E (språk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
E
Kjang e
Brukt i Folkerepublikken Kina Folkerepublikken Kina
Region Guangxi
Antall brukere 9 000 (2008)[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Blandingsspråk
E
Språkkoder
ISO 639-3 eee

Portal: Språk

E (forenklet kinesisk: 诶话; tradisjonell kinesisk: 誒話; pinyin: Ē huà) eller wuse/wusehua (forenklet kinesisk: 五色话; tradisjonell kinesisk: 五色話; pinyin: Wŭsè huà; bokstavelig «farget språk») er et blandingsspråk som er en blanding mellom tai-språk og kinesisk som snakkes primært i det autonome fylket Rongshui i Guangxi i Kina. E inneholder trekk fra både kinesisk og tai-språk, hovedsakelig der kinesiske ord tilpasses grammatikken til tai-språkene. E er et tonespråk med sju toner og inneholder noen sjeldne fonemer: ustemte versjoner av nasale konsonanter og alveolar lateral approksimant.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Es uvanlige korte navn skrevet med pinyin, som også er dets autonym, består av enkeltbokstaven e.[2] Tegnet, som skrives «» i forenklet kinesisk og «» i tradisjonell kinesisk, uttrykker vanligvis bekreftelse.[3] Språkets brukere referer også til språket som kjang e.[2] wusehua er et annet, nedlatende navn på e.[4]

Geografisk utbredelse[rediger | rediger kilde]

I 1992 ble e snakket av rundt 30 000 mennesker,[5] men innen 2008 hadde dette tallet sunket til 9 000.[1] De fleste etalende klassifiseres som zhuanger av den kinesiske regjeringen. Etalere bor primært i Guangxi, mer spesifikt i det autonome fylket Rongshui og tilgrensende områder i Luocheng Mulao. Etnlogoue klassifiserer e som rang 6b (truet).[5] Andre språk etalere bruker er kantonesisk og guiliu-varianten av sørvestmandarin.[5]

Fonologi[rediger | rediger kilde]

Konsonantene og vokalene i e er for det meste de samme som i foreldrespråkene. Det har imidlertid noen uvanlige konsonanter: de ustemte nasale konsonantene [n̥], [ŋ̥] og [m̥], og den ustemte alveolare laterale approksimanten [l̥]. Alle er ustemte varianter av konsonanter som i de fleste andre språk nesten alltid er stemte. E tillater stavingsbærende konsonanter og diftonger.[1]

Konsonanter
Labial Alveolar Alveo-
palatal
Velar Glottal
vanlig sib. vanlig lab.
Nasal m
n
ŋ
ŋ̥
Plosiv vanlig p t t͡s k
aspirert t͡sʰ
Frikativ f s ɕ h
Approksimant l
j w
Vokaler
Fremre Bakre
urundet urundet rundet
Trang i
y
u
Halvtrang e o
Sentral ə
Halvåpen ɛ
Åpen a

I likhet med de fleste andre språk i Sørøst-Asia, inkludert tai-språkene og variantene av kinesisk, er e et tonespråk.[2] Det beskrives at språket har sju toner, der den sjuende varierer allofonisk med lengden på vokalen den tilhører. Med numre fra 1 til 5, der 1 er den laveste og 5 er den høyeste tonen, er konturene til de forskjellige tonene i e som følger.[1]

Tonekonturer
Tone Kontur Tonebokstav
1. 42 ˦˨
2. 231 ˨˧˩
3. 44 ˦
4. 35 ˧˥
5. 24 ˨˦
6. 55 ˥
7. Kort 24 ˨˦
Lang 22 ˨

Grammatikk og ordforråd[rediger | rediger kilde]

E klassifiseres vanligvis som et blandingsspråk som blander tai-kadai-språk og sinotibetanske språk, som begge har utbredelse i Kina og Sørøst-Asia.[4] Noen ikke-kinesiske akademikere regner det imidlertid som et tai-kadai-språk med innflytelse fra kinesisk.[6] Uansett hvordan man klassifiserer det er grammatikken lik den i tai-grenen av tai-kadai-språkene. Mer spesifikt regnes grammatikken som en blanding av grammatikken i zhuang, mulam og kam.[5][2] Språket caolan i Vietnam har mange likhetstrekk med e.[2]

Ordforrådet er imidlertid for det meste kinesisk, basert på guiliu- og tuguai-variantene av pinghua.[5][2] Av de 2 000 vanligste ordene i e har bare 200 tai-kadai-opphav.[7] E arver også elementer av disse kinesiske variantenes fonologi og hvordan sammensatte ord dannes.[1] Es morfologi er primært analytisk, der konsepter som nektingsord uttrykkes med hjelpeord (pat6, m2), og ingen pronominal samsvarsbøyning.[1]

I pronomenene skiller e mellom første, andre og tredje person, mellom entall og flertall; og, i andre person flertall, mellom inklusiv og eksklusiv «vi». E har ikke noen grammatiske kjønn.[1]

Pronomen
Person Entall Flertall
1. ku1 lau2 (inkl.)
kju1 (ekskl.)
2. ŋ2 su1
3. mo5 mo5 kjau1
Tall
Nr. E
1 je:t6
2 soŋ1
ŋ̥i5
3 sam1
4 si4
5 ŋ̥a3
ŋo3
6 l̥ok6
lok7
7 tshat6
8 pe:t6
9 kjəu3
10 tɕəp7
ɕəp7

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g «ABVD: Wusehua (Rongshui)» (engelsk). Austronesian Basic Vocabulary Database. Besøkt 13. mars 2017. 
  2. ^ a b c d e f Jerold A. Edmondson (1992). The language game: papers in memory of Donald C. Laycock (engelsk). Canberra: Australian National University. 
  3. ^ «Unihan data for U+8A92» (engelsk). Unihan Database. Besøkt 13. mars 2017. 
  4. ^ a b International Encyclopedia of Linguistics: AAVE–Esperanto (engelsk). Oxford University Press. 2003. ISBN 978-0-195-16783-2. 
  5. ^ a b c d e «E» (engelsk). Ethnologue. Besøkt 13. mars 2017. 
  6. ^ Christopher Moseley (2012). Atlas of the World's Languages in Danger (engelsk). UNESCO Publishing. ISBN 978-0-956-60524-5. 
  7. ^ Luo Meizhin (2007). 中国的语言 (kinesisk). Commercial Press.