Kemalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mustafa Kemal Atatürk lytter til en borger i Edirne (1930). Under hans presidentskap reiste han ofte i landet.

Kemalismen (tyrkisk: Kemalizm; sjeldnere Atatürkismen, tyrkisk Atatürkçülük) er den etter Mustafa Kemal Atatürk oppkalte ideologi for det nye Tyrkia som ble utropt i 1923.

Den symboliseres av de såkalte seks piler (Altı Ok): De står for folkesuverenitet, laicisme (forstått som skille mellom stat og religion), populisme (forstått som det å tjene hele folkets interesse og ikke spesielle samfunnslag) revolusjon (forstått som en vedvarende reformerende prosess), nasjonalisme (i motsetning til et multietnisk statskonsept med osmansk tilsnitt), og statisme der staten tildels styrer økonomiutviklingen politisk.[1]

Kemalismen ble i 1931 også grunnelementet i partiprogrammet partiet, Cumhuriyet Halk Partisi (CHP). Partiet ble grunnlagt av Atatürk i 1923, og har de siste tiårene vært opposisjon (2017).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bekim Agai (2004). «Islam und Kemalismus in der Türkei | bpb». www.bpb.de (tysk). Bundeszentrale für politische Bildung. Besøkt 12. mars 2017. «Zusammengefasst wird er in den so genannten "sechs Pfeilern" des Kemalismus, die im Mai 1931 in das Parteiprogramm der damaligen Einheitspartei Mustafa Kemal Atatürks, der Republikanischen Volkspartei (CHP), eingeführt wurden. Sie lauten: Nationalismus, Republikanismus, halkçilik[4], Laizismus, Etatismus (im Sinne einer Verantwortlichkeit des Staates für Wirtschaft und Gesellschaft), Reformismus bzw. Revolutionismus (im Sinne einer ständigen Selbsterneuerung).»