Eduard Pfeiffer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eduard Pfeiffer
Født24. nov. 1835[1]Rediger på Wikidata
Stuttgart
Død13. mai 1921[1]Rediger på Wikidata (85 år)
Stuttgart
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, skribent, bankier Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität Stuttgart
PartiDeutsche Partei
NasjonalitetTyskland
GravlagtPragfriedhof

Eduard Gotthilf Pfeiffer (1835–1921) var en tysk finansmann, kooperatør og politiker (nasjonaliberal). Han var blant grunnleggerne av den tyske samvirkebevegelsen, etter å ha blitt inspirert av engelske forbilder. Han etablerte lokale banker og en rekke handels- og industrivirksomheter. Han tok også inititativ til etablering av sosiale institusjoner og prosjekter, herunder boligbygging, særlig for arbeiderklassen, men også for andre småkårsfolk. Han ble medlem av Württembergs landdag som til da hadde vært stengt for jøder. Han tapte imidlertid i forsøket på å bli innvalgt i Riksdagen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født som det trettende barnet av en bankdirektør ved hoffet, også kalt hoffaktor. Faren var den første jøde som fikk borett i Stuttgart.[2] Pfeiffer gikk i 1857 ut fra Ecole Centrale des Arts et Manufactures i Paris som diplomingeniør i kjemi. Han studerte deretter nasjonaløkonomi og finansvitenskap i Berlin, Heidelberg og Leipzig. Han tok doktograden senest i 1868. På sin dannelsesreise gjennom europeiske land, fikk han erfare den engelske samvirkebevegelsen som gjorde et særlig sterkt inntrykk på ham.[3][4]

Grunnlegger av den tyske samvirkebevegelsen[rediger | rediger kilde]

Han utviklet fra 1863 en teori om samvirkebevegelsen som middel til å løse sosiale spørsmål. Det var med utgangspunkt i denne teorien at han i 1864 deltok i grunnleggelsen av en konsum- og spareforening i Stuttgart, der han inntil 1871 satt i ledelsen og videre til 1875 i styret.[3]

I 1867 grunnla Pfeiffer Verband deutscher Konsumvereine (norsk: Forbundet av tyske konsumentforeninger), og i 1869 den første storinnkjøps- eller grossistforening i Mannheim. Den manglende suksess for grossistforeningen førte til sterk kritikk fra en annen samvirkeorganisasjon, etablert av Hermann Schulze-Delitzsch. I 1872 ble Pfeiffers samvirkeorganisasjon slått sammen med Allgemeine Gennosenschaftsverband (Det alminnelige samvirkeforbundet), og da gikk Pfeiffer også ut av organisasjonen. Han står igjen som en av grunnleggerne av den tyske samvirkebevegelsen.[3]

Sosiale reformer[rediger | rediger kilde]

Pfeiffer gikk i 1864 inn i Stuttgarter Arbeiterbildungsverein (Stuttgarts forening for utdanning av arbeidere), som hadde en nasjonalliberal målsetting. Den skulle arbeide for bedring av arbeiderstandens åndelige tilstand, så vel som dens materielle kår. Pfeiffer støttet foreningen finansielt og på annen måte, livet igjennom.[3]

Han utførte et pionerarbeid i 1865 da han etablerte Büro für Arbeidsnachweis (norsk: Kontoret for arbeidsformidling), en ikke-kommersiell institusjon for formidling av arbeid. I 1866 stiftet han foreningen Verein für das Wohl der arbeitenden Klassen (Norsk: Foreningen til beste for de arbeidende klasser). Gjennom denne etablerte han flere byggeprosjekter, og blant dem Musterkolonie Ostheim (1891–1901 med 1300 leiligheter), Südheim (1901–1904 med 140 leiligheter), Westheim (1902–1904 med 100 leiligheter) og Kolonie Ostenau (1911–1913 med 260 leiligheter).[5][4]

Pfeffer arbeidet for bedrede kår for arbeidere, men også håndverkere, små næringsdrivende og offentlig ansatte. Ett av hans boligprosjekter kalte han Billige Wohnungen für kleine Leute (billige leiligheter for småkårsfolk) og signaliserte dermed at det ikke bare var arbeiderklassen han ønsket å støtte. Han etablerte folkebiblioteker, hjem for enslige, offentlige bad og fra 1910 til 1912 en spebarnsklinikk i Villastrasse i Stuttgart. Han var opptatt av at spebarna skulle få sunn melk, og åpnet en barnehage og en lekeplass.[5][4]

I perioden 1906 til 1909 drev han sammen med det offentlige saneringen av gamlebyen i Stuttgart, og ble for dette belønnet med æresborgerskap i byen. Saneringen innebar at en tidel av bydelen ble revet og erstattet med nye bygninger. Blant disse var Graf Eberhard Bau, et av de største forretningshus i Stuttgart noensinne.[4]

Virksomhet som politiker og finansmann[rediger | rediger kilde]

Pfeiffer var medlem av det nasjonalliberale Fortschrittspartei (Fremskrittspartiet) fra 1863 og etablerte sitt eget parti Deutsche Partei (Det tyske partiet) i 1866. Han var mellom 1868 og 1876 det første jødiske medlem av Württemburg stenderforsamling for Ulm. Inntil da hadde jøder ikke vært valgbare til dette parlamentet.[4]

Som en av de mest aktive nasjonalliberale i Württemberg kjempet han for tysk samling under prøyssisk ledelse. Han ble deleier i partiavisen Schwäbische Volkszeitung I landdagen arbeidet han med nærings- og finanspolitikk, og oppnådde at det offentlige lånte penger i de lokale bankene og ikke fra Rotschild-banken i Frankfurt am Main.[3]

Pfeiffer var avgjørende for etableringen av flere banker, industrivirksomheter og forlag i Württemberg. Han tapte imidlertid valget til en plass i Riksdagen i 1877. Pfeiffer hadde ønsket den Württembergs statsbane overført i nasjonal regi, men det falt ikke i god jord lokalt. Han kom i konflikt med sitt eget parti, og søkte deretter aldri offentlige verv. Pfeiffer ble adlet i 1900 og kunne titulere seg von Pfeiffer, men brukte aldri tittelen.[3]

Stiftelse[rediger | rediger kilde]

Pfeiffer var etter første verdenskrig en av de rikeste menn i Württemberg. I 1917 satte ekteparet Pfeiffer som selv var uten barn, hans formue inn i en stiftelse. Stiftelsen eksisterer fremdeles, og det samme gjelder foreningens hus, i dag Eduard Pfeiffer Haus.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Eduard Pfeiffer». demokratie-geschichte.de (engelsk). Besøkt 21. oktober 2023. 
  3. ^ a b c d e f Hermann, Anne (2001). «Pfeiffer, Eduard - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 21. oktober 2023. 
  4. ^ a b c d e «Eduard Pfeiffer (1835-1921)». www.stadtlexikon-stuttgart.de. Besøkt 22. oktober 2023. 
  5. ^ a b c «Eduard Pfeiffer». demokratie-geschichte.de (engelsk). Besøkt 21. oktober 2023.