Dorgon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fyrst Dorgon

Dorgon (kinesisk: 多爾袞, pinyin: Duō'ěrgǔn, mandsjuisk: Dorgon.png = «grevling»; født 17. november 1612 i Yenden i Mandsjuria – nå Xinbin i provinsen Liaoning i Kina, død 31. desember 1650) var en mandsjuisk prins og makthaver.

Han var sønn av Nurhaci og fru Abahai, og onkelen til den første av Qing-dynastiets keisere, Fu Lin. Han regjerte så å si uinnskrenket i hans sted mens denne var mindreårig. Han var ved siden av Nurhaci en av de viktigste veiberedere for Qing-dynastiet. Det var han som i 1644 kommanderte den mandsjuhæren som erobret Beijing.

Det var Dorgon som i 1645 utferdiget det ediktet som tvang alle hankinesere å rake av seg håret på pannen og bære hårpisk i nakken.

Han døde brått under en jakt i Kharahotun (Chengde i provinsen Hebei).

Dorgon ble etter sin død gitt keisertittel – den eneste gangen dette skjedde under Qing-dynastiet. Han fikk tittelen «Maode Xiuyuan Guangyie Dinggong Anmin Lizheng Cheng Jingyi Huangdi» (懋德修遠廣業定功安民立政誠敬義皇帝). Selv Shunzhi-keiseren bøyde seg dypt tre ganger foran hans kiste.