Samsvarsbøyning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Samsvarsbøyning eller kongruens[1] er forholdet mellom bøyde ord, som gjør at de bøyes i samsvar med et andre.[2] Ordet som styrer bøyningsformen, hovedordet, er gjerne et substantiv eller et pronomen, eller et ord fra en annen ordklasse som brukes substantivisk. Bøyningen gjøres, avhengig av hvilke elementer språket har, etter kjønn, tall og kasus.[3]

Det varierer fra et språk til et annet hvor omfattende bruken av samsvarbøyning er. Japansk har nesten ingen samsvarsbøyning,[4] engelsk har svært lite, latin har moderat bruk og ungarsk har omfattende bruk av samsvarbøyning.

norsk, som har lite samsvarsbøyning, brukes det på adjektiver og perfektum partisipp, som bøyes i forhold til substantivet eller frasen de står til.[5] For eksempel «en rød bil», «to røde biler» og «et rødt hus».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «kongruens – grammatikk – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 12. desember 2016. 
  2. ^ «Kapittel 6 Adjektivet - Side 2 av 3 - Riksmålsforbundet». Riksmålsforbundet (nb-NO). Besøkt 12. desember 2016. 
  3. ^ Corbett, Greville G. (8. juni 2006). Agreement (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 9780521807081. 
  4. ^ Corbett, Greville G. (8. juni 2006). Agreement (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 9780521807081. 
  5. ^ «Minigrammatikk, norsk (nynorsk) - ordnett.no». www.ordnett.no. Besøkt 12. desember 2016.