Edward E. Swanstrom
| Edward E. Swanstrom | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. mars 1903 New York | ||
| Død | 10. aug. 1985 (82 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1928–), katolsk biskop (1960–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Columbia University Fordham University Columbia University School of Social Work | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Edward Ernest Swanstrom (født 20. mars 1903 i New York City i USA, død 10. august 1985 samme sted) var en katolsk prelat og titularbiskop av Arba som var hjelpebiskop i erkebispedømmet New York.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Edward E. Swanstrom var sønn av innvandrerne Gustave og Mary (neé Cronin) Swanstrom. Faren var svensk, og moren irsk.[1] Han tok bachelorgrad fra Fordham University i 1924. Han tok så katolsk presteutdannelse ved St. John's Seminary i Brooklyn.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet for bispedømmet Brooklyn den 2. juni 1928. Fadre Swanstrom fikk diplom fra New York School of Social Work (som senere ble Columbia University School of Social Work) i 1933 og en doktorgrad fra Fordham i 1938. Hans doktorarbeid var om problemene som plaget Brooklyns waterfrontarbeidere.
Swanstrom var sjelsørger ved St. James Pro-Cathedral i Brooklyn fra 1934 til 1960. Han hadde i tillegg vervet som assisterende direktør for bispedømmets avdeling av Catholic Charities fra 1933 til 1943, assisterende administrerende direktør for Catholic Relief Services (CRS) fra 1943 til 1947, og til slutt eksekutiv direktør for CRS fra 1947 til 1976. Catholic Relief Services, som til å begynne med het Catholic War Services, var opprinnelig ment som de amerikanske biskopers tidsavgrensende innsats for å støtte flyktninger og krigsfanger fra andre verdenskrig, men ble en permanent organisasjon i 1955, som også trådte til med assistanse til ofre for naturkatastrofer som jordskjelv, og ofre for pågående kriger. Men som det opprinnelig hadde vært, hadde CRS et særlig tyngdepunkt på bosetting avflykninger og distribusjon av mat, klær og medisiner til steder der dette trengtes. Senere begynte CRS med prosjekter for å bygge opp om økonomisk utvikling i mange fattige land og områder.
I hans tid i ledelsen av CRS, var hans kontorer i Empire State Building, og akkurat blant de kontorer som ble ødelagt da et B-25 Mitchell bombefly ved et uhell krasjet inni bygningen. Han var ikke der da det skjedde, men hans sekretær var blant de som omkom.
Biskop[rediger | rediger kilde]
I 1960 ble Swanstrom utnevnt til hjelpebiskop i New York av pave Johannes XXIII. Paven bispeviet ham personlig den 28. oktober samme år; medkonsekrerende var kurieerkebiskopen Diego Venini og biskopen av Imola, Benigno Carrara.
Han var i tillegg til hjelpebiskop også pastor for St. Andrew's Church i New York City fra 1965 til 1973 mens han fortsatte som administrerende direktør for Catholic Relief Services.
Med det amerikanske engasjement i Vietnamkrigen begynte CRS med omfattende arbeider i Sørøst-Asia. Biskop Swanstrom og CRS ble krisisert av Catholic Peace Fellowship for å konsentrere innsatsen om Sør-Vietnam. I 1967 nle det hevdet av CPF at CRS' største matdistribusjonsprogram ble brukt av den amerikanske og den sørvietnamesiske regjering som betalingsytelser til sørvietnamesisk militdsog deres familier. Hvis deres påstander var korrekte, sa CPF, så var Catholic Relief Services bare et redskap for den amerikanske regjerings politikk snarere enn en upartisk formidler av tjenester til trengende i Vietnam. Biskop Swanstrom svarte at hjelp til Nord-Vietnam sannsynligvis stred mot amerikansk lov, og at det ikke var noen garantier for at CRS-hjelp ikke ville ble benyttet i militært øyemed. Han foretok en rekke besøk til Vietnam fra 1956 til 1968 for å ha tilsyn med CRS' virke der.
Swanstrom, som var halvt svensk, var spiritual director for Saint Ansgars's League fra 1946 til 1984.
Biskop Swanstrom trakk seg tilbake dom hjelpebiskop den 20. mars 1978 og bodde i New York City til sin død i 1985.
Hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]
I 1953 mottok han det vesttyske Großes Verdienstkreuz. Han bøe også æresdomherre i Kölnerdomen[2]
Han hadde hedersgrader fra Catholic University, Iona College og St. John's University.
Verker[rediger | rediger kilde]
Han forfattet to bøker: «The Waterfront Labor Problem: A Study in Decasualization and Unemployment Insurance» (1938-dissertasjonen), og «Pilgrims of the Night: A Study of Expelled Peoples» (1950).
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Filippo de Angelis (1792-1877) *1826
- Kardinal Amilcare Malagola (1840-1895) *1876
- Kardinal Giovanni Tacci Porcelli (1863-1928) *1895
- Pave Johannes XXIII (1882-1963 *1925
- Biskop Edward E. Swanstrom (1903-1985) *1960[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ St. Ansgar's Bulletin[død lenke], 2020
- ^ Erzbischof und Domkapitel, Domblatt 1960, [1]
- ^ www.catholic-hierarchy.org swan, lest 28. mars 2021