Dorgon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dorgon
Dorgon, the Prince Rui (17th century).jpg
Født17. nov. 1612[1]Rediger på Wikidata
Hetu Ala CityRediger på Wikidata
Død31. des. 1650[1]Rediger på Wikidata (38 år)
ChengdeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Ektefelle Empress Jingxiaoyi, Princess Uisun, ボルジギト氏 (ホーゲの側室、のちドルゴンの側室), Enkekeiserinne XiaozhuangRediger på Wikidata
Far Nurhaci[2]Rediger på Wikidata
Mor Lady AbahaiRediger på Wikidata
Søsken
23 oppføringer
Princess Donggo, Princess Nunje, Mangguji, Princess Mukushen, fifth daughter of Nurhaci, sixth daughter of Nurhaci, seventh daughter of Nurhaci, Songgutu, Huang Taiji[3], Ajige, Abatai, Daišan, Laimbu, Abai, Tanggūdai, Manggūltai, Tabai, Babutai, Degelei, Babuhai, Fiyanggū, Cuyen, DodoRediger på Wikidata
Nasjonalitet Qing-dynastietRediger på Wikidata

Dorgon (kinesisk: 多爾袞, pinyin: Duō'ěrgǔn, mandsjuisk: Dorgon.png = «grevling»; født 17. november 1612 i Yenden i Mandsjuria – nå Xinbin i provinsen Liaoning i Kina, død 31. desember 1650 i Chengde) var en mandsjuisk prins og makthaver.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Dorgon var sønn av Nurhaci og en av hans koner, Hsiao-lieh (også skrevet Xiao-lie eller Xiaoliewu, som fikk tittelen keiserinne av Dorgon rett før han døde),[4] og onkelen til den første av Qing-dynastiets keisere, Fu Lin.[5]

Regent[rediger | rediger kilde]

Dorgon ble regent i 1643 og ble raskt en mektig mann. Etter å ha avslørt angivelige kupplaner fra Hooge mot hans regenskap den 6. mai samme år, ble Hooge fratatt sin fyrstetitler og hans medsammensvorne henrettet.[6] Dorgon skiftet raskt ut Hooges støttespillere (for det meste fra de gule banner) med sine egne folk, og fikk på den måte tetytere kontroll med ytterligere to bannere.[7] I tidlig juni 1644 hadde han fast kontroll.[8] Han regjerte så å si uinnskrenket i Shunzhi-keiseren sted mens denne var mindreårig. Han var ved siden av Nurhaci en av de viktigste veiberedere for Qing-dynastiet. Det var han som i 1644 kommanderte den mandsjuhæren som erobret Beijing.

Det var Dorgon som i 1645 utferdiget det ediktet som tvang alle hankinesere å rake av seg håret på pannen og bære hårpisk i nakken.[9] Straffen det ble truet med for å la være, var henrettelse. Helt til Qing-dynastiets undergang på tidlig 1900-tall holdt denne bestemmelsen.

Han døde brått under en jakt i Kharahotun (Chengde i provinsen Hebei).

Dorgon ble etter sin død gitt keisertittel – den eneste gangen dette skjedde under Qing-dynastiet. Han fikk tittelen «Maode Xiuyuan Guangyie Dinggong Anmin Lizheng Cheng Jingyi Huangdi» (懋德修遠廣業定功安民立政誠敬義皇帝). Selv Shunzhi-keiseren bøyde seg dypt tre ganger foran hans kiste.[trenger referanse]

Noen måneder etter at Dorgon døde ble han fordømt av Qing-dynastiet og anklaget for diverse forbrytelser, men ble rehabilitert 130 år senere av keiser Qianglong.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dorgon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 25, kapittel 2[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Search for Modern China, First Edition, side(r) 32, kapittel 2[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Thackeray, Frank W.; Findling, John E. (31. mai 2012). Events That Formed the Modern World (engelsk). ABC-CLIO. ISBN 9781598849011. 
  5. ^ Magill, Frank N. (13. september 2013). The 17th and 18th Centuries: Dictionary of World Biography (engelsk). Routledge. ISBN 9781135924140. 
  6. ^ Wakeman 1985, s. 300, note 231.
  7. ^ Dennerline 2002, s. 79.
  8. ^ Roth Li 2002, s. 71.
  9. ^ Miller, H. (24. juli 2013). State versus Gentry in Early Qing Dynasty China, 1644-1699 (engelsk). Springer. ISBN 9781137334060. 
  10. ^ Weizheng, Zhu (23. april 2015). Rereading Modern Chinese History (engelsk). BRILL. ISBN 9789004293311.