Don Cherry

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Don Cherry spiller pikkolo-trompet i 1987, likens som ved Moldejazz samme året.

Don Cherry (født 18. november 1936 i Oklahoma City, død 19. oktober 1995 i Málaga) var en amerikansk jazzmusiker (trompet, kornett), i Norge kjent fra flere besøk.

Don Cherry fikk sitt gjennombrudd mot slutten av 1950-tallet da han og Ornette Coleman spilte frijazz og ga ut albumet The shape of jazz to come i 1959. De to var sist sammen ved Moldejazz 1987 da Coleman kalte prosjektet Prime Time og Cherry brukte pikkolo-trompet.[1] Etter å i 1967 ha flyttet til Sverige i protest mot Richard Nixon dro Cherry første gang til Moldejazz 1968 med New York Total Music, som var Karlhanns Berger vibrafon, Kent Carter bass og Jacques Thollot trommer. Den norske fjernsynsmannen Svein Erik Børja fra NRK, de var der med elektronkameraer, fikk ros av Don Cherry for «sensitivitet og artistisk sans».[2] Den norske bassist Arild Andersen var i Cherrys delvis svenske Ethernal Rhythm Orchestra ved Berlin Jazz Days 9. november 1968, konsertopptakene ble til platen Eternal Rhythm (MPS, 1969). Han var så ved Sandvika kino den 9. oktober 1969 i sekstett med Karin Krog sang, Sidsel Paasche munnharpe, Arild Andersen bass, Terje Rypdal gitar og Jan Garbarek saksofon. Ifølge Garbarek var Cherry «...en sort amerikaner som gikk i indianske klær og spilte indisk og tyrkisk musikk. Vi spilte world music lenge før begrepet eksisterte«.[3]

Han var med trio ved Kongsberg Jazzfestival 1971. Med sitt The Organic Music Theatre gjestet Cherry jubileums-festene til Club 7 den 27. september 1973 og 24. oktober 1978, inniblant de to, var han igjen ved Kongsberg Jazzfestival 1975 med Billy Higgins, Frank Low og Arild Andersen bass. Både ved Moldejazz 1979 og 1982 brakte han bandet Old and New Dreams Band, med Dewey Redman tenorsaksofon, Charlie Haden bass og Ed Blackwell trommer, mens han og Blackwell ved Moldejazz 1984 spilte med det norske Tamma, hvori spilte Finn Sletten, Erik Balke, Per Jørgensen, Jon Balke, Sveinung Hovensjø. Ved Kongsberg Jazzfestival 1986 måtte Cherry trekke en tann og Blackwell innlegges for nyreproblemer.[4] Med Bobo Stenson var Cherry på Musikkflekken den 29. november 1991. Han spilte lommetrompet ved Vossajazz 1993, i kvartett med Bob Stewart tuba, Hamid Drake tromme, og Carlos Ward saksofon.

Cherry døde av leversvikt. Gjennom sitt ekteskap med svenske Maylen Bergström hadde han de svenskfødte stedøtre Neneh Cherry (1964-) og Titiyo (1967), begge popstjerner, og hans to sønner er låtskriveren Eagle-Eye Cherry (1971-) og jazzpianist David Ornette Cherry.[5] Det var faren som skrev tittellåten til Eagle-Eye Cherrys skive Desireless, utgitt 1998.

Utgivelser (utdrag)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Knut Borge. «En eksplosjon i lyd», VG, 22.7.1987.
  2. ^ 1968: I en tynn tråd. Moldejazz.
  3. ^ Borghild Maaland og Nils Bjåland. «Jubileumsjazz med Garbarek», VG, 11.7.1990.
  4. ^ «Festivalens ulykkesfugler», VG, 5.7.1986.
  5. ^ David Ornette Cherry.