Dronninghavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dronninghavn i 1860-årene
Dronninghavn i 1860-årene

Dronninghavn var en lystgård, også kalt byløkke, på Bygdøy i Oslo, som lå ved Frognerkilen nær Oscarshall. Eiendommen var på over 200 mål og omfattet en herskapelig hovedbygning med sidefløyer og portnerstuer samt parkanlegg. Hovedbygningen stod opprinnelig på Henningslyst, var Bygdøys første private landsted og hadde tidligere tilhørt Karl III Johan. Dronninghavn ble fra slutten av 1800-tallet dels solgt til det som ble Norsk Folkemuseum og dels utparsellert til villabebyggelse. Hovedbygningen ble revet i 1910; den lå omtrent der parkeringsplassen foran Norsk Folkemuseum slutter og villabebyggelsen begynner i dag, og de store trærne på parkeringsplassen er en rest fra parkanlegget.

Historie[rediger | rediger kilde]

Industrimannen Benjamin Wegner eide Dronninghavn og døde der i 1864

Dronninghavn var utskilt fra Bygdøy kongsgård (tidligere kalt Ladegaardsøens Hovedgaard). Dronninghavn lå rett ved Oscarshall med Bygdø Kongsgård som nærmeste nabo i nord. Per 1866 omfattet den over 200 mål jord og var dermed Bygdøys største eiendom etter kongsgården.[1] I 1898 ble 50 mål av eiendommen solgt til det som ble starten på Norsk Folkemuseum, og i de følgende årene ble også resten av eiendommen dels solgt til folkemuseet og dels utparsellert til villabebyggelse.

Den herskapelige hovedbygningen fra slutten av 1700-tallet var flyttet fra lystgården Henningslyst rundt 1840, og ble revet i 1910. Bygningen var, med sin tidligere plassering på Henningslyst, Bygdøys første private landsted, med eiere som general Henning Hesselberg, Paul Olsen Thrane og kong Karl III Johan. Foran bygningen på Dronninghavn var det en allé og portnerstuer. Bygningen hadde to sidefløyer til hovedbygningen. Eierne bodde for det meste i Christiania og brukte landstedet om sommeren. I tillegg til tjenestefolk som eierne hadde med seg var det gartner fast ansatt ved løkken.[2]

Løkken Dronninghavn har gitt navn til Dronninghavnveien.

Eiere[rediger | rediger kilde]

  • Kaptein Busch
  • Kammerherre Carl Siegvardt Lous
  • ?–1855 Baker J.C. Lund
  • 1855–1864: Generalkonsul og trelasthandler Benjamin Wegner (tidligere eier av Frogner Hovedgård)
  • 1864–1866 Henriette Wegner, forriges enke
  • 1866–? Bankadministrator J.P. Olsen

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]