Dyden driver dank
| Dyden driver dank | |||
|---|---|---|---|
| orig. Daarskab, Dyd og Driverter | |||
 Greta Nissen | |||
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Stumfilm Langfilm | ||
| Sjanger | Komedie | ||
| Utgivelsesår | 1923 | ||
| Prod.land | Danmark | ||
| Språk | Stum (Danske mellomtitler) | ||
| Aldersgrense | A (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Lau Lauritzen sr. | ||
| Manusforfatter | A.V. Olsen | ||
| Sjeffotograf | Hugo J. Fischer Carlo Bentsen | ||
| Foran kamera | |||
| Hovedrolle(r) | Carl Schenstrøm Harald Madsen | ||
| Prod.selskap | A/S Dansk Film Industri Palladium | ||
| Premiere | 24. september 1923 (Danmark) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Dyden driver dank (dansk tittel: Daarskab, Dyd og Driverter) er en dansk stumfilmkomedie fra 1923 i regi av Lau Lauritzen sr. Manuset ble skrevet av A.V. Olsen. I hovedrollene ser vi Carl Schenstrøm og Harald Madsen som Telegrafstolpen og tilhengeren. Dette var debutfilmen til den norskfødte skuespilleren Greta Ruszt-Nissen, som senere i 1920-årene ble kjent i USA under navnet Greta Nissen.[1]
Dyden driver dank ble i 1935 gjenutgitt i en lydfilmversjon. Holger-Madsen stod for ettersynkroniseringen.[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Den danske regissøren Lau Lauritzen sr. var i Norge under en filminnspilling og overvar en opptreden med Ruszt-Nissen på Casino i Kristiania. Den grasiøse danserinnen gjorde et sterkt inntrykk på ham. Lauritzen sr. innbød henne til Danmark for å spille i hans nye film, Dyden driver dank. Niels Petter Solberg skriver i boka Norske filmdivaer i Hollywood at regissøren ble enda mer grepet av den unge norske kvinnen da han fikk se hvordan filmkameraet fanget inn hennes vakre bevegelser og mimikk.[2]
Handling[rediger | rediger kilde]
Det er sommer. Telegrafstolpen og Tilhengeren flykter vekk fra storbyens solglødende steinørken og ut til landlige omgivelser. Gjennom deres medfødte freidighet og et hjemmekonstruert fotoapparat håper de å kunne tjene penger til livets opphold. Det går imidlertid ikke så godt for dem. Folk kan nok være villige til å bli fotografert, men ikke til å betale på forskudd. En dag går det galt når Telegrafstolpen havner i klørne på en sint slakter og kameraet blir ødelagt.[1]
Rolleliste[rediger | rediger kilde]
- Carl Schenström - Telegrafstolpen, omreisende fotograf
- Harald Madsen - Tilhengeren, omreisende fotograf
- Stina Borg - Mor Hulda
- Greta Ruszt-Nissen - Greta
- Gorm Schmidt - Erik
- Victor Montell - Poul
- Viggo Wiehe - Greven
- Svend Melsing - Grevens sønn
Mottakelse[rediger | rediger kilde]
Aftenpostens anmelder skrev dette om Dyden driver dank:
Grethe Ruszt-Nissens oppgave i filmen er å være en søt og naturlig ung pike. Dette falt henne selvfølgelig meget lett å illudere. Hun gikk omkring i seks uker og var søt og naturlig og smilte et blygt ungpikesmil. En eneste gang hadde forfatteren laget et tilløp til sjelelig dramatikk, og da gråt hun sine glycerintårer nesten like godt som Betty Nansen.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Daarskab, Dyd og Driverter». Filmdatabasen. Det Danske Filminstitut. Besøkt 28. juli 2016.
- ^ a b Solberg, Niels Petter (2002). Engstad, Brita Møystad, red. Norske filmdivaer i Hollywood. Oslo: Det Norske Samlaget. s. 13, 17. ISBN 82-521-6110-3.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Dyden driver dank på Internet Movie Database
- (no) Dyden driver dank hos Filmfront
- (sv) Dyden driver dank i Svensk Filmdatabas
- (da) Dyden driver dank i Danmark Nationale Filminstitut
