Hopp til innhold

Dvergmallefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dvergmallefamilien
Nomenklatur
Ictaluridae
Gill, 1861
Populærnavn
dvergmallefamilien
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenMaller
Økologi
Antall arter: 51
Habitat: limnisk
Utbredelse: Nord- og Mellom-Amerika
Inndelt i

Dvergmallefamilien er en familie maller som hører hjemme i Nord-Amerika.

De har åtte skjeggtråder på hodet: to på snuten, to på overkjeven og fire på underkjeven. Huden har ikke skjell. Første stråle i rygg- og brystfinnene er som regel omdannet til en pigg. Mellom rygg- og halefinnen er det en fettfinne. Den største arten er blåmalle (Ictalurus furcatus) som kan bli 50 kg tung og 160 cm lang. Pylodictis olivaris blir nesten like lang, 155 cm.

Det opprinnelige utbredelsesområdet er i Nord-Amerika, fra Canada til Guatemala. De er de eneste mallene i dette området, hvis en ser bort fra de marine korsmallene. Arter i dvergmallefamilien er blitt satt ut i nye områder over hele verden. Den vanligste arten i Europa er dvergmalle (Ameiurus nebulosus), som også finnes i Asker i Norge. To andre arter som har etablert seg i Europa, er svartmalle (Ameiurus melas) og kanalmalle (Ictalurus punctatus).

Dvergmallene er nattaktive rovfisker som jakter langs bunnen i ferskvann. Tre slekter (Prietella, Trogloglanis og Satan) har tilpasset seg et liv i underjordiske vannforekomster og mangler øyne og pigment i huden.

I Nord-Amerika er disse fiskene populære mat- og sportsfisker, og catfishes er en viktig del av kulturen i Sørstatene.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]