Dykkeflaske

12 liter og 3 liter dykkeflasker i stål

En dykkeflaske er en beholder for å transportere eller lagre pustegass under høyt trykk til bruk for dykkerer. Den gir dykkeren pustegass gjennom en pusteventil. Man finner typisk dykkeflasker med arbeidstrykk fra 186 til 300 bar og innvendig volum fra 0,4 liter til 18 liter.

Dykkere bruker også gassflasker over vann til lagring av pustegass, ofte flasker med innvendig volum på 50 liter eller mer, og til oksygen i førstehjepsutstyr. Gassflasker er selvsagt også brukt på mange områder utenom dykking.

Deler

15 liter med 232 bars klo flaskekran.

12 liter med 232 bars DIN flaskekran.

En dykkeflaske består av flere deler:

• Trykkbeholder
• Flaskekran med eller uten reservesjalter
• Tetning mellom trykkbeholder og flaskekran, O-ring eller gjengeteip

Trykkbeholder

Dette er selve beholderen, formet som en flaske, som holder på den komprimerte pustegassen. Denne er vanligvis laget av stål, aluminium eller et fiberarmert komposittmateriale med innerliner i termoplast, aluminium eller stål. Aluminium har mindre egenvekt enn stål og derfor vil aluminiumsflasker ofte få positiv oppdrift på slutten av et dykk når mengden pustegass på flasken minker. I varmere strøk, eller når det trengs mange flasker, som stageflasker i teknisk dykking, blir ofte aluminium foretrukket. I kaldere strøk der dykkeren ofte bruker tørrdrakt med mye oppdrift er stålflasker, som ikke får positiv oppdrift på slutten av dykket, mest vanlig. Flasker i fiberarmert komposittmateriale har veldig lav egenvekt og vil derfor ha mye oppdrift i vann. Dette betyr at dykkere som bruker slike flasker må kompensere for denne oppdriften med mer bly. Slike flasker er ikke så mye brukt blant vanlige sportsdykkere, men en del innen militær dykking. Disse flaskene er perfekte til bærbart trykkluftapparat på grunn av den lave vekten og derfor mye brukt til røykdykking.

Flaskekran

Regulator med DIN og Yoke-sylinder-tilkobling.

Yoke-flasken i henhold til ISO 12209-3 i snitt.

DIN-flasken i henhold til ISO 12209-2 i snitt.

De fleste flaskekraner til bruk på dykkeflasker er laget av forkrommet messing. Kranen har som hensikt å kontrollere gasstrømmen ut og inn av trykkbeholderen. Den fungerer også som tilkoblingspunkt mellom trykkbeholderen og pusteventilen til dykkeren, eller mellom trykkbeholderen og et fyllesystem. Det finnes mange forskjellige typer av flaskekraner. Den mest vanlige er en enkel av/på kran (K-kran) som åpner eller stenger for gassen. Det finnes også Y-kraner som gir mulighet for å koble to pusteventiler til en flaske. Før manometeret ble vanlig for å holde kontroll på mengden gjenstående pustegass, var det vanlig med J-kraner. Disse har en fjærbelastet mekanisme som gjør at når trykket på flasken minker begynner den å stenge for gassen. Dykkeren får da et varsel om at det begynner å minke på gassen og må trekke i reservesjalteren for å få tilgang til de siste 30-50 bar. I enkelte land er det krav om at flaskekranen skal inneholde en sprengskive. Denne fungerer som en sikring som skal ryke før trykkbeholderen ryker.

Det finnes to hovedtyper av tilkopling mellom flaskekran og pusteventil.

• Klokobling eller yoke. Pusteventilen blir festet med en bøyle rundt flaskekranen. Maksimalt trykk er 232 bar.
• DIN-kobling. Pusteventilen skrus inn i flaskekranen. 5 gjenger for 232 bars kraner og 7 gjenger for 300 bars kraner.

Kraner med DIN-kopling har G5/8" gjenger for tilkopling av pusteventilen. Gjengepartiet som blir skrudd ned i trykkbeholderen er vanligvis M25X2, M18X1,5, R3/4" eller E17 (småkoniske gjenger). Den nye europeiske standarden EN144-3:2003 innfører en ny type flaskekran med M26X2 gjenger mot pusteventilen og M25x2 mot trykkbeholderen. Denne skal brukes for pustegass med høyere oksygeninnhold enn vanlig luft, det vil si 22%–100%.

Tetning

For å skape en tett forsegling mellom trykkbeholderen og flaskekranen blir det brukt o-ring dersom flaskekranen har sylindriske gjenger. Dersom flaskekranen har koniske gjenger blir det brukt gjengeteip.

Bruk av dykkeflasker

Dykkere kan ha med seg en eller flere flasker alt etter hvilket dykk som skal gjennomføres. Til vanlig sportsdykking er det mest vanlig med en enkelt flaske med volum mellom 8 og 15 liter. Ved mer avansert dykking, som dypdykking, vrakdykking eller grottedykking er det vanlig med flere flasker.

De enkelte flaskene kan ha forskjellig bruksområder:

• hovedflaske – flasken som inneholde pustegassen som blir brukt under mesteparten av dykket.
• bail out – separat reserveflaske til bruk i en nødsituasjon
• ponybottle – liten bail out flaske.
• stageflaske – flaske med ekstra pustegass til bruk under dykket eller dekompresjonsstopp på vei til overflaten igjen.
• vestflaske – liten flaske med gass til å fylle i vesten.
• draktgassflaske – liten flaske med gass til å fylle i tørrdrakten for de som har separat system for dette.

Dykkere som driver med teknisk dykking har ofte med seg forskjellige pustegasser i separate flasker for de forskjellige delene av dykket:

• reisegass – flaske med den pustegassen som blir brukt under nedstigningen.
• bunngass – flaske med den pustegassen som blir brukt på den dypeste delen av dykket.
• dekogass – flaske med pustegass til bruk på dekompresjonsstoppene under oppstigningen.

Konfigurasjon av dykkeflasker

Dykkere kan kombinere flasker og pusteventiler på flere måter for å få med seg ekstra pustegass på lange dykk, eller for å unngå tom-for-luft situasjoner dersom den primære pustegasskilden skulle svikte.

Åpne systemer

For dykkere som dykker med åpne systemer er det flere måter å kombinere flasker og pusteventiler:

• Singelflaske: består av en stor dykkeflaske, volum 8-15 liter, med en pusteventil (som består av ett førstetrinn og som oftest to andretrinn). Dette er den vanligste konfigurasjonen for vanlig sportsdykking. Det er et enkelt og rimelig system, men det har ingen backup dersom førstetrinnet eller flaskekranen skulle svikte. Dykkeren vil da være i en situasjon uten tilgang på pustegass. Alle organisasjoner som utdanner dykkere lærer vekk et system der meddykkeren skal assistere i en slik situasjon. Ved dypere dykking, dykking under tak eller dekompresjonsdykking er det ikke anbefalt med en slik konfigurasjon.
• Singelflaske pluss ponybottle: består av en stor dykkeflaske pluss en uavhengig liten dykkeflaske, ponybottle, hver med egen pusteventil. Volum på den store flasken er typisk 8-15 liter, mens volum på den små typisk er 1,5-3 liter. Dykkeren har da to uavhengige systemer, men det er et tyngre system som også er dyrere i innkjøp og vedlikehold. Det finnes også enda mindre håndholdte flasker med volum rundt 0,5 liter med pusteventilen koblet direkte til flasken. Disse kan brukes istednefor en ponybottle, men mengden pustegass er svært begrenset.
• Dobbeltsett med uavhengige flasker: består av to uavhengige flasker med hver sin pusteventil. Flaskene har typisk et volum på 4-15 liter. Dette er et tyngre og dyrere system å kjøpe og vedlikeholde. Med et slikt system har dykkeren to uavhengige systemer, men må bytte mellom pusteventilene i løpet av dykket for å beholde en tilstrekkelig reserve i hver av flaskene.
• Dobbeltsett med manifold og en pusteventil: består av to flasker som er koblet sammen med en manifold. En av flaskene er tilkoblet en pusteventil. Med et slikt system har dykkeren ingen ekstra sikkerhet som to separate systemer vil gi, bare dobbelt så mye pustegass.
• Dobbeltsett med manifold og to pusteventiler: består av to flasker som er koblet sammen med en manifold eller isolator manifold som kan isolere de to flaskene fra hverandre dersom den er stengt. Begge flaskene har en pusteventil tilkoblet. Når isolatoren er åpen har man tilgang til all pustegassen fra begge ventilene. I en nødsituasjon kan man stenge ned den ene pusteventilen eller isolatoren og fortsatt ha tilgang på all eller halvparten av pustegassen. Denne konfigurasjonen er ofte brukt i teknisk dykking.
• Stage flasker: er enkle flasker med en pusteventil tilkoblet. Blir brukt innen teknisk dykking for å bringe med seg ekstra bunngass, reisegass eller dekogass.