Drøvtyggere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Drøvtygger)
Hopp til navigering Hopp til søk
Drøvtyggere
Snøgeit (okser)
Snøgeit (okser)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ruminantia
Scopoli, 1777
Norsk(e) navn: drøvtyggere
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Klovdyr
Antall arter: 200
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:

Drøvtyggere er en pattedyrgruppe som består av planteetere med en kompleks fordøyelse som skjer i 4 adskilte mager, som kalles vomma, nettmage, bladmage og [løypemage]]. [1]

Drøvtyggerne er planteetere som har et kosthold som inneholder lite proteiner og fett. De livnærer seg av ulike typer planter og sopp, der størsteparten av næringsverdien finnes i celleveggene. Pattedyrene mangler imidlertid de enzymene som naturlig bryter ned disse celleveggene, som blant annet består av cellulose og lignin. Heldigvis kan mange mikroorganismer syntetisere cellulytiske enzymer, slik at dyra kan nyttegjøre seg næringen. For å klare dette, har drøvtyggerne en magesekk som er delt i fire kamre. Det første av disse kamrene er vommen, der næringsgrunnlaget gjennomgår en gjæringsprosess. Andre kammer er nettmagen og det tredje bladmagen. Disse kamrene fungere nærmest som et filter, som tillater væske, mikroorganismer og fermenterbare matpartikler å passere til det fjerde kammeret, løpen, som altså er den egentlige magen hos drøvtyggere. Større partikler filtreres vekk og føres tilbake til vommen, der de gjennomgår en ny gjæringsprosess. For å komplettere fermenteringsprosessen gulper drøvtyggere regelmessig opp maten og tygger den på nytt (tygger drøv).

Like etter fødsel lever drøvtyggere kun av melk fra mora. Derfor er drøvtyggeres formager små og lite utviklet, mens den egentlige magen, løpen, er forholdsvis stor og ferdig utviklet ved fødselen. Melken som drikkes vil føres fra spiserøret og direkte til løpen via bollerenna. I løpen vil næringen og antistoffer fra mora tas raskt opp i blodet til ungen. Etter det første måltidet, vil ungen til mange arter finne en skjermet plass å legge seg og trykke i opptil et døgn, før den igjen finner mora til et nytt måltid. Etter noen dager vil ungen begynne å spise plantevekster. Da vil bollerenna åpne seg og formagene utvikle seg slik at ungen blir en egentlig drøvtygger. Hos storfe tar denne prosessen ca 2 uker. [2]

I Norge har drøvtyggerne, storfe, geit og sau, vært de mest vanlige husdyra. Siden 2000-tallet har også alpakka og lama kommet til. I tillegg er hjortedyra, elg, rein, hjort og rådyr drøvtyggere som lever naturlig her.

Kladogram[rediger | rediger kilde]

   Artiodactyla   

 Tylopoda


   Artiofabula   

 Suina    


   Cetruminantia   

 Ruminantia


   Whippomorpha   

 Hippopotamidae



 Cetacea







Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.