arkiveringsdato 13. november 2020, arkiv-URL web.archive.org, cdn.istanbul.edu.tr[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.milliyet.com.tr[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Ekrem Imamoglu». Lex (på dansk). 3. oktober 2024. Besøkt 19. november 2024. 
  6. ^ Michaelson, Ruth (1. april 2024). «Ekrem Imamoğlu, the Istanbul mayor emerging as likely challenger to Erdoğan». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. november 2024. 
  7. ^ a b McKernan, Bethan (23. juni 2019). «Ekrem İmamoğlu: who is Istanbul election winner and how did he do it?». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 24. juni 2019. 
  8. ^ a b McKernan, Bethan (24. juni 2019). «All eyes on Erdoğan after opposition's historic win in Istanbul». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. juni 2019. 
  9. ^ Lund, Kenneth (24. juni 2019). «Tyrkia-ekspert: Her er Erdoğans to muligheter». www.dn.no. Besøkt 25. juni 2019. «– Erdoğan sier selv at Istanbul er nøkkelen til Tyrkia, og jeg kan ikke se for meg at han over tid vil akseptere å leve med at İmamoğlu styrer i reell opposisjon, og særlig ikke at han gjør byen til utstillingsvindu for et politisk alternativ til Erdoğan. (…..), sier Wigen.» 
  10. ^ Michaelson, Ruth; Aldatmaz, Ayça (31. mars 2024). «Istanbul mayoral contest takes centre stage as Turkey votes in local elections». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 31. mars 2024. 
  11. ^ «Turkey: Polls close in Erdogan's 'last election' – DW – 03/31/2024». dw.com (på engelsk). Besøkt 31. mars 2024. 
  12. ^ «All eyes on Istanbul as Turkey goes to local polls in test of Erdogan's popularity». France 24 (på engelsk). 31. mars 2024. Besøkt 31. mars 2024. 
  13. ^ «Turkish local elections: Opposition stuns Erdogan with historic victory» (på engelsk). 31. mars 2024. Besøkt 1. april 2024. 
  14. ^ Michaelson, Ruth (1. april 2024). «Ekrem Imamoğlu, the Istanbul mayor emerging as likely challenger to Erdoğan». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. april 2024. 
  15. ^ NTB; Brækstad, Preben; Storaas, Ingrid Hovda (31. mars 2024). «Erdogan og partiet AKP tapte lokalvalg i Tyrkia: – Et vendepunkt». VG (på norsk). Besøkt 1. april 2024. 
  16. ^ «The opposition’s new star deals Turkey’s president a stinging blow». The Economist. 24. juni 2019. ISSN 0013-0613. Besøkt 24. juni 2019. 
  17. ^ a b A hard AK to follow. The Economist, 8. juni 2019, s27..
  18. ^ a b Wold, Sidsel (31. august 2019). «Han vant Istanbul ved å bruke kjærlighet mot hat». NRK. Besøkt 31. august 2019. 
  19. ^ «How Istanbul's Elections Turned Into a Heavy Defeat for Erdogan». Time (på engelsk). 24. juni 2019. Besøkt 24. juni 2019. «The mayor’s mild-mannered conviction was convincing enough that Islamist Felicity party announced it would field a candidate to prevent its supporters from voting for the religious-nationalist AKP, the nationalist Good Party joined him in a coalition, and the left wing pro-Kurdish Peoples’ Democratic Party (HDP) encouraged its supporters to vote for Imamoglu as a matter of strategy. Results on Monday showed an 84.4% turnout, with Imamoglu winning in traditionally religious neighborhoods such as Fateh as well as among the CHP’s secular bases.» 
  20. ^ Gall, Carlotta (23. juni 2019). «Turkey’s President Suffers Stinging Defeat in Istanbul Election Redo». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 24. juni 2019. «Mr. Imamoglu, 49, was backed by an alliance of opposition parties, united by their rejection of Mr. Erdogan’s increasingly authoritarian grip on Turkey.» 
  21. ^ Specia, Megan (7. mai 2019). «In Istanbul Election Do-Over, Erdogan’s Opponents Unify». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 24. juni 2019. «Early Tuesday, several minor candidates announced that they would withdraw from the race, in an apparent effort to forge a united front and throw their support behind Mr. Imamoglu. That could tip the balance in a race that was decided the first time by a razor-thin margin, less than 0.2 percent of the vote.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ekrem_İmamoğlu&oldid=24806608»