Dombjelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dombjeller er runde, hule bjeller med innlagt metallbit, som særlig har blitt brukt på seletøy for hester. Bildet viser en percheron, en stor trekkhestrase opprinnelig fra Frankrike, i Málaga på solkysten sør i Spania. Hesten er pynta med blomster og dombjeller.

Dombjelle er ei kuleforma, hul bjelle av metall med en dempa, matt klang, en lyd som blir særlig karakteristisk når det er flere bjeller sammen.[1] Bjella er mer eller mindre rund, smidd sammen av to halvdeler eller bøyd til av ett stykke, med hull eller spalter og ei innlagt, løs kule eller en kort metallbit som klirrer når en rister. Dombjeller har blitt brukt på seletøy til trekkdyr som hester med slede, men også okser. Kubjeller er kjent fra jernalderen, seler med dombjeller fra Romerriket.[trenger referanse] Bjelletypen er også kjent fra rytmeinstrumenter og annet.

Ordet «dombjelle» henger sammen med «dum» i betydninga «avdempa og dump».[2]

Dombjeller vinterstid[rediger | rediger kilde]

«På kanefart i vinterland» ca. 1910

Bjeller på hest var tidligere et viktig varslingssystem for trafikk på mørke og glatte vinterveier.[3] I Norge var derfor hestbjeller etter gammel skikk påbudt i vinterhalvåret fra 14. oktober til 14. april.[4]

Bjellekranser med flere dombjeller ble særlig brukt til staskjøring med slede, for eksempel ved kirkegang[5] eller kanefart med fakler ved festlige og høytidelige anledninger. Klokkespill for hesteseler med åpne, klokkeforma bjeller istedenfor dombjellekuler, blir kalt sangverk.[3]

Dombjeller som rytmeinstrument[rediger | rediger kilde]

Tilsvarende små, klirrende bjeller brukes også som rytmeinstrumenter, og som pynt på festdrakter.

Kvinner og barn i indisk kulturområde kan bære dombjeller festa til bånd rundt anklene eller livet, og bruk av ankelbjeller er sentralt i flere tradisjonelle, indiske danser.[trenger referanse]

Også utøvere av morris dance, en engelsk folkedans utvikla fra den pantomimiske kampdansen moresca på 1400-tallet, kan feste dombjeller til beina, føttene, hendene eller hodet for å framheve musikken og rytmen.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Bjelle, lita klokke med knebel (kolv), eller hul metallkule med metallbit
  • Rangle, leketøy som består av ei stang med ei hul kule med ei mindre kule inni, som lager lyd når en rister på den
  • Kubjelle, bjelle på lederkua i flokken som gir lydsignal til gjeterne hvor den befinner seg
  • Bjelleklang (sang), populær, amerikansk julesang opprinnelig fra 1850-tallet
  • Håndklokke
  • Kampanologi

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]