Duccio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Duccio
Vite de più eccellenti pittori scultori ed architetti (1767) (14781159891).jpg
Født1255[1][2][3][4]
Siena
Død1319[1][2][5][4]
Siena[6]
Beskjeftigelse Kunstmaler
Nasjonalitet Italia

«Madonna Rucellai» (1285). Galleria degli Uffizi, Firenze.

Duccio di Buoninsegna (født omkring 1255 i Siena, Italia; død 1319 i Siena) var en italiensk maler, virksom i Siena.

Duccio var en av de fremste italienske tolkerne av den bysantinske tradisjonen og også en av de første kunstnerne som regnes til renessansen.[trenger referanse] Hans tidlige verk fra omkring 1270 særpreges av den bysantinske bakgrunnen i gull, og hans senere inneholder de første tegnene på naturalismen som kom til å utmerke ungrenessansen.

«Madonna Rucellai»[rediger | rediger kilde]

Dette maleriet ble opprinnelig bestilt av Compagnia dei Laudesi i 1285 for høyalteret i Santa Maria Novella i Firenze og betraktes som en av tidens største og mektigste altertavler. Med kjærlighet til detaljene gestaltet Duccio stoffer og rom. Kroppsformene som skimtes gjennom klærne og de buede linjene i jomfru Marias glorie tyder på at Duccio studerte gotiske skulpturer. Påvirkningen fra Cimabue er også tydelig.

Verk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • «Madonna Rucellai» (1285)
  • «Madonna med tre fransiskanere» (1295)
  • «Maestà» (1308)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b AGORHA, 9. okt. 2017, Duccio di Buoninsegna, 130764
  3. ^ Kunstindeks Danmark, 9. okt. 2017, Duccio di Buoninsegna, 2052
  4. ^ a b RKDartists, 9. okt. 2017, Duccio di Buoninsegna, 24510
  5. ^ National Library of Australia, 9. okt. 2017, Duccio, 1091249
  6. ^ Union List of Artist Names, 2. nov. 2017, 500029165, 25. okt. 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


kunstDenne kunst- og personrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den. Biografien er i overkant tynn. Vurder gjerne om Simone Martini, Ambrogio Lorenzetti og Sienaskolen bør omtales og lenkes.