Huang Taiji

Huang Taiji
Født	ᡥᠣᠩ ᡨᠠᡳᠵᡳ; 28. nov. 1592; Hetu Ala City
Død	21. sep. 1643 (50 år); Mandsjuria
Beskjeftigelse	Politiker
Embete	Keiser av Kina (1636–1643); khan (1626–1636) ;
Ektefelle	7 oppføringer Xiaoduanwen; Enkekeiserinne Xiaozhuang; Harjol; Namuzhong; Consort Yanqinggong Shu; Consort Yuan, of the Niohoru clan; Consort Ji, of the Ula Nara clan (–1623)
Far	Nurhaci
Mor	Xiaocigao
Søsken	23 oppføringer Princess Donggo; Princess Nunje; Mangguji; Princess Mukushen; fifth daughter of Nurhaci; sixth daughter of Nurhaci; seventh daughter of Nurhaci; Songgutu; Dorgon; Ajige; Abatai; Daišan; Laimbu; abai; Tanggūdai; Manggūltai; Tabai; Babutai; Degelei; Babuhai; Fiyanggū; Cuyen; Dodo
Barn	24 oppføringer Hooge; Loge; Lobohoi; Yebušu; Šose; Gose; Qangxu; Shunzhi-keiseren; Toose; Bombogor; State Princess Aukhan; State Princess Wenzhuang; State Princess Jingduan; State Princess Yongmu; State Princess Shuhui; sixth daughter of Huang Taiji; State Princess Shuzhe; State Princess Yong'an; ninth daughter of Huang Taiji; tenth daughter of Huang Taiji; State Princess Duanshun; twelfth daughter of Huang Taiji; thirteenth daughter of Huang Taiji; Princess of the second rank Kechun
Nasjonalitet	Qing-dynastiet; Det senere Jin
Gravlagt	Zhaolingmausoleet (Qing)
	Huang Taiji på Commons

Huang Taiji (født 28. november 1592, død 21. september 1643) (kinesisk: 愛新覺羅皇太極; Aixin-Jueluo Huáng Tàijí; mandsjuisk: Aisin-Gioro Hung Taiji), også kjent som Qing Tàizōng, var den andre keiseren (eller khanen) over Det senere Jin-dynastiet som han navnga Qing («ren») i 1636. Han skiftet også navnet på folket sitt, fra jursjen til mandsju, som tidligere hadde blitt forent av Nurhaci som ble den første keiseren over det nye dynastiet.

Liv og virke

Bakgrunn

Huang Taiji var Nurhacis åttende sønn, og etterfulgte ham som keiser. Nurhaci tok strengt tatt ikke i bruk tittelen keiser om seg selb,og således kunne det forsvares å kalle Hong Taiji den første Qing-keiser (slik noen historikere gjør), men ettersom Nurhaci ble gitt keisertittelen posthumt, er det alminnelig å kalle Hong Taiji den annen Qing-keiser.

Keiser

Han la grunnlaget for mandsjuenes invasjon av Ming-dynastiet i Kina, selv om han døde før erobringen var fullført. Huang Taiji blir regnet som en av de dyktigere keiserne av Kina, men enkelte historikere tror Huang har blitt undervurdert som keiser fordi han var en mandsju.

Hong Taiji kom i konflikt med den mongolske nominalhersker Ligdan Khan, fordi flere av «hans» stammegrupper gikk over til ham. Under årene 1632–1634 ble Ligdan Khan og hans chaqarer fordrevet, slik at Hong Taiji også etterpå hadde flere mongoler i ryggen. I 1635 endret Hong Taiji offisielt jursjenernavnet til mandsju.

I 1641/42 var Ming så svekket av bondeopprørene anført av Li Zicheng (李自成, 1606–1645) og Zhang Xianzhong (1606–1647), at mandsjuene klarte å trenge langt inn i det indre Kina, helt til Shandong, og erobret 94 byer og vant 39 slag. Kinesere som for eksempel Hong Chengchou (洪承畴, 1593–1665) gikk over til dem og hjalp til med å organisere deres stat.

Da Hong Taiji døde i 1643, overtok hans brødre Dorgon og Dsirgalang regjeringsledelsen på vegne av den seksårige keiser Fulin (Shunzhi, 1643–1661, Hong Taijis niende sønn) og fortsatte målbevisst hans politikk. Den 13. mai 1644 satte Dorgons hær seg i bevegelse mot Beijing, og erobret byen senere samme år.

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Abahai, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Abahai, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 36^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 23, kapittel 2^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Search for Modern China, side(r) 32, kapittel 2^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 84^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 25, kapittel 2^{[Hentet fra Wikidata]}
^ China Biographical Database^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Wolfram Eberhard: Geschichte Chinas: von den Anfängen bis zur Gegenwart. Stuttgart 1971, ISBN 3-520-41303-5.
Jacques Gernet: Die chinesische Welt. Frankfurt 1997, ISBN 3-518-38005-2.
Gisela Gottschalk: Chinas große Kaiser. Herrsching 1985, ISBN 3-88199-229-4.
Jonathan D. Spence: Chinas Weg in die Moderne. München 2001, ISBN 3-446-16284-4.

Forgjenger Nurhaci	Keiser av Kina (Qing-dynastiet) 1644-1912 1626–1643	Etterfølger Shunzhi-keiseren

[hash-902a8f2fc5528bbc3c2abd700843b34edefbbe9d-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Abahai, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Abahai, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-013db1d59c2951ac3b91e1ed668ef6edd092b80e-2] Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 36^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e8788df995ae5fd88a69ba00825bdec687810dfa-3] The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 23, kapittel 2^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4356e2aa45328c5fce70576dd1bfd187b19bf9f7-4] The Search for Modern China, side(r) 32, kapittel 2^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-169839b297d4d233d2b298c6d5dfec419e48f31a-5] Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 84^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5fa3fe780590d1cc7f4c8135cef582e75df0481d-6] The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 25, kapittel 2^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-67ccb650dc9574a092b3fb131993dc2d92ac8bf4-7] China Biographical Database^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]