Dubbing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

██ Dubbing av filmer for barn, ellers bare teksting

██ Blandede områder: Land som noen ganger dubber og noen ganger tekster.

██ Voice-over: Land som bruker det orginale lydsporet med en eller flere stemmeskuespillere.

██ Dubbing: Land som dubber både filmer og tv-serier.

Muster (rot-blaue Balken).png Land som noen ganger produserer egene dubbinger, men bruker dubbede versjoner fra andre land som har språk som likner. (Belgia og Slovakia)

Dubbing (dub på engelsk) er å spille inn en ny versjon av lydsporet til en film eller en tv-serie på et annet språk enn det originale. I Norge er dubbing mest brukt på tegne- og animasjonsfilmer, særlig ettersom de er rettet mot barn. I andre sammenhenger er undertekster blitt mest vanlig.

Andre betydninger av dubbing[rediger | rediger kilde]

Dubbing kan også bety et materiale fluebindere legger inn i kroppen på flua for å få denne mer livaktig eller for å flyte bedre.

Dub er også en moderne musikkstil (som kommer fra reggae1960-tallet) der man tar prøver av et lydspor og forvrenger dette for å oppnå en effekt. Denne effekten kan være gjerne en spesielt dyp bassklang eller at vokalistens stemme gjengis én eller to oktaver lavere enn i virkeligheten. Bruk av trommer og bass er også fremtredende i denne musikkstilen.

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Fordelen med dubbing er at seeren slipper å se ned på teksten, og dermed kan konsentrere seg om hva som skjer i bildet. Dette er kanskje viktigst for mindre barn, som leser sakte eller ikke kan lese i det hele tatt.

Ulempen er at det verbale som originalskuespillerne bidrar med, kan delvis gå tapt i oversettelsen. Forholdet til dette varierer imidlertid sterkt fra land til land. I land som Frankrike og Tyskland er innbyggerne vant til at utenlandske filmer er dubbet, og synes dette er helt naturlig. Her legges det ofte mye arbeid i dubbingen for at den skal bli så nær opp til originalen som mulig. Likevel mener mange[hvem?] med god nok språkkunnskap til å sammenligne, at det som dubbes generelt sett er en dårligere versjon enn originalversjonen.

En kommersiell ulempe er at dubbing kan forsinke premieren på filmen med flere måneder i forhold til premieredatoen i opprinnelseslandet. Dette har gjort at endel filmer først dubbes når de kommer på tv, mens de vises i tekstet versjon på kino.

Dubbing og engelskkunnskaper[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Bruk av dubbing er ofte brukt som en forklaringsfaktor på at engelskkunnskapene er lavere i Sentral-Europa, enn i for eksempel de skandinaviske landene der dubbing er mye mindre utbredt. Dermed kan den høye andelen av udubbede filmer og tv-serier på norsk fjernsyn, være en medvirkende årsak til at de fleste nordmenn i dag har relativt god kjennskap til engelsk.