Drapet på Jakob von Metzler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Drapet på Jakob von Metzler var en drapssak i Tyskland i 2002 der den elleve år gamle bankiersønnen Jakob von Metzler (født 17. april 1991, død 27. september 2002 i Frankfurt am Main) ble drept av jusstudenten Magnus Gäfgen (født 11. april 1975 i Frankfurt am Main).

Saken fikk stor medieoppmerksomhet i Tyskland og utenlands. Gäfgen ble arrestert etter kort tid og året etter dømt til livsvarig fengsel for kidnapping og overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Han har siden 2003 sonet sin dom i Schwalmstadt fengsel (Justizvollzugsanstalt Schwalmstadt). Under etterforskningen hadde politiet truet Gäfgen med tortur, noe som bidro til oppmerksomheten om saken.

Gäfgen tok juridisk eksamen i fengselet og har i årene etter dommen ført flere rettssaker mot tyske myndigheter med påstander om at han led overlast i politiets varetekt og ikke fikk ivaretatt rettighetene sine, herunder en sak han anla mot Tyskland ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som har vært mye diskutert i faglige debatter knyttet til tortur og nødrett.[1] Han utga en bok om sin egen sak i 2005 og saken hans har også blitt filmatisert flere ganger. Det er også laget flere dokumentarer om saken, bl.a. i serien Die großen Kriminalfälle, og en episode i TV-serien Tatort bygde på saken. I 2015 ble det kjent at Magnus Gäfgen hadde endret navn til Thomas David Lukas Olsen, inspirert av filmene om Olsenbanden.[2][3]

Magnus Gäfgen[rediger | rediger kilde]

Magnus Gäfgen vokste opp i Frankfurt, der faren var bygningsingeniør og moren lærer. Som ungdom var han aktiv i en katolsk menighet. Han avla Abitur i 1995. Som militærnekter avtjente han siviltjeneste i alderspleien. I 1996 begynte han å studere jus ved universitetet i Frankfurt. Som student begynte Gäfgen å omgås en god del yngre venner fra Frankfurts overklassemiljø, og gav seg ut for å være en rik advokat. Han gav den 15–16 år gamle kjæresten dyre gaver. Dette finansierte han ved å bruke opp arven sin. Da pengene var slutt så han seg om etter nye måter å finansiere forbruket på, og bestemte seg for å kidnappe sønnen i en rik familie for å presse foreldrene for penger.[4]

Drapet på Jakob von Metzler[rediger | rediger kilde]

Gjennom kjæresten hadde han møtt den 11 år gamle bankiersønnen Jakob von Metzler noen få ganger, og den 27. september 2002 lokket han ham med hjem mens Metzler var på vei hjem fra skole i bydelen Frankfurt-Sachsenhausen. I leiligheten myrdet han Metzler. Senere gjemte han liket i nærheten av den østhessiske byen Birstein. Samtidig skrev han et brev til foreldrene og krevde en million euro.

Arrestasjon og torturtrussel[rediger | rediger kilde]

Etter overleveringen av løsepengene ble han overvåket av politiet. Da han etter noen timer ennå ikke hadde oppsøkt offeret, men begitt seg til et reisebyrå for å bestille en ferie, ble han arrestert. Etter at Gäfgen under forhøret fortsatte utpressingen og nektet å oppgi hvor offeret befant seg, samtidig som han angav uskyldige bekjente som medskyldige, bestemte Frankfurts visepolitipresident Wolfgang Daschner at Gäfgen skulle trues med tortur for å tvinge ham til å gi livreddende opplysninger om offerets oppholdssted. Politiet visste da ikke at Metzler allerede var død. Polititjenestemannen som var ansvarlig for avhøret fortalte Gäfgen at torturen ville bli utført av en lege på en måte som påførte store smerter, men som ikke etterlot spor. Gäfgen fortalte da hvor han hadde gjemt liket. Bruken av torturtrusselen førte likevel til en bred offentlig debatt i Tyskland om bruken av tortur[5] og fikk også et rettslig etterspill i form av den såkalte Daschner-saken der Daschner og en annen polititjenestemann til slutt fikk en advarsel.[6] Tortursaken har også vært mye diskutert i faglige sammenhenger.[7]

Dom[rediger | rediger kilde]

Gäfgen ble i 2003 dømt for overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter til livsvarig fengsel. At drapet skjedde under særdeles skjerpende omstendigheter (i tysk rett kalt besondere Schwere der Schuld) innebærer at han ikke kan løslates på prøve etter 15 år. Den gjennomsnittlige soningstiden for fanger med slike dommer er 20 år, men Gäfgen kan i prinsippet holdes i fengsel betydelig lenger. Hans anke ved Bundesgerichtshof og forfatningsklage ved Bundesverfassungsgericht ble avvist.

Gäfgen soner straffen i det nordhessiske fengselet Justizvollzugsanstalt Schwalmstadt.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

I juni 2005 anla Gäfgen sak mot Tyskland ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Gäfgen mener at hans forsvarsstrategi ble forhindret og at tyske myndigheter nektet ham menneskerettighetene hans.[8][9]

Han avla den første juridiske statseksamen i fengsel, som første person noensinne. I 2005 offentliggjorde han boken Allein mit Gott – Der Weg zurück, som han betegnet som «Versuch der Auseinandersetzung, des Verstehens und des Bewältigens» (forsøk på å forholde seg til det, å forstå og å bearbeide det).

I desember 2005 anla Gäfgen sak mot delstaten Hessen og krevde erstatning på grunn av trusselen om tortur, som han mener har gitt ham skader. Han fikk 3000 euro i erstatning, men ønsket 10 000 euro.[10][11][12][13]

I 2006 fikk Gäfgens planer om å etablere en såkalt Magnus Gäfgen-stiftelse bred medieomtale. Stiftelsen skulle hjelpe barn som ble ofre for kriminalitet. Domstolen i Koblenz avviste registreringen fordi den krenket «anstandsfølelsen og gode seder».[14]

I september 2006 meldte Gäfgen insolvens. Dette er vanlig for langtidsdømte, siden de da kan bli skyldfrie etter noen år.

Gäfgen/Olsen har blitt kritisert for å gjennom en årrekke fremstille seg selv som offer.[15]

I 2015 ble det kjent at han hadde endret navn til Olsen, inspirert av filmene om Olsenbanden.

I 2017 søkte han om prøveløslatelse.[16] I 2018 bestemte myndighetene at Gäfgen fortsatt er farlig og prøveløslatelse ble avslått.[17] Statsadvokaten mente Olsen må sone ti år til i fengsel, dvs. samlet rundt 25 år. Olsen på sin side sendte en klage på de psykiatrisk sakkyndige og anklaget dem for å være forutinntatt overfor ham.[18]

Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]

Saken har blitt filmatisert flere ganger. Allerede i 2005 var en episode i TV-serien Tatort løst basert på saken. ARD sendte i 2006 filmen Eine Frage des Gewissens basert på Gäfgen-saken mens ZDF samme år sendte en filmatisering i serien Kommissarin Lucas. Gäfgen førte rettssak også mot den ene TV-filmen. Det er også laget flere dokumentarer, bl.a. dokumentaren Der Mordfall Jakob von Metzler: Ein Verbrechen und seine Folgen som ble sendt av ZDF i 2007[19] og en episode i serien Die großen Kriminalfälle som ble sendt av ARD i 2008. I 2012 kom også den halvdokumentariske spillefilmen Der Fall Jakob von Metzler med Thomas Allmayer i rollen som Gäfgen.[20]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Patrick Gau: Die rechtswidrige Beweiserhebung nach § 136 a StPO als Verfahrenshindernis. Berlin: Tenea, 2006. ISBN 3-86504-175-2
  • Adrienne Lochte: Sie werden dich nicht finden. Der Fall Jakob von Metzler. Droemer/Knaur 2004, ISBN 3-426-27345-4
  • Magnus Gäfgen: Allein mit Gott – Der Weg zurück. Bendorf: Atlantic-Millenium-Press, 2005. ISBN 3-00-017114-2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gäfgen v. Germany: threat of torture to save a life?
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. juli 2015. Besøkt 25. september 2015. 
  3. ^ Kindsmörder Magnus Gäfgen benennt sich um (Focus)
  4. ^ Robert Blecker: The Death of Punishment: Searching for Justice among the Worst of the Worst, s. 239 (St. Martin's Press, 2013)
  5. ^ Kidnapping Has Germans Debating Police Torture (The New York Times)
  6. ^ Policeman guilty of terrorising kidnapper
  7. ^ Jan Philipp Reemtsma: Folter im Rechtsstaat? Hamburger Edition HIS, Hamburg 2005, ISBN 3-936096-55-4
  8. ^ Menneskerettigheter i sort og hvitt (omtale av Gäfgen-saken i Den europeiske menneskerettsdomstolen)
  9. ^ Gäfgen v. Germany
  10. ^ Grathwohl, Daphne (3. august 2011). «Convicted child murderer sues police for damages». Deutsche Welle. Besøkt 3. august 2011. 
  11. ^ Connor, Richard (4. august 2011). «Child murderer wins damages over police torture threat». Deutsche Welle. Besøkt 4. august 2011. 
  12. ^ «Child murderer awarded damages for police threat». The Local. 4. august 2011. Arkivert fra originalen 14. september 2011. Besøkt 4. august 2011. 
  13. ^ Tysk barnemorder får erstatning etter torturtrusler under politiavhør (TV2)
  14. ^ Gäfgen-Stiftung: „Gegen die guten Sitten“. Frankfurter Allgemeine Zeitung
  15. ^ Der Mörder, der sich zum Opfer stilisiert (Die Welt)
  16. ^ Täter will auf Bewährung entlassen werden (Der Spiegel)
  17. ^ Gutachten erstelltKindermörder Magnus Gäfgen weiter gefährlich (Focus)
  18. ^ Kindermörder stellt Befangenheitsantrag gegen psychiatrischen Gutachter
  19. ^ Der Mordfall Jakob von Metzler: Ein Verbrechen und seine Folgen
  20. ^ Spielfilm über den Fall Metzler (Der Spiegel)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Drapet_på_Jakob_von_Metzler&oldid=23288882»