Dronninghavn

Dronninghavn var en lystgård, også kalt byløkke, på Bygdøy i Oslo, som lå ut mot Frognerkilen. Eiendommen var hovedbølet i den større eiendommen Ingstadløkken, Bygdøys største eiendom etter kongsgården, som i 1830-årene ble delt i to. Dronninghavn var nærmeste nabo til kongefamiliens lysteiendom Oscarshall. Dronninghavn var per 1876 på 227 mål^[1] og omfattet en herskapelig hovedbygning med sidefløyer og portnerstuer samt parkanlegg. Hovedbygningen stod opprinnelig på Henningslyst, var Bygdøys første private landsted og hadde tidligere tilhørt Karl III Johan. Dronninghavn ble fra slutten av 1800-tallet dels solgt til det som ble Norsk Folkemuseum og dels utparsellert til villabebyggelse. Hovedbygningen ble revet i 1910; den lå omtrent der parkeringsplassen foran Norsk Folkemuseum slutter og villabebyggelsen begynner i dag, og de store trærne på parkeringsplassen er en rest fra parkanlegget.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det senere Dronninghavn var frem til 1790-årene en del av Bygdøy kongsgård (tidligere kalt Ladegaardsøens Hovedgaard). Rådmann Christopher Ingstad fikk i 1793/94 skjøte på en stor del av Bygdøy som ble skilt ut fra kongsgården, og som ble kjent som Ingstadløkken. Ingstadløkken omfattet blant annet det som senere ble Christiansro eller Benneches løkke (239 mål innmark og 115 mål uthavn og skog), Grande (100 mål), Strømsborg (145 mål), Huk (31 mål), Fredriksborg og en rekke gamle landstedsløkker ut til Lille Herbern.

I 1833 ble Ingstadløkken delt i to og solgt på auksjon; hovedbølet, den nordre halvparten av Ingstadløkken, ble solgt til kaptein Busch og ble deretter kjent som Dronninghavn. Kaptein Busch kjøpte i 1837 den herskapelige hovedbygningen på Henningslyst, Bygdøys eldste lystgård, og flyttet den til Dronninghavn, som dermed ble den mest herskapelige gården på Bygdøy. Eiendommen ble solgt til kammerherre Lous i 1840 og deretter til baker Lund i 1851. I 1855 ble eiendommen kjøpt av trelasthandler, generalkonsul og medeier i Hafslund hovedgård Benjamin Wegner, tidligere eier av Frogner Hovedgård og direktør og medeier i Blaafarveværket. Hans enke solgte eiendommen til bankadministrator Joh. P. Olsen i 1866.

Dronninghavn grenset direkte til kongefamiliens lysteiendom Oscarshall og lå også like ved Bygdø Kongsgård. Per 1866 omfattet den over 200 mål jord og var dermed Bygdøys største eiendom etter kongsgården;^[2] eiendommen var mer presist oppgitt å være på 227 mål per 1876.^[1] I 1898 ble 50 mål av eiendommen solgt til det som ble starten på Norsk Folkemuseum, og i de følgende årene ble også resten av eiendommen dels solgt til folkemuseet og dels utparsellert til villabebyggelse.

Hovedbygningen ble revet i 1910. Bygningen var, med sin tidligere plassering på Henningslyst, Bygdøys første private landsted, med eiere som general Henning Hesselberg, Paul Olsen Thrane og kong Karl III Johan. Foran bygningen på Dronninghavn var det en allé og portnerstuer. Bygningen hadde to sidefløyer til hovedbygningen. Eierne bodde for det meste i Christiania og brukte landstedet om sommeren. I tillegg til tjenestefolk som eierne hadde med seg var det gartner fast ansatt ved løkken.^[3]

Løkken Dronninghavn har gitt navn til Dronninghavnveien.

Eiere[rediger | rediger kilde]

Middelalderen–1793/94 Kongen
1793/94–1833 Christopher Ingstad
1833–1840 Kaptein Busch
1840–1851 Kammerherre Carl Siegvardt Lous
1851–1855 Baker J.C. Lund
1855–1864: Generalkonsul og trelasthandler Benjamin Wegner (tidligere eier av Frogner Hovedgård)
1864–1866 Henriette Wegner, forriges enke
1866–? Bankadministrator J.P. Olsen